Maske er stikkordet hos Frodith i dag. Vi har vel alle masker vi gjemmer oss bak i blant. Klistrer på oss den positive maska før vi forlater hjemmet. Alt bra med meg. Redd for å vise omverdenen hvordan vi virkelig har det. Det har jo nesten blitt synonymt med noe negativt å vise sitt sanne ansikt. Hvor har det blitt av ideen om at ærlighet varer lengst?
Hvorfor er vi engstelige for å vise hvem vi egentlig er? Jeg tror det kommer av et ønske om å fremstå som – feilfri? Eller kanskje ikke feilfri. Vi må bare fremstå som normale. Som alle andre. Ikke skille oss ut.
Jeg er ikke så redd for å skille meg ut. Ikke så redd for å være meg selv. Men også jeg bærer masker. Også jeg ønsker å fremstå som noe annet enn det jeg er. Kjerringa som fikser alt var en av maskene. For selvsagt har jeg aldri fikset alt. Jeg har følt meg like utilstrekkelig som alle andre. Følt at oppgavene løp foran meg og jeg halset bak og forsøkte å rekke alt jeg burde.
Spar krokodilletårene dine sa et menneske en gang til meg med forakt i stemmen. Hun ga uttrykk for at tårene mine var en maske jeg tok på meg for å få medynk. Lite visste hun at så hudløs, fortvilet og hjelpeløs som jeg følte meg i det øyeblikket har jeg sjelden følt meg. Tårene var ekte nok, og jeg hatet dem! For alt i verden ønsket jeg i den stunden og vise meg tøff og hard. Gjemme meg bak en maske av stein, være den kjerringa som fikset alt slik som jeg ønsket å fremstå. Ikke vise akkurat denne personen hvor sårbar jeg er.
Er det ikke nettopp det maskene er til for? Å unngå å vise sårbarhet?
Jeg er faktisk 100 prosent ærlig og ikke ironisk i det hele tatt når jeg skriver at jeg har hatt medfølelse med statsminister Jonas Gahr Støre denne helga. Jeg mener, det kan umulig ha vært en rolig og fredelig helg. Og som om han ikke har nok å gjøre fra før av, så må han snarest finne en eller vel helst to nye statsråder.
Den ene bør ha litt peiling på høyere utdanning og forskning, men helst ikke ha en master. I det minste ikke en masteroppgave med en eneste feil eller mangel. Samtidig bør vedkommende ha god kjennskap til det akademiske miljøet innen høyere utdanning og forskning. Og har man det har man jo fort pådratt seg en master eller to. I det minste hvis en skal ha troverdighet i miljøet. Ikke kan han velge og vrake helt fritt heller. Den som blir valgt som minister i Støres første, og antakelig siste, regjering må jo nødvendigvis være medlem eller i det minste være enig med politikken til Senterpartiet eller Arbeiderpartiet. Siden han har forbrukt en det ministre i de drøye to årene han har sittet i regjering er det kanskje ikke så mange igjen å ta av.
Skal jeg komme med noen råd til journalister som driver og sjekker Materoppgaver for plagiat sjekk Hadia Tajik sine to. Hun traver utålmodig rundt på Stortinget og er mer enn klar for å entre manesjen, jeg mener regjeringen. Og mens dere er i gang med å sjekke oppgaver, ta dere bryet med å sjekke Trond Giske sin og. Han leverte visstnok en Master i fjor. Jeg tror ikke Støre henter Giske inn i regjering. Men han har tidligere erfaring som utdannings- og forsknigsminister. Jeg tror og Giske kunne bidra med litt erfaring og troverdighet blant mange på grasrotplan i partiet inn i regjering. Det hadde kanskje vært et lurt trekk av Støre. Men som sagt, jeg tviler sterkt på at Støre vil ta i Giske, ikke en gang med ildtang.
