I dag er det fem kuldegrader ute. Det flyr noen snøfiller i lufta. Ikke mye. Ikke noe det blir noe av. Sånne lette, få snøfiller som fyller deg med barnlig glede i oktober, får frem litt lett julestemning i november og kun er til irritasjon i februar.
Jeg tror jeg begynner å bli gammel. Jeg synes jeg skriver litt mye om været. Været og gikta. Klarer jeg å klore ned noe om dårlig økonomi nå så er sutringa på topp.

Jeg har ikke lyst til å være ei gammel sutrete kjerring. Det kler meg egentlig ikke.
I tillegg blir ikke hverdagen (og lesertallene) så mye høyere av at jeg sitter her og sutrer over hvor trist livet er. Skillingsvisenes tidsalder er forbi.

Eller sosialpornografi selger jo fremdeles selv om vi er ferdig med skillingsvisene. “Historier fra virkeligheten” er god ukeblad-stoff og vi klikker da alle på triste overskrifter.  Medfølelsen sitter løst og vipps så sitter vi på kroken.
Det er mange som har kjøkkenskapene fulle av kakepynt kjøpt av ren medfølelse.

De ytre rammene som økonomi og helse får vi kanskje ikke gjort så mye med. Men det er opp til oss selv å gjøre så godt vi kan ut fra de forutsetningene vi har. Lage oss selv gode dager som det så populært heter.

Jeg har akkurat kost meg med dagens frokost. To brødskiver med kaviar Ikke noe å ta bilde av, og ikke noe å skryte av på blogg. Men jeg liker kaviar så frokosten var helt grei.

Nå skal jeg straks sette i gang med husarbeid, får jeg svingt meg med vaskefille og støvkost er det ikke lenge før jeg sitter nede i byen og koser meg med kaffe-latte.
Dette skal bli en bra dag.