Som dere ser er det ikke bare Kokkejævel langt der oppe på bloggtoppen som  må ha en dose med medisiner for å starte dagen, også jeg nede på en 32. plass trenger det.  Men i motsetning til Kokkejævel slenger jeg med ett par brødskiver i tillegg. Holder gjerne litt lenger på den måten.   Nå tar jeg ikke hele brett med tabletter om gangen, bare to av de store hvite.  De små tar jeg en av om kvelden sammen med to nye store hvite.  De små er gull verdt!  Det var etter at jeg begynte med dem at jeg fikk skikk på blodsukkeret mitt.  De er årsaken til at jeg nå er i 100% arbeid, og ikke delvis uføretrygdet slik det så ut til for noen måneder siden.

Jeg synes synd på Kokkejævel.  Han har fått prolaps i ryggen.  Jeg hadde det i 2007, og vet akkurat hvor j**** det kan være. Jeg klarte på de dårligste dagene ikke å stå lenge nok til å smøre meg ei brødskive.   Jeg måtte ha handlevogn å støtte meg til når jeg skulle gå i butikken, jeg putta inn på med opp til 12 smertestillende tabletter i løpet av døgnet, men lå stort sett på sofaen og grein mellom hver gang jeg hadde rørt på meg. Jeg var og stort sett alene med tre unger på 10, 12 og 16 mens Gamle Gubben Grå var ukependler. Så Kokkejævel, jeg vet hvor vondt du har det, og føler med deg. (Dette var ikke ironisk ment)

Jeg husker og den vanvittige gleden som følger med når smertene slipper taket litt lenger enn de pleier.  Når man hvis man er like optimistisk anlagt som meg, tror at nå, nå er det over. Nå er smertene borte.  Nå er man snart bra igjen.
Jeg husker første gangen jeg klarte å gå til postkassa der oppe i huset i skogen uten to skistaver til støtte..  Med rak rygg gikk jeg både frem og tilbake, ikke som ei krokrygget, lut gammel kjerring på nitti.  Full av overskudd og glede svingte jeg innom vaskerommet på vei inn igjen.  Oppdaget at ingen hadde sortert skittentøyet etter mitt sinnrike system.  Tok tak i første skittentøys-dunke for å tømme den på gulvet og starte sorteringen.  Sånne breddfulle skittentøysduker er litt tunge.  Så da jeg løftet den opp og snudde den opp ned stakk det til som hundre kniver i ryggen og smertene ilte nedover beinet og helt ut i tærne.  Hulkende ble jeg liggende på vaskeromsgulvet lenge før jeg krabbet meg opp trappa til sofaen og brettet med smertestillende….
Jeg er vanligvis optimist, men psyken min har aldri vært så dårlig som den perioden ryggen og jeg ikke var  på lag.

Lettskyet i Hønefoss i dag.  Men tropesommeren er borte. Meteorologene sier at temperaturen kommer til å ligge rundt 17 grader. Typisk norsk sommer.  Det regnet masse da jeg la meg i går.  Hørte godt hvordan det plasket utenfor det åpne soveromsvinduet.  Kan ikke se svart på livet for det.  Sola kommer nok tilbake,

Kokkejævel har spilt Radiobingo.  Finnes radiobingo fremdeles?  Husker det var det på nærradioen her på Ringerike på åttitallet. “Tallet er tretten – en  tre”  Jeg skjønner godt at han sovnet.   Finn frem Ludobrettet neste gang dere skal gjøre noe hyggelig sammen.

Senere i dag skal jeg fortelle dere om katten min, Pinky.  En helt spesiell katt. Følg med.