I går steg antallet sidevisninger jevnt og trutt. Jeg gledet meg til å stå opp i dag og se hvilken plass jeg hadde fått på bloggtoppen .Stor var derfor skuffelsen over at jeg til tross for over 100 flere sidevisninger var jeg ramla nedover på lista, Fra nummer 10 i går til nummer 11 i dag.

Ved nærmere ettertanke er det i grunn en positiv ting.
For det betyr at det krever mer å være på topp. Konkurransen blir hardere, og bloggene som når opp på toppen blir bedre. Kanskje vil vi se den oppblomstringen av blogg dom fora som jeg har etterlyst. Ja. sånn burde det være i følge teorien.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Men som vi alle vet; teori og praksis er ofte to forskjellige ting.
For hva skriver de om de som ligger over meg på lista?  Er det høyverdig litteratur?  Er det viktige samfunnstema? Er det nyttige tips? Tåredryppende beretninger fra livet eller feel-good innlegg som motiverer?

Stine Skoli har ikke fornyet seg. Det er fremdeles det innlegget om det bedårende barnerommet som er så bedårende at det ville bli ødelagt hvis et barn flyttet en millimeter på de nøye plasserte lekene. Det innlegget er 11 dager gammelt.

Bunny har spørsmålsrunde.  Han svarer på spørsmål som han har stjålet fra Frodith, som hun har stjålet fra Lene Elisabeth som hun har stjålet fra Heidis verden som hadde stjålet de fra Vera Lynn.
Et lite sekund lurer jeg på om jeg skal stjele d fra Bunny og lage mitt eget innlegg – men jeg besinner meg. Hvor interessant er det for leserne å få greie på hvor mange denne kjerringa har ligget med?

Doc og Dask har vært ute på tur. Gått skauleis på holkeføre og fått seg en ordentlig treningsøkt.
Det der å gå skauleis uten sti og vei og få en litt tøffere tur enn en først hadde tenkt seg har jeg gjort mang en gang.  Gamle Gubben Grå og jeg var ute på tur i går vi og, men vi holdt oss på gater og veier i urbane strøk.

Ida Wulff har et samarbeid med Bergan, og har kledd opp hele familien og tatt de med ut i skogen eller kanskje heller parken (?) for litt fotografering. Flotte bilder, fin reklame. Jeg kan og være modell for Bergan, men mulig det ikke ville ha den samme reklameeffekten? Vel, er det noen som vil kle opp meg før slektas påskeskirenn er det bare å ta kontakt.

Martine Halvs er også ute i vinter-Norge. Hun er på hyttetur. Det er ikke noe reklameinnlegg, men hun avslører at hun har et samarbeid på gang med Elle.
Vel, den dagen denne kjerringa pryder forsiden på Elle….. vel, glem det.  Det har nå heller aldri vært en drøm.

Vibbedille sitter og øver seg på å knyte knuter.  Hun har god tid til det. Testet nettopp positiv på covid-19.
Jeg er ganske god på knuter, eller var i det minste. Mener bestemt jeg tok knute-merke som speider på 70-tallet.
Jeg håper Vibbedille ikke blir så veldig syk slik at hun får med seg datterens bryllup om noen få dager.
Tenk så sårt for en mor, og for datteren, om hun ikke kunne være med på den store dagen. Her krysser vi fingre og tær.

Mat fra bunnen har sin sedvanlige ukemeny, og får dobbelt så mange sidevisninger som meg.  Uforståelig! Sjekk ut Gamle Gubben Grå og Kjerrigas ukesmeny Ja jeg vet at ikke alt er laget helt fra bunnen av, men sånn er det vel for flere i en travel hverdag?

Monica Vederhus er ikke fornøyd med hvem som vant Farmen.
Jeg har ikke fulgt med, men har fått med meg bråket rundt at det har vært en del juks og fanteri.

Så er vi kommet til Vivian, Mamma på hjul.  Av de innleggene jeg har nevnt er dette det mest lesverdige.  Og det som gir mest grunnlag for refleksjon. Vivian skriver at hennes siste ord, talen som skal leses opp i bisettelsen hennes er klar. Hun deler den ikke på blogg. Den er for hennes nære og kjære og skal gi de styrke til å gå videre når hun ikke er med dem lenger.
Tenk å sette seg ned og skrive den talen! For en styrke den damen har!  Og hva sier man? Jeg er glad det ikke er jeg som sitter og leter etter de ordene.  Samtidig forstår jeg utrolig godt hvorfor hun har gjort det.

Kontrasten blir stor når jeg klikker meg inn hos Kokkejævel.
Blir den mannen aldri voksen?
Han er på føden.  Et barn skal se dagens lys.  Han skal bli far til et lite mirakel.
Så den voksne mannen på 40+ lar seg avbilde i fødesenga med surstoffmaske….
Jeg ser for meg en liten unge inne på fødestua som må fingre på alt. Et barn som er over alt hele tiden og hvor de ansatte må ha et øye på barnet hele tiden for å se at han ikke ødelegger noe, eller seg selv.  I løpet av de 30 årene jeg arbeidet på røntgen har jeg møtt noen slike barn.
Det er en forståelig oppførsel av et lite barn som ønsker å undersøke verden. Men dette er en godt voksen mann!
Og hvem tok bildet?
Var det den fødende kvinnen som måtte være fotograf mellom rien, eller var det de ansatte som måtte bruke tiden sin på å fotografere moroklumpen?

Vel, lite inspirasjon å finne blant innleggene til de over meg på lista. Da får jeg nok finne å n annet å skrive om.