Jeg heier. Jeg krysser fingrene og håper. Håper at et menneske jeg overhode ikke kjenner klarer å bryte med et menneske jeg heller ikke kjenner. Samtidig kjenner jeg at jeg ikke helt har trua. Synes jeg har sett dette før med andre mennesker. Mønsteret er kjent. Det er innlegget til Tankeras som er utgangspunkt for dagens refleksjoner.
Da jeg var ung inprentet min bestemor meg en ting. Jeg skulle få meg en utdanning som kunne sikre meg en inntekt som ga meg økonomisk frihet til å gå hvis ektemannen min ikke var snill. Dette ble sagt lenge før jeg fikk min første kjærest, så det var bare ment som et godt råd.
Jeg tok utdanning. Har vært hovedforsørger hele mitt voksne liv, og fant meg en mann som var både snill og grei. Jeg har vært heldig.
Man kan ikke styre hvem man forelsker seg i. Mulige partnere kommer heller ikke med innholdsbetegnelse eller advarselsskilt. Det står ikke Voldelig! Alkoholproblemer! Notorisk utro! eller andre advarsler i panna på de. Og de viser kanskje ikke disse sidene før man sitter i garnet og er dypt og inderlig forelsket.
Nå er det slutt! Hvor mange ganger har jeg ikke sittet med gråtende venninner og hørt de ordene? Det er en del ganger gjennom livet. Flere har selvsagt klart det, men svært ofte har partneren fått en ny sjanse gang på gang.
For meg virker det som om jo mer skadelig en partner er for deg, jo vanskeligere er det å bryte.
Det er jo ikke bare å skru av følelser. Ingen mennesker har bare dårlige sider. Mange av de partnerne man burde holde seg langt unna kan være både sjarmerende og manipulerende. De vet godt hva de skal gjøre for å beholde deg i garnet.
Jeg har fått nok av at du kommer hjem beruset, men jeg savner deg noe forferdelig. skriver Tankeras. Jeg skulle ønske hun hadde stoppet før komma. At hun skulle være så dritt lei en beruset kjærest at det overdøvet savnet. Leser partneren dette blogginnlegget puster han lettet ut. Det er bare å skru på sjarmen så går det over denne gangen også.
Eller han trenger ikke lese bloggen en gang for å forstå det. Neste setning viser desverre med all tydelighet at dette forholdet ikke er over. Du tok ikke tlf på 2,5 time, synes d var dårlig gjort, jeg har rett og slett fått nok. Har du fått nok så ni-ringer du ikke kjæresten i over to timer. Da sletter du personen fra kontaktlista. Da er det du som ikke svarer. Da knuger du ikke telefonen mens du desperat leter etter et tegn på at du fremdeles betyr noe for vedkommende.
.
