Her må det skjerpings til!  Jeg er helt nede på plass nummer 20. Toppbloggeren langt der oppe på bloggtoppen sender gode tanker. Det synes jeg er positivt.  Kanskje stridsøksen snart kan begraves

Til tross for en vond rygg, et maltraktert bein, og et par-tre andre kroppslige forfall jeg ikke er helt fornøyd med så har jeg det egentlig ganske bra.  Jeg vil kanskje ikke dra det så langt som Kokkejævel og si at jeg kjenner jeg på en følelse av velsignelse. så veldig ofte.. Det måtte være da Svigermor dro hjem sent på julaften.
Men om jeg ikke føler meg velsignet, så føler jeg at jeg har det bra.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Julehøytiden har vært god. og først og fremst koselig. Det er godt å nyte litt rolige dager sammen med folk jeg bryr meg om og som bryr seg om meg.  Bryr seg om – ikke med.  Det er en forskjell der..
Det er mange jeg kunne ha ønsket meg å tilbragt tid sammen med som jeg ikke har sett, men jeg har sett bilder av at de koste seg i snøen i går.   En herlig gjeng jeg gjerne skulle ha tilbragt tid sammen med, men i går var ikke ryggen min laget for å base i snøen.  Men det er godt bare å vite at dere fins.

Jeg vet at mange ikke er like heldige som meg.
Jeg vet at mange føler seg ensomme i høytidene. kanskje enda mer ensomme da enn ellers i året.
I år har jeg nok ikke vært flink nok til å inkludere de ensomme i min omgangskrets i felleskapet mitt.  I år har jeg i grunn hatt nok med å ivareta meg selv. Håper 2021 også gir meg energi til å være mer til stede for de som ikke har så mange rundt seg.

Når jeg slik på slutten av året og tenker tilbake på hvordan 2020 har vært, så blir jeg i grunn litt overrasket.  For alle sier jo at 2020 har vært et så forferdelig år med pandemi, nedstenging og et enormt press på helsetjenestene.
Men jeg har hatt et godt år.  Helsa kunne vært bedre, og ja det er mye jeg skulle vært med på som et utsatt eller avlyst.  Tur til Gdansk, konsert med Åge, 50 års lag, barnedåp og to reunioner for bare å nevne noe.
Men jeg har funnet tilbake til meg selv. Nå er jeg på plass i livet mitt, og halser ikke etter og prøver å nå meg selv igjen. Jeg har det godt.

Ungene bryr seg om meg, og bryr seg om helsa mi.
De vil gjerne ha meg i livene sine lenge ennå, og jeg vet de gleder seg over å ha fått tilbake en Mamma som ikke bare er grinete og sliten, men som har overskudd og energi når ryggen ikke er for ille.

I går målte jeg blodsukkeret mitt.  Har ikke gjort det på en del dager.  Jeg er ikke en slik fanatiker som måler det flere ganger i døgnet, men holder et visst øye med det.  Har og blitt flinkere til å kjenne igjen signalene kroppen gir når blodsukkeret blir for høyt.
Jeg har skeiet ut litt i jula.  Mer kaker og et par glass cola. Feit mat og litt late dager.  Jeg fryktet at jeg skulle ha blodsukker på et skyhøyt nivå – men ble gledelig overrasket når jeg oppdaget at det lå på et helt greit sted på skalaen.  Jeg tror det går lett å hanke seg inn igjen, og kanskje få et langtidsblodsukker som er enda lavere i 2021.  Jeg tror mye er opp til meg. Og hvis det er opp til meg, ja da skal jeg gjøre mitt.  For jeg vil fortsette å ha det bra.

Det er godt å ikke være konstant trøtt.
Det er godt å føle at jeg har bedre kondis enn på lenge.
Det er godt å føle at jeg er lettere  i kroppen og kjenne at buksene blir for vide.
Det er godt å ha snudd ryggen til den muren jeg har møtt med voldsom kraft gang på gang. Og jeg har ingen planer om å rygge inn i den.

Jeg har det bra.  Kanskje bedre enn mange andre.  Jeg er heldig.  Jeg har klart å ta grep, selv om 2021 blir et spennende år. Spennende å se hvor jeg er i livet og hva jeg driver med om ett års tid.   Jeg skal gjøre mitt, og er faktisk mer spent på året som kommer enn jeg har vært på mange år.
Jeg gleder meg.

En riktig god dag ønsker jeg dere alle, deg og Kokkejævel.