Da jeg hentet posten i dag var det sammen med regninger, reklame og avisa et postkort. Slikt er sjelden vare i disse dager.  Siden Svigermor stort sett er den eneste som sender kort til oss, og hun for tiden er på besøk i Los Angeles, gikk jeg ut fra at kortet var fra henne.

Jeg studerte bildet før jeg leste teksten på baksiden.  Det var ikke fra L.A. Det var fra Fredrikstad! Hvem kjenner vi som sender kort fra Fredrikstad? I hodet gikk jeg raskt gjennom den nærmeste omgangskretsen uten at jeg trodde noen var på de kanter av landet. Slikt har ma  kanskje ikke alltid styring på, men det er ytterst få jeg ville tro sendte postkort og ikke snap.

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Jeg snudde undrende kortet. Det var fra Solveig, bedre kjent her som Solliv. Det var så utrolig koselig og rørende. Det at mennesker jeg bare kjenner her fra bloggen tar seg tid til å skrive og sende postkort. Sånn gjør meg glad på riktig ordentlig.

Det er kos med snap og oppdateringer på Instagram og Fb  men et håndskrevet postkort du kan ta og holde i hånden, ja det stiller liksom I en klasse for seg.

Så Solveig, TUSEN TAKK! Kortet fra deg gjorde denne dagen  litt lysere for ei ganske så sliten kjerring. GGG hilser også og takker. Nå henger kortet på kjøleskapdøra, der det alltid hang mange kort før i tiden. Kos.