En gang på 1970-tallet spillte jeg i korps. Eller, jeg var i det minste aspirant. Jeg var vel ikke med lenge nok til å få spille i hovedkorpset, men som aspirant marsjerte jeg med korpset en 17, mai. Nei du ser meg ikke på bildet.
Grunnen til at jeg plutselig sitter her og mimrer om min nokså korte karriere som korpsmusikant er det siste innlegget til Hegelill.på plass nummer 100. Hegelill er korpsmusiker i Haukerød veterankorps. Et veterankorps fra Sandefjord.
Veterankorpset har deltatt på Hjertnesfestivalen som er regionmesterskapet for korps i Norges Musikkorps Forbund Sør. Hegelill er tydeligvis fornøyd med plasseringen. Jeg var aldri med på noen korpskonkuranse, av forståelige grunner.
4 kommentarer
Korps er fint å høre på – og se de marsjere så flott. Begge gutta mine spilte i korps noen år – så orket de ikke mer. For mye pes 17. mai….
Jeg skulle ønske det var korps i bygda da jeg vokste opp,…. det kom ikke før mye senere – og nå er det nok hakket for sent for min del 😀
Yngste Sønn spillte i korps noen år. Det var ikke korps i bygda der jeg bodde og gikk på skole. Vi måtte inn til Hønefoss og en av skolekorpsene der.
Jeg var aldri med i korps, verken som aspirant eller musikant 😀 Men likte å høre korpset på 17. mai. Det var mer piano i vår familie, Og TURN 🙂
Søsteren min var i korpset i mange år. Jeg var i speideren fra jeg var 7 til jeg var 24.