Joda, rim, frost og ikke minst snø er vakkert  – på bilder. Selv jeg kan se det. Men når temperaturen utenfor Drømmehuset er minus atten og det kun er tre dager dette året (ikke sammenhengende) som det har vært temperaturer over minus 10, ja da er det lov å bli litt lei.  Hjelper liksom ikke på humøret at det er rundt 75 cm snødybde over hele plena, og at snøplogkantene rundt på feltet her er godt over meteren.
Noen mente at jeg burde forte meg og lage snøengler i går, i tilfelle snøen forsvant. VI trenger jo et bilde av snøengler til Frodith innen søndag. Vel, her er det ingen fare for at snøen skal forsvinne med det første. Vi er lovet påfyll allerede i morgen.

Ja, jeg har fått med meg at det skal bli betydelig mildere, på søndag og mandag. At noe av nedbøren blir svært våt snø, som meteorologen på radioen uttrykker det, Men fra tirsdag av er kulda tilbake. Antakelig får vi glaserte veier og gangstier ypperlige for lårhalsbrudd og annen faenskap. Og på ubrøyta steder som plena og skogen djup snø som du kan synke ned i til langt oppe på lårene hvis du er dum nok til å tro at den fristende skaren bærer deg stort lenger enn de første fem skrittene.

Noen har utfordret meg til å skrive et dikt om vinter, male denne fantastiske årstiden i lyriske og poetiske ordelag.  Men jeg klarer ikke helt å finne noe positivt med vinter, kulde og snø akkurat nå. Derfor ble det i stedet nok et blogginnlegg hvor jeg syter over snø og kulde. Jeg som egentlig hadde tenkt og ikke henfalle til det denne vinteren.