- De fleste har vel fått med seg Mats Hansens julesang – og ikke minst debatten i kjølevann av låten.
Jeg er en av de som er veldig glad i jula, og jeg er så gammel at jeg husker hvorfor vi feirer jul. (Nei det er ikke fordi handelsstanden skal overleve, eller fordi vi bloggere skal konkurrere om å poste de bildene med mest julestemning i heimen.) - Men jeg har og levd så lenge at jeg vet at Mats Hansens julesang i mange tilfeller ligner mer på den virkelige jula i mange hjem enn den glansbilde-jula topp-bloggerne gir oss dårlig samvittighet for at vi ikke klarer å gjenskape.
- Jeg nekter å tru at jeg er den eneste som har gått glipp av Grevinna og Hovmesteren fordi jeg stressa rundt for å ordne den siste julegaven, eller karve til surkålen.
- Og det er mer enn ett år som jeg liksom ikke fikk tid til å sette meg ned med kalligrafisettet og gjenoppfriske skjønnskriften og sende julekort til slekt og venner.
Nå tror jeg på Gud, og er gjerne i kirken også når det ikke er jul, men det er vel ikke alle som fyller opp benkeradene i en overfylt kirke den 24. som har like sterk gudstro…Tradisjoner er og en viktig del av det. - Og når vi holder hender og går rundt juletreet på julaften….Hvor mange går fremdeles rundt juletre på julaften? Vi prøvde ett år når unga var små, Svigermor, Svigerfar, Gamle Gubben Grå, meg tre halvstore unger en ugift onkel og ei gammel grandtante. Ingen husket helt teksten, noen kranglet om rekkefølga på versa og halvstore unger som egentlig ville gjøre noe helt annet ble holdt krampaktig fast i hånda mens Svigermor og jeg sang høyere og høyere. Det er et juleminne, det skal være visst, men om det er et godt juleminne…..
Jeg har aldri tilbragt julaften på legevakta, men jeg vet at jeg har fryktet lårhalsbrudd fordi Gamle Gubben Grå ikke har strødd godt nok eller fjernet snøen på trammen før den rakk å fryse til blåholke.
Det jeg vil frem til er når moralpolitiet kommer med pekefingeren sin og slakter Mats Hansens låt nord og ned, så tenker jeg den har en gjenkjennende faktor for mange..
Og det er helt greit.
Det er helt greit at ikke alt blir perfekt til jul.
Det er helt greit at man må stresse litt lille-julaften og går glipp av Grevinna og Hovmesteren ett år.
Det er helt greit at tennåringsbarn ikke gidder å være med i kirken julaften.
Det er helt greit, jula blir ikke ødelagt, om ribba ikke får sprø svor, om katta klorer bestemor eller om noen sier noe dumt under julemiddagen.
Nå mener ikke jeg at de voksne skal drikke seg dritings på rødvin og akkevitt. Selvsagt skal de ikke det!
Men det å gi litt slakk. Forstå at det i en hver familie i en hver slekt finnes øyeblikk du ikke ønsker å forevige og dele i sosiale medier.
Og at når det øyeblikket inntreffer, så er det ikke verdens undergang. Det blir jul for det.
24. desember kommer uansett hva man velger å gjøre ut av det. Og 23. og 27. Og det viktigste er at man koser seg, uansett på hvilken måte. Ikke at man konkurrerer om noe, eller gjør ting ANDRE mener man bør. Vi koser oss med å gå på indisk restaurant , jeg og hr Frodith. Jeg baker ikke, vasker knapt, men kjøper noen gaver. VI har ikke unger og jeg gidder ikke gjøre noe fordi noen synes at ALLE må gjøre sånn eller sånn. Nå har jeg forresten begynt å følge deg på Bloglovin, så jeg får deg opp i feeden der når jeg går inn der. Finner alle de “gamle” og legger de til. For i nye blogg.no finnes ikke noe sånt som feed 😮
Det er det jeg mener, jul blir et hvert år. Og alt er ikke fantastisk- hele tiden.
Indisk høres spennende ut. Vi har tradisjonell jul med svigermor og slekt og alt som hører til. MEN det er ikke alltid kun harmoni og blendende julelykke,
Det der med bloglovin må jeg finne ut av, for jeg vil jo gjerne fortsette å følge bloggen din og flere andre