Regnværssøndag. En dag hvor man med god samvittighet kan dyrke latskapen. I tillegg ble det sent i går. Yngste Sønn og jeg satt og pratet til over midnatt. Slike kvelder er gull verdt..

Jeg sto opp 6.30. Ikke fordi jeg måtte, men fordi senga ikke fristet mer. Stiv kropp trengte så smått å begynne å bevege seg.

Rolig start på dagen. Tekopp og tastatur. Etterhvert frokost. Så tok jeg en liten runde med vaskefilla før jeg flatet ut på sofaen litt over 8. Det er lov. Det er ennå tidlig til å være søndag. Mange har ikke stått opp enna.  Det regner, det kjennes på kroppen.

Kom meg opp fra sofaen etter hvert. Fikk satt på oppvaskmaskin. Gått ut med søppel. Sånt småtteri. Ingen store prosjekter. Tusle rundt i Drømmehuset. Vanne planter. Lese litt. Drikke kaffe…. Lat søndag. Deilig.

Eller i grunn var det ikke så deilig. Jeg var rastløs og lei min egen latskap. Jeg slang på meg softshelljakka og dro på tur. Regnvær ok, men jeg har aldri krympet av litt vann.  Jeg liker i grunn å gå tur i regnvær.

Det var mer høst- enn vårstemning der jeg gikk. Likevel var det godt å gå. Godt å bevege seg. Jeg gikk en runde. Fikk litt pust og puls.

Barndomsvenninna ringte da jeg var tilbake til bilen. Kos. Da jeg skrøt av at jeg var ute og gikk tur i regnet måtte jeg jo sjekke hvor langt jeg hadde gått. Litt overraskende fant jeg ut at jeg hadde gått litt over 2 km. Ikke så veldig langt, men nok en lat regnværs-søndag. Det er jo lengre enn om jeg hadde blitt liggende inne på sofaen, ikke sant?

Vel hjemme lagde jeg middag fra bunnen av. Spansk gryte. Tenker det er nok til et par middager. Så en del går i frysen når den blir kald. Kjekt å ha en dag jeg ikke har overskudd til å stå lenge på kjøkkenet.

Fikk da litt ut av en lat regnværs-søndag. Så kvelden ble tilbragt i sofakroken med god samvittighet.