Den andre ministerposten jeg tenker Støre er på leiting etter noen til å overta er Helseminister jobben. Der har han bare en liten jobb å gjøre først. Han må få den sittende Helseministeren til å innse at hun bør trekke seg. Alle som så henne på Dagsrevyen på lørdag forstår nok at den dama ikke gir seg frivillig. Det meldtes på nyhetene søndag kveld at Støre hadde hatt en telefonsamtale med Kjerkol, men siden det verken ble sagt noe om verken avgang eller pressekonferanse regner jeg med at Kjerkol ikke har planer om å gi seg uten kamp. I morges ble det kjent at Helseministeren ikke reiser til Paris for å delta på et møte der i dag og i morgen. Mulig hun har en avtale på Statsministerens kontor når universitetet blir ferdig med å lese gjennom Masteroppgaven hennes nok en gang. Jeg tipper hun går i løpet av uka. Antakelig må Støre forklare henne det relativt tydelig før hun slipper taket i taburetten. Men jeg forstår ikke at hun kan bli sittende, og fremdeles ha tillit. Hvem som i så fall overtar det vervet er heller ikke lett å si. Det er ikke noe navn som utpeker seg sånn umiddelbart.
Hvis Tajik (eller Giske) blir ny Forsknings- og Høyere utdanningsminister må Senterpartiet få Helseministeren. Det er både rett og riktig. Deres Helsepolitiske talsperson er Lisa Marie Klungland. En 30 år gammel sykepleier fra Stavanger. Det hadde vært et modig valg som ny helseminister, men spørsmålet om hun har nok politisk erfaring eller faglig tyngde til å ta en så viktig ministerpost. Marit Arnstad er et annet navn jeg tenker på. Bunn solid politiker med lang fartstid på stortinget, men jeg tror hun gjør seg godt i utenrikskomiteen. Ikke dumt å ha noen solide folk der heller, slik verden har utviklet seg.
Mulig det finnes noen avgåtte ordførere både i Senterpartiet og Arbeiderpartiet som kan brukes i regjerning. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke sitter på den hele og fulle oversikten der.
Morgenlyset om vinteren er magisk – og veldig variert! Jeg skal ut og ta bilder av morgenstunder nå i helga! Håper du har lyst til å gjøre det samme – og lage et innlegg på bloggen din?
Jeg tenkte at det skal jeg jammen gjøre, for morgenlyset har vært magisk mange morgner her. Himmelen har vært farget i rosa og lyseblå pastell før sola har tatt over og skint fra blekblå himmel. Snøkrystaller på bakken og i trærne har glimtet som små diamanter. Men det har vært dårlig med fotografering på morgenturene med hundene.
For det første fordi de ikke har vært tatt før etter at pastellfargene har forsvunnet og morgenen strengt tatt har gått over i dag. For det andre fordi det har vært så kaldt at jeg ikke har orket tankene å ta av meg vottene for å fotografere. Jeg gikk en tur uten vanter en dag og forfrøs fingrene slik at de var numne på fingertuppene i flere dager.
I går var det bare minus åtte da jeg sto opp, så da fristet det mer å dra på fotojakt i morgengryet. Litt over klokka åtte dro Kidd og jeg i vei.
Vi tok turen innover Vågårdsbygda. Flottere natur der enn i den vanlige runden i boligfeltet vårt. Det var en fin tur i morgenlyset, selv om sollysa og de fine pastellfargene glimret med sitt fravær denne dagen. Skylaget var nok for tykt.
I dag er stikkordet inne hos Frodith snøengel. Jeg har I flere dager lurt på hvordan jeg skal løse den oppgaven. Ja den har bent ut gitt meg litt hodebry.
Selvsagt vet jeg hvordan man lager snøengler. Man “bare” legger seg i snøen og sparker med armene og vifter med armene Har lagd mange snøengler opp gjennom årene, i det minste da jeg var yngre og mer bevegelig.
Jeg gjør mye for denne bloggen, er ikke redd for å by på meg selv. Samtidig kjenner jeg mine begrensninger. Å legge seg flat på bakkeplan er noe jeg unngår etter beste evne. Jeg vet hvor store problemer jeg har for å komme meg opp igjen. Rundt 80 cm løs snø kan jeg aldri tenke meg at vil gjøre den øvelsen enklere. Jeg vet hvor mange ganger jeg har havnet utenfor den smale sti, for eksempel på vei til utedoen nede i lia, og blitt stående fast med snø opp til låra. Mulig underholdende for de som bivåner det. Ikke like moro for meg. Flere ganger har jeg hatt vondt i rygg og andre maltrakterte kroppsdeler i flere dager etter slike øvelser.
Og ja jeg ville synke langt ned i snøen hvis jeg kjerring på godt over 100 kilo lot meg falle på rygg ned i snømassene. Se bare hvor langt denne engelen som vel knapt veier en halv kilo falt da jeg slapp den ned i snøen.
