I dag er “Kona til” som troner øverst på lista, og jeg har kommet meg over midtstreken og er nå på en 46. plass.
Kona til forteller om en bygd i sorg. En pensjonert lærerinne og ildsjel i bygda der hun bor ble påkjørt og drept i et fotgjengerfelt sist helg. Du vet, en slik ildsjel som “alle” kjenner. Og nettopp fordi det er et medmenneske alle har et forhold til rammer sorgen alle, ikke bare de nærmeste.
Denne tragiske hendelsen har fått bygdesamfunnet til å våkne opp. Tragedien har rammet noen nær oss. En slik tragedie gjø noe med et bygdesamfunn. og når “Kona til” nå kommer kjørende langs mørke bygdeveier ser hun folk som lyser opp mørket rundt seg. Aldri, aldri før har hun sett så mange gå med refleks-vest ute om kvelden som hun gjør nå. Unger har på seg vest, foreldre har på seg vest, hundeeiere og mosjonister. Det er flotte, lysende vester på alle kanter – og det gjør Kona til så rørt!
Denne historie er en viktig påminnelse til oss alle. Vi er ikke selvlysende, og høstmørket er mørkt, selv om snøen har kommet.
Refleks og refleksbruk var også et av temaene vi snakket om da noen radiografer var samlet til et julebord på torsdag. Vi snakket om de mørke skikkelsene som plutselig hadde dukket opp foran biler vi hadde sittet i, om en bekjent av noen som nesten var blitt truffet av en bil i et fotgjengerfelt, om en bilfører som hadde fått et illebefinnende rett etter at han nesten hadde meid ned en mørkkledd person som plutselig var rett foran bilen.
Og de klokeste av oss viste frem de kule refleksene sine. Det var selvlysende blinkende reflekser, refleksbånd fra Norsk Radiografforbund og søte bamsereflekser. Men Camilla fra Finnmark hadde de desidert kuleste refleksene. Hun hadde reflekssko!
Bruk refleks, folkens vi har ingen å miste,
Veldig viktig! Vi må bli sett.
Skjønner egentlig ikke hvorfor unger ikke blir vist de filmene som viser hvor ‘usynlige’ vi faktisk er i mørket som vi ble vist på trafikkskolen! Herregud, vi ble jo sittende å måpe i sjokktilstand alle som en! For selv om vi ble ‘tutet ørene fulle’ av viktigheten av refleks og hvorfor fra den dagen vi kunne stabbe av gårde på våre egne to bein, nådde det aldri inn før vi så det med egne øyne, so to speak, da vi holdt på med ‘lappen’..
Refleks var rett og slett noe ‘ukult’ vi fortet oss å få gjemt vekk så snart vi var ute av syne hjemmenfra, -inntil vi fikk budskapet inn visuelt. Unger må rett og slett skremmes til fornuft, -i likhet med et rimelig høyt antall voksne, virker det som..
Det som er spesielt “festlig” er de voksne som leverer unger i barnehagen om morran, ungen lyser opp som et juletre siden mor og far er så glad i poden sin. Så leverer de fra seg ungen og går selv til jobb svartkledd og uten refleks.. Hadde det ikke vært bra for poden å få beholde mamma eller pappa da? Du er ikke selvlysende og det er like mye omsorg for ungene å ta vare på deg selv..
(Jeg blir så irritert over manglende refleksbruk at jeg kan sprekke ;))
I fjor kjøpte jeg skjerf og luer med innebygd refleks (Morild) i julepresang til kjente og kjære, og i år har jeg kjøpt en refleksparaply. Har både refleks hengende på håndvesken og fra kåpelommen. Men da jeg og en kollega prøvde å kjøpe refleks for ca. femten år siden, var det ikke mulig å få tak i noen steder – av den typen vi fikk gratis alle steder fra som barn (med reklame på) og hengte på begge sider av jakken med sikkerhetsnål. Er glad skikken har tatt seg opp igjen. Til og med katten har refleks på halsbåndet.
Veldig viktig! Det er bare å feste refleksen og putte den i lomma, så er den klar til bruk. Nå har vi fått så mange fine varianter også, men jeg synes faktisk den gamle som henger i ei snor og blinker synes best jeg da. Likevel kan det ikke bli for mange reflekser, – bruk alt som er!
Så tenke eg på dem som mase på ungan om refleks, men sjøl bruke de ikke…. akkurat det samme med redningsvest(som heldigvis e blitt påbudt) og sykkelhjelm.