I innlegget Klart det er lov å være stolt skrev jeg at jeg skulle ut på tur med hundene, og at den turen ikke skulle gå i hundremeterskogen her hjemme. Som sagt så gjort. Jeg er kjerring for mitt ord.

Det ble ingen langtur. Jeg bare labba rundt på en furumo i nabokommunen Hole og gledet meg over røsslyngen som blomstret og annet jeg så på min vei. Hvor langt jeg gikk vet jeg ikke, har ikke sjekket skrittelleren.  Vi var ute i skogen en times tid.

Jeg fikk ikke opp pulsen nevneverdig på turen. Jeg oppsøker naturen for å roe ned, ikke stresse opp. Pulsstigningen kom mer når jeg leste om ordførerens siste idé.

Nå går kvelden mot natt. Jeg skal snart ut på tur igjen. Kveldsturen med hundene. Den går nok her i nærområdet.