God morgen kjære lesere.

Du så fin 17. mai feiring vi hadde i går, selv om vi ikke kjørte det programmet vi pleier.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Datteren hadde spurt om vi ville feire nasjonaldagen i  Oslo der hun bor.
Bryte opp 17. mai feiringen slik jeg “alltid” har feiret den, Ikke se speidertoget som vekker Hønefoss mellom klokka 7 og 8, (det har jeg vel strengt tatt ikke sett på mange år). Ikke treffe storfamilien utenfor Fengselet ved 10-tiden for å stå der og se barnetoget og vinke til familiemedlemmer som går i toget og eller spiller i korps. Ikke stikke en kjapp tur ut til Min bardomsdal for å se borgertoget der, for så og stresse tilbake til Hønefoss for å få med seg russetoget for så å avslutte dagen sammen med storfamilien på min side av slekta,
17 mai er en viktig dag for meg, og det er viktig med tradisjoner på en slik dag.

Gamle  Gubben  Grå  er født og oppvokst  i Oslo.  Etter at han flyttet sammen  med meg har vi bare vært i Oslo en 17. mai. Det var i 1994. Da arbeidet han på en restaurant i Oslo og var ukependler. Ville jeg ha noen timer sammen med han på nasjonaldagen måtte Datteren og jeg reise til Oslo.
Vi så barnetoget på Karl Johan den gang før det var lunsj hos svigerforeldrene mine i Ullevål Haveby før Gamle Gubben Grå dro på jobb og Datteren og jeg dro tilbake til Ringerike for å feire resten av dagen sammen med min familie.
Mamma hadde fødselsdag på 17. mai. Storfamilien på min side av slekta har alltid vært samlet til bursdagsfeiring etter at alle var ferdig med tog og korps. Det å samles har vi fortsatt med også etter at Mamma døde.

Gamle Gubben Grå lyste opp da jeg for en ukes tid siden sa at Datteren lurte på om vi kom innover til Oslo på 17. mai.  17. mai programmet for Oslo ble studert nøye. Det samme ble ruta for barnetoget (Det kunne jo tenkes at noe var endret etter at Gamle Gubben Grå gikk i det toget sist i 1976). Vi fant ut parkeringsmuligheter og begynte å sjekke hvor vi kunne få bestilt bord for å spise litt sammen med Datteren og samboeren hennes.
Yngste- og Eldste Sønn ville og være med til Oslo, så jeg ville jo få tilbringe dagen sammen med familien min, om ikke hele storfamilien.

Det var gøy å se barnetoget i Oslo. Spesielt tror jeg Gamle Gubben Grå syntes det var stas. Vi sto og fulgte med på toget et par timer, helt til Gamle Gubben Grå sin gamle barneskole, Ullevål hadde passert der vi sto. De to stilige herrene på bildet over er Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn.

Etter at vi hadde fått vår dose barnetog ble det litt kaffe, senere litt is mens vi vandret rundt på Aker brygge og Tjuvholmen sammen med Datteren og hennes samboer. Det var gøy å se folkelivet, og jeg så heldigvis ikke så mye flatfyll som det jeg hadde fryktet, selv om jeg så en del ravende mennesker i bunad og med prosecco-flaska veivende i handa. Jeg synes det er like usjarmerende enten de er 14 eller 40.

Da datteren tidligere hadde hørt om mine planer om å bestille bord for å spise, foreslo hun at vi heller kunne dra opp til de etter at vi var ferdige med å gå rundt i byen. At det fort kunne bli like koselig som å sitte på en trang restaurant og kaste i oss maten slik at vi ble ferdige før det var tid for neste bordsetting. Datteren har arbeidet nesten 20 år i restaurantbransjen, så hun vet jo hvordan det er.
Vi takket selvsagt ja til det, men da måtte hun si noe jeg kunne ha med til maten.
Det var grunnen til at jeg startet dagen litt vel tidlig i går. Jeg var oppe ved 04.30 tiden for å bake focaccia.

Det var en skikkelig trivelig 17. mai feiring i går. Oslo viste seg fra sin beste side med sol fra skyfri himmel. Jeg som skrev for noen dager siden at jeg ikke ble solbrent lenger lever godt opp til tilnavnet Røde Brit i dag.
Det var gøy å se folkelivet, men jeg er glad jeg ikke hadde med småbarn eller barnevogn. Det var litt mye folk enkelte steder.

Det å reise opp til Datteren og samboeren i stedet for å spise på en overfylt restaurant  var den perfekte avslutning på dagen. De har det så trivelig i leiligheten sin, og de hadde fått det så fint ute på terrassen.
Velkomstdrink i flotte cava-glass og et tapasbord som både smakte og så nydelig ut vi kunne ikke hatt det bedre på den flotteste restaurant i går. Kjelen med wienerpølser var også der. Vi har fra jeg var barn alltid hatt wienerpølser på 17. mai.  Mye koseligere og ikke minst roligere der på terrassen enn i en overfylt restaurant.

Vi ble sittende mye lenger enn jeg hadde tenkt, først når det begynte å bli litt kjølig og sola var på vei ned brøt vi opp. Da nærmet klokka seg til min store overraskelse 22.
Yngste Sønn fikk oss trygt og sikkert hjem og rundt 23 ble vi tatt overstrømmende i mot i Drømmehuset av to hunder som var elleville over å se oss. De fikk en god kveldstur før jeg sjekket litt snapper og fb oppdateringer for å få med meg litt av nasjonaldag-feiringen til storfamilien.

Jeg hadde en alle tiders dag i går. Det eneste jeg anger på er at jeg ikke tok noen stemningsbilder oppe hos Datteren.  Vi hadde det så trivelig, og de hadde virkelig lagt seg i selen for at alt skulle være perfekt.