Det var stille fra meg i går kveld. Jeg var i familiebursdag. En 11 åring og en 5 åring skulle feires. 19 stykker samlet til pølser, kaker og sosialt fellesskap. Og fotball. Både på TVn og på plena.

Gøy å se kamp sammen. Elller underholdende er kanskje et mer dekkende ord. For meg som ikke er så spesielt interessert i fotball er det god underholdning å observere enkelte under kamp. Og nei, det var ikke ungene jeg tenker på. Det var ikke de som trodde de kunne kommunisere med landslagsspillerne i USA bare de skrek høyt nok. Fikk noen gode bilder av en ro-seanse etterpå. Minnet meg litt om barndommens Trim for eldre. Nei, de bildene kommer ikke på blogg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men dette skulle egentlig handle om Gøteborg. Paa reise har vært på helgetur til Gøteborg. Jeg tenker etter. Har jeg vært i Gøteborg? Svaret på det er tja.

Jeg har vært i Gøteborg. Flere ganger, faktisk. Men har jeg opplevd stort av byen. Niks. Har ikke engang vært på Lisseberg.

Første gangen jeg var i Gøteborg var 3. juni 1982. Regner med at du ble imponert over at jeg kan tidfeste det så nøye nå 44 år senere. Jeg og en busslast med andre elever fra ungdomsskolen var på tur til Ringerike sin vennskapskommune Emmeloord i Nederland. Skulle besøke elever der som hadde vært og besøkt oss året før. Vi kjørte buss, og tok båt fra Gøteborg til Kiel.

Neste gang jeg var i Gøteborg var en uke senere. På hjemvei fra Emmeloord. Vi ble møtt av de svenske tullerne.

I Nederland var det 15 års grense på alkohol. En del ungdomsskoleelever hadde benyttet anledningen til å ta med seg lovlig kjøpt alkohol hjem. At det var lovlig å kjøpe alkohol i Nederland gjør det ikke lovlig for 15 og 16 åringer å innføre alkohol i Sverige, eller Norge for den del. Så en del av elevene måtte være med tullerne inn på kontoret og under litt snørr og tårer underskrive dokumenter på at de hadde forsøkt å smugle alkohol inn i Kungeriket Sverige.

Jeg var rimelig svett under den seansen. Ikke det at jeg hadde kjøpt alkohol i Nederland. Jeg var utrolig prektig som ung. Drakk ikke alkohol før jeg var nesten 18. Men jeg hadde en vinflaske i veska under bussetet. Hadde fått beskjed, med trussel om represalier om jeg sladret, å oppbevare den for en av guttene. Tror han var mest redd for at rektor og de andre lærerne skulle oppdage den ved eventuelle stikkprøver. Ingen, ikke en gang rektor, ville mistenke meg for verken å kjøpe, nyte eller smugle alkohol. Jeg var som sagt prektigheten selv. Samtidig var jeg ingen sladrehank, og rimelig vant til at løfter om juling eller andre represalier ikke var tomme trusler.  Tullerne så ikke bagen min. Den ble i det minste ikke undersøkt. De var mest opptatt av koffertene i koffertrommet under bussen. Så jeg holdt kjeft – og smuglet alkoholen både inn i Sverige og litt senere på dagen inn i Norge. Gutten som eide flaska kom ikke å hentet den før vi hadde passert Svinesund med god margin.

Tredje gangen jeg var i Gøteborg var i 2004. På gjennomreise denne gangen og. Ungene og jeg var på ferie. Kjørte tog fra Oslo til Zadar i Kroatia. Første stopp og togbytte var i Gøteborg. Vi hadde et par timer i byen. Var på Mc. Donald like ved togstasjon og spiste brunch.

Du gjetter riktig når du tipper at fjerde gang jeg var i Gøteborg var på hjemreise en ukes tid senere, og på nytt vialgte Gøteborg å by på utfordringer.

Sett deg inn i situasjonen. Jeg hadde vært en uke alene på ferie med ungene. GGG hadde begynt i ny jobb den våren og fikk ikke ferie. Ungene var 13, 9 og 7 år. Vi startet hjemreisen fra Pag hvor vi hadde feriert på formiddagen. Tok lokal rutebuss fra Pag til Zadar. Hadde noen timer i Zadar.  Så tog fra Zadar på kvelden. Togbytte på Knin, sent på kveld tidlig natt. Få med tre unger og 4 bager. Nattog fra Knin til Zagreb. Tog fra Zagreb til Munchen. Tar nesten en dag. Nattog neste natt fra Munchen til København. Det toget stoppet på et sted på den danske landsbygda veldig lenge av en eller annen grunn. Da vi kom til København hadde toget vi hadde biletter til videre til Malmø gått. (Datter 13 opplyste at de hadde sagt på høyttaleren på Københavntoget at de som skulle videre til Malmø skulle gå av på en navngitt stasjon. Hun trodde jeg hadde full kontroll, og sa ikke noe før vi sto litt rådville i København.) Jeg var stuptrøtt og sliten, (vi hadde ikke sovevogn), visste at vi skulke til endestasjon, og fulgte følgelig ikke med på hva de sa på høyttaleren.

