Nyheten om at Siv Jensen gir seg som partileder i Fremskrittspartiet overrasket sikkert flere enn meg. Jeg måtte bruke litt tankevirksomhet på å fordøye det.
Sånn sett mot Stortingsvalget til høsten kan det gi Fremskrittspartiet ny giv. Ikke fordi Siv ikke hadde energien eller gløden som skal til for å lede et parti gjennom en tøff valgkamp, for det tror jeg hun har. Det er ei tøff dame som trekker seg mens hun er på topp. Det står det respekt av. Men det kan hende at et lederskifte gir ny glød. Eller det motsatte. Det er jo avhengig av hvem som overtar ledervervet.
Nå gikk Siv Jensen langt mot å utnevne sin egen arvtaker. Sylvi Listhaug. Da jeg fikk høre at Jensen nærmest utnevnte Listhaug som sin arvtaker tenkte jeg, o skrekk o gru. For Listhaug er en politiker som står utrolig langt fra meg politisk. Hun har noen holdninger jeg rett og slett missliker.
Etter at nyheten liksom fikk sunket inn kjenner jeg at jeg gleder meg enda mer til valgkampen! Dette lederskifte, hvis det blir Listhaug, kan Rødt vinne på. Vi i Rødt sliter jo av og til med å få plass i media. Men debatter mellom Listhsug og Bjørnar Moxnes er god underholdning. De er to gode retorikere. (Bjørnar er klart den beste!) Dette kan fort føre til flere TV-debatter mellom de to. Kanskje vi får tilbake de gode politiske debsttene fra 80-tallet da Willoch og Gro debatterte. Gro mer om mer synlig irritert mer rød i ansiktet mer på hugget. Mens Willoch godt tilbakelent i stolen rolig og helt klart den med den beste retorikken. (om ikke den beste politikken.)
Jo, jeg gleder meg til valgkampen. Velger Frp Sylvi Listhaug som sin neste leder går vi i Rødt en spennende tid i møte. Dette kan bringe oss godt over sperregrensa.
Om en så er aldri så enig eller uenig med Listhaug, så er hun unektelig handlekraftig! Som politiker, minner hun om den politikeren hvis meninger som har kræsjet aller hardest med mine, samtidig som jeg mener han er den klart beste politikeren som har satt fot i regjeringsbygget; Nemlig KrF’s Dagfinn Høybråten.. Det han evnet å få utrettet på vegne av sin beskjedne velgerskare, var regelrett mirakuløst, og derfor er jeg full av beundring for ham som politiker. For D. H sin jobb var unektelig å fremme sine velgeres syn, og såvisst ikke det tilhørende ‘ghetto-dronningen’ i Askim! (Jeg irriterer meg enda over den forbannede røykeloven hans!)
Listhaug er blant de særs få som innehar D. H’s evne til resolutt å gå all in for handlinger i tråd med hennes velgeres interesser.
I henne, har vi i det minste en politiker som står for sine saker uansett hvor sterkt det stormer! For mitt vedkommende, er jeg enig i en del, men slettes ikke alt av Listhaug politikk, hvilket iallefall er et extremt mye bedre utgangspunkt enn da jeg var på randen til å miste forstanden ved enhver anledning den nevnte KrF lederen tok til orde (hehe) 😉
Jeg hadde aldri sansen for Høybråten. Selv om jeg er ikke-røyker og i dag er glad for røykeloven var jeg i mot den da den ble innført.
Listhaug har jeg overhode ikke sansen for. Antakelig fordi jeg blir provosert av 70% av det hun står for.
om jeg hadde vært i politikken og trengte å samarbeide med frp fremover, ville jeg ha rakt ut en hånd til den foreslåtte nestlederen, ketil solvik olsen. han virker som en rimelig mann å forholde seg til.
Har ingen formeninger om Solvik Olsen
God morgen, ja dette var overraskende…Men sånn er livet! Det er noe mer å jobbe 24 timer i døgnet!
Jeg har full forståelse for valget hennes
Kan vel ikke si at det gikk inn på meg at Siv slutter, men at Listhaug nærmest ble utnevnt som arvtager, vel – det kunne jeg styre meg for. Jeg kan virkelig- for å si det pent- ikke like den dama! Og om det ikke var nok at halve Dagsrevyen gikk med til dette, så ble det ikke bedre da distriktssendingen startet, i og med at jeg og Listhaug deler hjemfylke😏
Av og til tenker jeg at jeg burde slutte å se på nyhetene, det bidrar på ingen måte til sinnets munterhet
Selv om jeg deler din frustrasjon over Listhaug måtte jeg le av din kommentar om “sinnets munterhet”