Høvdingen blir aldri ferdig med å fortelle om krigen. Barn og barnebarn har hørt fortellingene gang på gang, og kjenner historiene godt. Jeg har ofte tenkt at 22. juli 2011 er “min krig”. Opplevelsen som gjorde så inntrykk at jeg kommer til å formidle opplevelsene mine fra den dagen tul mine barn, barnebarn og andre som vil høre. Mest av alt for at det ikke skal skje igjen.

Jeg var heldigvis ikke på Utøya. Da er det ikke sikkert at jeg hadde sittet her i dag. Jeg var på Ringerike sykehus, kallt inn da katastrofealarmen gikk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har fortalt min historie på blogg tidligere. I dag vil jeg dele en artikkel fra VG som formidler innsatsen vi på Ringerike sykehus gjorde den dagen.

Opererte i tussmørke på røntgen

Jeg var radiograf på den røntgenlaben Colin Poole måtte operere i. Jeg husker han sa at han måtte operere inne på labben min. Jeg sa at vi trengte labben, det var flere skadde ungdommer på gangen som ventet på tur. Han svarte: Det blir enten her eller på korridoren! Vel, valget var lett. Det ble røntgen-labben.

Dette bildet er tatt fra brygga på Utvika caming. Dere ser Utøya midt i bildet. Det var hit de ungdommene som svømte fra øya svømte for 15 år siden. Det er et stykke. Du må være en relativt god svømmer for å kaste deg ut i vannet og begynne på den svømmeturen. Jeg forstår de som nølte.

De som var på Utøya og overlevde og vi som var på Ringerike sykehus vil aldri glemme den dagen, den kvelden. Men noen ganger lurer jeg på om andre har begynt å glemme, og at de som vokser opp nå ikke helt forstår hva som skjedde og hvorfor.

Anders Behring Breivik, eller hva han velger å kalle seg for tiden var ikke en gal mann som skjøt tilfeldige offre. Angrepet var et måltettet terrorangrep for å ramme Arbeiderpartiet og AUF. Det var bygget på en ideologi som fremdeles lever. Hatet som drev Anders Behring Breivik ulmer fremdeles.

Anders Behring Breivik blir hyllet av mange på nett. Hvordan man kan hylle en massemorder som med kaldt blod drepte over 70 uskyldige mennesker klarer jeg ikke å forstå. At jeg ikke klarer å forstå det betyr ikke at det ikke skjer.

Ideologien til Anders Behring Breivik brer om seg. Det ser jeg ofte eksempler på. Ikke minst i kommentarfelt på sosiale medier. Ja, selv her på blogg.no har hatet flommet til tider.

Vi gikk i rosetog og sa Aldri glemme. Nå har det gått 15 år, og det virker som om nange alt har glemt.