Jeg har aldri vært så glad i november.  Den er grå, kald, våt og inneholder ofte både is og snø.  Glatte veier og sludd som bærer bud om det vi har foran oss. Endeløse dager, uker og måneder med kulde, snø og is før våren forhåpentligvis så smått begynner å dukke frem en gang i slutten av mars.

Jeg studerer kalenderen min fremover. Vant som jeg er på denne tiden til å studere avtalebok og værmelding. Hvordan føre er det på torsdag når jeg skal til Drammen? Rekker jeg å kjøre fra Drammen når møtet slutter 14.30 og være på plass på rådhuset i Hønefoss før kommunestyret begynner klokka 16.00? Kommer det til å bli kaoshelg på jobben nå som jeg har arbeidshelg samtidig som den første snøen kommer? Har skiskade-sesongen i Hallingdal, Hemsedal og på Norefjell startet? Hvor mange skianlegg i disse områdene er åpne?
Jeg studerer kalenderen min fremover.
Jeg skal opp igjen til treningsleiren i morgen. Det ser ut som fine kjøreforhold.  Så skal jeg være der frem til fredag, og bryr meg egentlig ikke om hvordan været er. Bilen skal få stå parkert der til jeg skal hjem på fredag. Ser greit ut på fredag og….

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Plutselig slår det meg
Hvor tom avtaleboka mi er de neste ukene.  Den som i årevis knapt har hatt et ledig felt, nå er det flere helt blanke dager. Ja hvis jeg skal være ærlig så er det flere blanke dager enn de det er avtaler på når jeg er ferdig på treningsleiren. Og de dagene fullsatt av møter og aktiviteter glimrer med sitt fravær
Det travle hektiske livet jeg elsker er borte.

Jeg kjenner plutselig en ro.
Jeg har tid til å gjøre ting ordentlig.  Jeg har tid til å forberede meg grundig til alle de møtene jeg skal på.  Ikke ta et eneste møte på hælen. Jeg har tid til å få gjort alt jeg skal til jul, og samtidig kose meg. Jeg kommer ikke til å føle på at jeg burde være på to steder samtidig. Jeg kan ta de lange bilturene de dagene været og føret innbyr til det. Jeg kommer ikke til å kjøre rally på glatte veier for å rekke jobb, møter og alt annet som bare må rekkes.

Jeg skal lage meg en fin førjulstid. Senke skuldrene og pleie meg selv, og ja jeg skal klare å legge inn noen treningsøkter også etter treningsleiren. Jeg skal starte i dag. Starte med ikke å stresse med alt som må ryddes, vaskes ordnes her i heimen. Ta en og en ting, gjøre det jeg rekker uten å stresse – og ikke minst uten å skjelle ut Gamle Gubben Grå når han ikke bidrar like mye som meg.