Jeg satt unger og bagasje på en krakk og ba de holde seg i ro. Så gikk jeg til billettluka. Det var endeløse køer. Jeg trakk kølapp. Det var 121 før meg i køa. Roskildefestivalen sluttet kvelden før. Vi burde snart komme oss til Malmø for ikke å miste toget videre til nettopp Gøteborg. Jeg tok en sjefsavgjørelse. København-Malmø er en halvtimes togtur over Øresundbroa. Jeg ville forsøke å reise med den biletten jeg alt hadde. De kom jo ikke til å kaste av ungene og meg midt på brua. Det jeg risikerte var et klekkelig gebyr.

Det gikk bra. Toget var stappfullt. Var ikke plass til konduktør og bilettkontroll. Vi sto som sild i tønne.

Vel fremme i Malmø var det 3 minutter til toget til Gøteborg gikk. Rask spurt med tre barn, utrent kjerring og 4 bagger. Vi rakk det med et nødskrik. Et par timer i Gøteborg. Frokost, selv om det var langt på dag. Brukte opp resten av reisekassa på godteri og drikke til siste etappe. Tog Gøteborg – Oslo. Så var det å finne riktig perrong.

Da jeg studerte tavla fir avganger var toget innstillt. Det var buss for tog til Trollhettan.

De to eldste ungene og mesteparten av bagasjen ble satt på en krakk mens jeg tok med meg Yngste Sønn og en bag for å finne de bussene. Fant de raskt. Slengte bagen i bagasjerommet til bussen, ba Yngste Sønn, snart 7, om å gå på bussen og holde av 4 seter. Gikk tilbake og hentet resten av barn og bagasje. Kom tilbake, og fant ut at Yngste Sønn hadde gått av bussen. Han sto litt betuttet utenfor og ventet på oss. Sikkert skummelt å sitte på busden alene, forståelig nok. Tenk om den startet uten oss andre. Nå var bussen full. Kun ett sete igjen.

Plasserte resten av bagasjen i en av de andre bussene og Datteren tok med seg Yngste Sønn på den. Jeg gikk på den bussen som jeg hadde baggen min i, for å forklare at jeg og ungene måtte få sitte på i den andre bussrn selv om vi hadde bagasje i denne bussen. Han hadde sett at jeg virret rundt og hadde bagasje i flere busser. I stedet for å fire på kravet om at man måtte kjøre med den bussen en har bagasje i (som jeg har forståelse for),  smellte han igjen døra bak meg, satte bussen i gear og begynte å kjøre. Utenfor den stengte døra sto min snart 9 år gamle Eldste Sønn. Han klarer seg greit i hverdagen, det har han alltif gjort. Men han har Asperger, hjernen fungerer litt annerledes enn på andre – og han var 9 år gammel. Mine bønner og etterhvert trusler for å få stoppet bussen prellet av på sjåføren.

Bussturen Gøteborg Trollhettan tar en times tid. En av de lengste timene i mitt liv. Jeg prøvde å ringe Datteren for å høre om Eldste Sønn hadde kommet seg på bussrn der hun og Yngste Sønn satt. Hun hadde slått av telefonen. Sparte batteri til vi kom til Norge og det var billigere å sende sms til venninnene. Resten av bussturen gråt jeg stille og kjeftet ut sjåføren.

Vel fremme i Trollhettan lovte jeg sjåføren juling hvis jeg ikke fant Eldste Sønn. Tror det er eneste gang jeg har truet noen med juling. Det er liksom ikke min stil, men jeg var utslitt. Heldigvis kom alle tre ungene av neste buss.

Så var det bare å komme seg på toget til Oslo. Det føltes utrolig godt å nærme seg Norge. Datteren gikk på toalettet på toget, ringte GGG for å forsikre seg om at han ville stå klar på perrongen når vi ankom Oslo. Så vel hvor utslitt jeg var. Og GGG sto der han. Datteren og jeg sto fremdeles i midtgangen på toget da vi hørte guttene som alt hadde trengt seg av toget rope gledestrålende Pappa, pappa!  Jeg kunne senke skuldrene og slappe av. Uka som reiseleder var over.

Men Gøteborg er sikkert en fin by. Kanskje jeg skulle gi den en sjanse til å gi meg andre minner enn traumer?