Sitter her med tekopp og tastatur og ser at dagen sakte våkner til liv. Håper jeg skal gjøre det samme. Våkne til liv, mener jeg. Akkurat nå er jeg bare sliten. Har sovet dårlig i natt. Kroppen og jeg har ikke vært helt på lag. Når jeg ikke får sove er det utrolig mange tanker som surrer i hodet. Søvnen blir ikke lettere å finne av den grunn, og i de mørke nattetimene er det gjerne krisemaksimering det går i. Er ikke akkurat løsningsorientert på den tiden av døgnet.
Nå klager jeg igjen. Jeg liker ikke folk som klager hele tiden. Dessuten er det mange som har det verre enn meg. Mine problemer er ubetydelige i forhold til de som er alvorlig syke. En litt sliten kjerring-kropp er ikke stort å gnåle om.
Jeg lever jo greit med den.
I dag blir det å lade kroppen. Det føler jeg på hele meg. Ta igjen litt søvn. Hvile vonde kroppsdeler. Være i min egen boble. Overlate alt som måtte komme av utfordringer til noen andre.
Tror jeg finner pelspledd og sofa og starter med en liten dupp.
Kjenner til det problemet. Du gjør lurt i å legge deg nedpå litt.
Det gjorde godt med en dupp.
Du får ta dagen med ro og nyte en dupp eller flere..
Denne dagen må brukes til lading, kjenner jeg.
Kjedelig når en ikke sover orntlig – da blir dagen krevende…….! Syns det må være lov å klage litt, jeg, når kroppen ikke lystrer det hodet vil… 🙂
Takk. Jeg tok en litt rolig dag og har det bedre nå.
Skjønner hva du mener med klaging og jeg tenker jo det samme når jeg selv legger ut et klageinnlegg. Egne plager blir små i forhold til de som virkelig sliter, men likevel; vi kan jo ha dårlige dager og da må man kunne få lov til å ventilere litt.
Ja, det er vel mer snakk om ventilering enn klaging.