Jeg var på vei nedover E16. Hadde vært oppe i Ådalen å lufta hunder. Fartsgrensa på stedet er 80, så da var det vel farten min og.
På ei bukselomme står en bobil. Jeg holder et øye med den, ingen blinklys eller lignende. Men man kan jo aldri vite om sjåføren har tenkt seg ut på veien igjen for det. Trafikken er jevn på veien denne siste helga i juni.
Da kommer det plutselig gravende ei kjerring i god driv ut fra skauen på venstre side av veien, og ut i veien rett foran bilen min. Jeg trår inn bremsene og sjekker speilen, det er en bil relativt rett bak meg. Jeg legger meg ut mot venstre for å være sikker på å ikke treffe kjerringa. Samtidig som jeg fortsetter nedbremsingen. Sjåføren bak meg har tenkt det samme…. Eller han tenkte vel mer å kjøre forbi meg. Muligens har han ikke sett kjerringa. Så når jeg ligger sånn rett på den gule midtlinje, er han oppe på venstre side av meg – og kjerringa traver fremdeles rundt i høyre kjørebane med målbevisste skritt mot bobilen. Uanfektet av trafikken rundt seg.
Over bakketoppen kommer det en bil i mot…
Det gikk bra. Ingen biler traff hverandre, og ingen biler traff kjerringa.
Men jeg hadde litt høy puls der et par minutter …
Var det teskje-kjerringa du traff på kanskje, hihi? Ser liksom ikke for meg at en bobil som får plass på ei bukselomme kan være så stor. 😜 Da hadde hun sikkert glemt at hun var i vanlig størrelse når hun kom inn på veien. Huff, nei fra spøk til alvor: Godt det gikk bra og at du var så oppmerksom! Hun burde ha sett seg bedre for, – er litt mer trafikk i veien enn i skauen!
Gratulerer med strålende besøkstall på bloggen forresten!
Stavekontrollen har nok gjort busslomma om til bukselomme 😂 for vi hadde helt normal kjerringstørrelse. Lett å få øye på når vi først var i veien.
Å du milde himmel. Den bobilkjerringa skål iallfall se seg for. Godt det gikk bra! 🙂