Det dufter blomster og verden har slått på lyspæra
Slik starter Forbi polene sitt siste innlegg. Og selv om innlegget er skrevet i slutten av mai passer beskrivelsen fremdeles.
Alle problemer smeltet med snøen, og det venter oss strandliv, barnefri (rettelse: kidsa skal ha mammafri) party og endeløse sommernetter.
Jeg forstår at det nok er en generasjonsforskjell mellom bloggeren bak Firbi polene og meg, for selv om jeg og synes mange av problem… jeg mener selvsagt utfordringene smeltet med snøen, så er det ikke strandliv, party og endeløse sommernetter som er sommeren for meg.
Det der med barnefri har jeg forståelse for at man i en hektisk periode kan føle behov for. Da ungene var små hendte det jeg missunnte mine venninner og bekjente med samlivsbrudd bak seg. Nettopp fordi de hadde helger de kunne sove lenge og hente seg litt inn. GGG arbeidet i mange av de åra på redtsuranter i Oslo. Han hadde fri hver 4. eller 5. helg. Gjerne mine arbeidshelger. Så jeg var mye alene med ungene i helgene – og ukedagene og. Han ukependlet i noen år.
Jeg har barnefri denne helga. Yngste Sønn dro i går, og blir borte hele helga. Så i går syntes jeg det var så kjedelig her at jeg ringte Eldste Sønn, bare fordi jeg kjedet meg.
Forbi polene har vært borte fra blogg.no en stund. Bloggen har vært satt på pause.
Noe av det merkelige med å åpne opp bloggen er de få lesertallene bloggverdenen har sunket ned til, men det synes jo jeg er behagelig.
Ja, det har blitt lavere lesertall og lavere temperatur her inne. Jeg vet ikke om jeg synes det er så behagelig. Jeg publiserer for å bli lest. Ikke for at bloggen skal være en sannhetens safe for mine barn; Hadde det vært hensikten hadde jeg skrevet dagbok.
Det jeg derimot synes er ok er at mange av de bloggerne som skapte stadige bloggkriger og de leserne som lagde stor ståhei i kommentarfeltene er borte. Jeg tåler fint at folk er uenige med meg, men det er fint hvis det holdes på et saklig nivå. Jeg føler at blogg.no endelig har blitt et sted for voksne mennesker som er ferdige med tenårenes trang til drama.
Jeg trives i bloggblokka og har ingen planer om å slutte å blogge. Ønsker både tidligere bloggere og lesere velkommen tilbake, og håper lesertallene tar seg opp.
Jeg er av de som ikke er nevneverdig opptatt for lesetall, ser andre verdier og ser at jeg har en personlig utvikling jeg har ønsket. Men er, som deg, glad for mer ro her inne. Alder er ikke så vesentlig, fordi mennesker jeg trvies sammen med kan vær både veldig mye eldre eller yngre enn meg. Ser på andre plattformer at ganske mange voksne mennesker kan vær fæle, såkalte nettroll. Tenker det finnes mange med masse guff i seg. Tenker åpenhet er en ganske grei vei å gå. Nå er jeg (uvant etter min alder ref. eldstemann) opptatt av å bli kjent med den jeg EGENTLIG er og der liker jeg å finne andre også, at de er så ærlig som mulig på vegne av seg sjøl 🙂