Jeg er tidlig oppe i dag. Klokka var så vidt 5 da jeg forlot den gode, varme senga og sto opp. Ute var det fremdeles skumt. Hvorfor jeg er oppe så tidlig? Noen ganger er denne kroppen så stiv og har så mange vondter at det er vondt å bli liggende. For tiden er det ei skulder, eller en overarm som plager meg mest. Ikke noe alvorlig. Tendenitt eller tendeniose, det har vart en stund. Pleier å gå over av seg selv har jeg forstått.
Dette var ikke ment som en klage over egne helseutfordringer. Armen er vond, ja, men ikke så vond at jeg ikke sitter her med tekopp og tastatur. Bildet av koppen med kaffe-latte er et arkivbilde. Stam-kaffeen er ikke åpen nå.
Jeg skriver ikke dette for å få trøst og medfølelse. Jeg har en kropp med mange vondter som kommer og går, det har jeg lært meg å leve med. Det er jeg i grunn vant med.
Dagslyset har kommet, og det ser ut til å bli en fin dag i dag og.
Radioen melder om regnbyger ut over dagen. Det velger jeg å overhøre.
Klokka har så vidt passert 6. Jeg skal våkne langsomt, så får vi se hva dagen vil bringe.
Håper dagen bringer mer sol enn regnbyger… Lag mandagen så god som mulig 🙂
Vel, det er fremdeles ikke en sky på himmelen, så jeg velger fremdeles å tro at det blir en strålende dag,
Det var tidlig, ja, men er man våken så tidlig, er det jo like greit å stå opp, heller enn å ligge langflat for prøve å sovne igjen, slik som jeg noen ganger gjør. Men heldigvis sover jeg vanligvis mye lenger enn til klokka fem, og det gjør Barney også.
Jeg står som regel opp rundt 6. Kroppen trenger å røre litt på seg. Høres muligens rart ut, men slik er det. Nå har jeg vært ute både en og to ganger med hundene, så nå tar jeg en strekk på sofaen.