Joa. Jeg har fått med meg at det snart er tre uker siden 8. mars. At det for lengst er på tide å rulle sammen parolene, komme seg tilbake til trade-wife rollen, og ikke ta til gater og torg før det blir en ny kvinnedag i 2027. Det er Muligen normal og hennes siste innlegg som er grunnen til at jeg i det hele tatt nevner kvinnedagen i dag.

Tradwife-trenden (tradisjonell kone) er for de som ikke vet det en bevegelse i sosiale medier der kvinner fronter en livsstil som hjemmeværende, med fokus på husarbeid, matlaging og omsorg for barna, ofte i en underordnet rolle til en mannlig forsørger. Kvinnene tilbake til kjøkkenbenken, med andre ord.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen ser på tradwife-trenden som en reaksjon fra utmattede mødre som er lei av forventningene om å kombinere full karriere med et fullverdig familieliv. Jeg kan forstå de som tenker slik. Kvinners soleklare rett til å delta i arbeidslivet bør jo og gi kvinner (og menn) den samme retten til å velge å prioritere barn og familie fremfor karriere og hamsterhjul. Kvinners rett til selv å bestemme må gjelde her og.

Slik jeg ser det er kanskje den største utfordringen tidsklemma, og ikke minst alle forventningene kvinner, og spesielt mødre i dag, føler på. De skal gjøre karriere, ha et hjem som ser ut som hjemmene i interiørbladene og på instagram, servere mat laget fra bunnen av og med kun sunne ingredienser. De skal sende med barna spennende og fantasirike matpakker. Ha tid til å trene, og å utvikle seg selv. Og selvsagt skal de se fantastiske ut til en hver tid. Ikke se ut som de slitne skurefillene de kanskje føler seg som.

Kanskje er løsningen vel så mye å senke noen av kravene vi legger på våre egne og våre medsøstres skuldre.

Jeg arbeidet 100% stilling og vel så det da jeg hadde småbarn. Sånn kan jeg og mange i min generasjon si, og det med rette. Men hånden på hjertet. Så hjemmene våre alltid striglet ut, eller var det flere enn meg som febrilsk startet med panikk-rydding hvis noen ga beskjed om at de stakk innom en tur? Følte vi på ekstrem dårlig samvittighet hvis vi slengte en Grandiosa i steikeovnen og kallte det middag, eller sendte med ungene ei matpakke som besto av ei brødskive med brunost uten å stikke den ut med pepoerkakeform og lage smilefjes av druer og agurk?

Jeg kan forstå at enkelte føler for å gire ned, og få en mindre stressende hverdag. Kanskje er det til og med sunt.

Eksperter og feminister advarer mot Trade-wife-trenden og påpeker at den gjør kvinner økonomisk avhengige av menn. Noe som er svært risikabelt ved samlivsbrudd.

Min farmor var født i 1904. Jeg tror ingen som kjente henne vil regne henne som feminist, eller en kvinne som var spesielt opptatt av kvinnekamp. Hun var hjemme på gården og sto på torget og solgte egne varer. Levde nok rimelig tradisjonelt. Samtidig var hun gabske tydelig ovenfor meg da jeg vokste opp at jeg måtte kunne klare å forsørge meg selv og eventuelle barn. At jeg ikke måtte bli i et samliv som ikke var bra på grunn av at jeg ikke hadde råd til å gå.

Farmor døde lenge før jeg fikk min første kjærest. Så dette rådet hadde ikke noe med en bestemt partner å gjøre.

Velger du Tradewife rollen velger du vekk økonomisk uavhengighet. Det er ikke slik at da kan du bare gå på Nav. Du er ikke reell arbeidssøker, og har ikke krav på arbeidsledighetstrygd. Du har bevisst valgt vekk det å kunne forsørge deg selv.

Samtidig har du dyttet et større økonomisk ansvar over på partner. Det er jo ikke slik at kostnadene i en familie går vesentlig ned selv om du blir hjemmeværende husmor. Så hvis familien ikke skal gå vesentlig ned i standard på levesett med rimeligere bolig, bare en bil, færre og rimeligere ferier og et mindre forbruk må inntektstapet veies opp av at partneren øker inntekten tilsvarende. Det betyr svært ofte at menn må arbeide vesentlug mer, med vesentlig mindre tid til familieliv og egentid. Det er ikke sikkert det er det beste for familien sett som en helhet. Og det er et klart tilbakeskritt for likestillingen. Ikke minst for menn.

Som hjemmeværende Tradewife vil du og miste fremtidig inntekt. Pensjonen din vil bli vesentlig lavere. Bare nevner det.

Jeg tror på kvinners (og menns) frihet til selv å velge hvordan de vil leve livene sine. Til å velge vekk karriere hvis de ønsker det. Men det må være et bevisst valg, hvor de og er bevisst hvilke konsekvenser valget kan få på kort og lang sikt.

Jeg tror det som vil gavne familielivet og på sikt samfunnet er at vi setter ned kravene til oss selv, og ikke minst andre. At det å prioritere familie og roligere dager fremfor karriere, det største huset og to Teslaer i garasjen vil gjøre både kvinner og menn godt.

Vi trenger både kvinner og menn i arbeidslivet for å få samfunnshjulene til å gå rundt. Men ved å sette ned forbruket, og sette ned kravene på materielle goder, fint hus, flotte klær, dyr bil og eksklusive ferier kunne kanskje både menn og kvinner komme vekk fra hamsterhjulet og tidsklemma.

Senke skuldrene. Se på hybelkaninene som hopper over stuegulvet og tenke la de hoppe. Ta en kopp kaffe på trammen sammen med partneren og vurdere om dere kanskje skal ta en telttur ved et skogstjern i ferien i stedet for nok en tur til Legoland og leid feriehus i Danmark.