I dag er det en dag hvor det er litt vemodige tanker som surrer i kjerringhode. Kongelig begravelse, og jeg har bryllupsdag. Eller jeg har muligens ikke bryllupsdag nå som jeg er enke?  Det er i dag 32 år siden at jeg giftet meg. Det stemmer i det minste, selv om det  markeres med en tur på kirkegården.

Litt kjekt at det blir tur på kirkegården i dag. Da får jeg sett over alle gravene der ute. Sjekket hvordan det ser ut på grava til Mamma og Pappa (Høvdingen) og en annen familiegrav.  Gravene må jo se fine og stellte ut til helgen. Da er det bryllup i slekta.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Slik er livet. Jeg tenker litt vemodig på at i dag er det bryllupsdagen vår og at vi ikke fikk bli gamle sammen. Samtidig som jeg gjør meg klar for å feire et ungt par om få dager. Festdrskta er klar. Bunadssølv må pusses litt på. Jeg har jo ikke brukt bunadsølvet mitt på over 30 år. Jeg må ordne strømper, kjøpe kort, pakke inn gave, klippe hår.  Er det noe mer?

Gleder meg til bryllup i helgen. Et flott ungt par skal gi hverandre sitt JA. Jeg håper de får mange, mange lykkelige år sammen.

Sånn er livet. Vemod og glede går hånd i hånd. Eller avløser hverandre. Sist storfamilien møttes var i begravelsen til Høvdingen. En måned etter møtes vi i glede.  Slektas historie går videre.

Slekter følger slekters gang. I det øyeblikk Kong Harald sovnet inn ble Haakon konge. Det er noe vemodig og samtidig noe fint over det.

For en drøy måned siden døde Høvdingen. Slekta har ikke fått noen ny høvding, men søstrene mine og jeg rykket opp. Vi er nå den eldste generasjonen. De eldre. I noen kulturer er det en forfremmelse, er det det i vår? Nei jeg skal ikke fortsette den tankerekka nå. Da kommer jeg fort over på temaet eldreomsorg, og der har jeg mye på hjertet etter halvannen uke med borgfred.

Vi, søstrene mine og jeg, er blitt den eldste generasjon. Ungene våre er voksne,  selvstendige, flytter fra barndomshjemmet, gifter seg, stifter familier….. Storesøsteren mim har alt fire barnebarn. Slekter følger slekters gang. Fint, men og litt vemodig.