“Hei!” sa damen foran meg. Jeg svarte hei tilbake, og lurte på om dette var noen jeg burde kjenne. Jeg var på Rødt sin folkevalgtsamling og har jo opp gjennom årene blitt kjent med flere i partiet fra der ganske land. Kjenner du meg ikke igjen? var neste spørsmål, og jeg måtte litt flau innrømme at jeg ikke gjorde det. Jeg mener, hvorfor nekte når du alt er avslørt? Jeg er kusina til Hilde sa hun, og straks falt alle brikkene på plass. Vi hadde folkevalgtsamlinga på et hotell i nabokommunen. Dama som sto foran meg i spisesalen var nok her av en helt annen grunn enn meg. Hvorfor vet jeg ikke, men hun bor i denne kommunen, og er så vidt jeg vet aktiv i et annet parti en Rødt.
Da jeg gikk tilbake til bordet etter å ha forsynt meg av maten på lunsjbufeeten tenkte jeg på den lille samtalen. Hun hadde presentert seg som “kusina til Hilde”. Ikke noe etternavn på denne Hilde, eller noe mer forklaring. Regnet med at jeg straks ville forstå hvem Hilde hun tenkte på selv om det er et relativt vanlig navn på kjerringer på min alder. Uten å tenke for lenge kommer jeg på 8 stykker som jeg kjenner relativt godt som heter Hilde.
Den Hilde som har en kusine som dukket opp i denne spisesalen, eller hadde må man kanskje si, har vært død i snart 24 år. Hun var en av mine beste venninner.
Det gjør godt ar hun ikke er glemt. At det er en selvfølge å presentere seg som “kusina til Hilde” også 24 år etter Hildes død. Uten noen forklaring, eller hint om at man snakker om en for lengst død person. At man forventer at den man snakker til også raskt tenker på en person som har vært død i godt over 20 år. Og sikkert godt for kusina å se at jeg og, 24 år etter at Hilde døde, straks tenkte på riktig Hilde.
I dag er det Allehelgens søndag. Vi tenner lys på graver og minnes våre døde.Det er som Allan skriver i sitt innlegg. For våre døde er aldri døde for oss før vi har glemt dem. For meg gjorde det utrolig godt i går å få en påminnelse om min gode for lengst døde venninne, og at hun ikke er glemt.
Så utrolig koselig egentlig. At det er akkurat sånn det er. Vi bærer folk med oss. Noen dukker opp HVER DAG, andre av og til. Og noen holder det å bli minnet på, så er de der umiddelbart. 🙂
Ja, det er fint.
Tenk at hun har vært død så lenge. Og at kusinen husket deg…Gode vennskap “dør” ikke, men lever i minnene våre.
Vi har jo hatt en del andre møtepunkt i løpet av de 24 årene, kusina og jeg. Hun kunne sagt navnet sitt, rollen som politisk, og jeg ville plassert henne. Hun valgte kusina-linken. Slik vi ble kjent på 80-tallet. Det gjorde godt.
Jeg så et minneord jeg syntes var så fint og som sa så mye:”Så lenge vi finnes,finnes du”.
Så flott minneord.
Allehelgens dag i dag og jeg sender dere, Anders og Tiril noen gode tanker❤️
Gode tanker til dere og Martin og.
Det der traff rett i hjertet – så koselig! Og det er sant det Allan sier…. hmmm…
Det traff hjertet mitt og. Hilde var ei god venninne, og vi sto hverandre veldig nære.