Jeg har sett at andre bloggere har fått ektefellen til å ta seg av engle-produksjonen. Jeg forsøkte det jeg og. Å få Gamle Gubben Grå til å ligge i snøen å sprelle med armer og bein mens jeg fotograferte. Det var blankt nei. For å unngå at han liksom “hjalp” meg til å ligge sprellende i løssnøen maste jeg ikke for mye.
Så dette får bli mitt svar på oppgaven snøengel. Ikke like morsomt som ei sprellende kjerring på ryggkulen i snøen, men bildene ble ganske bra.
De siste par årene har jeg på mange måter følt meg plassert på sidelinja. At jeg har parkert, eller blitt parkert. Andre og yngre krefter har overtatt både stilling og verv. Kroppen fungerer i langsommere tempo enn før. Jeg har innsett at jeg ikke er en evighetsmaskin, men trenger litt mer hvile mellom slagene. Fort gjort da å føle seg gammel. Gammel og ubrukelig. Den følelsen har ligget og gnaget litt i noen måneder nå. Jeg har prøvd å holde den nede, motvirke den så godt jeg klarer. Til slutt har jeg kommet til at jeg må ta grep. Finne på noe som gjør at jeg føler meg levende igjen. Jeg er ikke mer enn 57. Det er for tidlig å gro fast i gyngestolen.
Jeg har søkt flere på stillinger og brukt mye tid på å fabulere på hva jeg skal gjøre for å føle på det pulserende livet igjen. Ikke slik det en gang var, men litt mer enn det det er nå. Jeg har og tenkt at det er opp til meg å ta grep. Jeg kan ikke bare sitte der og vente på at noe skal skje, at mulighetene skal komme strømmende. At andre skal fikse mitt liv. Ingen av mine forsøk har så langt vært kronet med hell. Da er det lett å miste litt motivasjon. Gli tilbake ut på sidelinja. Føle seg gammel og oppbrukt.
Her om dagen fikk jeg en telefon og en forespørsel. Hvordan jeg stilte meg til å påta meg en oppgave. Og, fordi det var en som kjenner meg og min situasjon godt, ble jeg og spurt om jeg trodde jeg hadde helse og overskudd til det. Forespørselen kom overraskende. Jeg hadde overhode ikke forventet spørsmålet, og har aldri reflektert over muligheten. Men når spørsmålet nå kom svarte jeg at jo, det kunne jeg ha både overskudd og lyst til.
Ingen avgjørelse er tatt. Det var bare en sondering. Antakelig er det flere navn på blokka. Men for meg er det nok at navnet mitt er på den blokka. At spørsmålet kom. At noen ser at jeg kan ha mer å bidra med. Du verden hvor godt den telefonsamtalen gjorde!
Litt senere tok jeg meg selv i å synge høyt i kor med radioen mens jeg sto og skrubbet steikeovnen innvendig, og gledet meg over vintersol, frost og all den vakre snøen.
Ut for å se etter snø skriver Kreta Halvorsen, og skildrer en kjøretur som startet et solfylt sted med 26 grader og ender et sted hvor temperaturen har kommet helt ned i 15 varmegrader. Snø finner de etter å ha kjørt lenge og lenger enn langt, som et hvitt dryss på noen fjelltopper de ser i horisonten.
Jeg tenkte at det var en god ide’ for et blogginnlegg. Kjerringa ville og dra ut for å se etter snø! Som de fleste nå vet er det ikke langt fra tanke til handling når Kjerringa først har satt seg noe i hode, så jeg la i vei med en gang. Best å sette i gang før Gamle Gubben Grå våkner og kan komme med sine motforestillinger. Det er ikke alltid han er så positiv til kjerringas mange påfunn og ekspedisjoner.
Allerede før klokka hadde blitt 7 var jeg på vei ut døra. Temperaturen var helt opp i minus åtte grader, altså en mild dag her på våre kanter.
Jeg trengte ikke dra langt. Jeg møtte snøen med en gang jeg kom ut utgangsdøra. Ja det var til og med kommet påfyll i løpet av natta, eller sent i går kveld.
Snøen ligger i tykke lag i kurvstolene på trammen, og de er bare cm fra utgangsdøra. Så, da var oppdraget utført – og Kjerringa kunne vende hjem fra sin ekspedisjon lenge før Gamle Gubben Grå fant det for godt å stå opp.
Da er det bare å benke seg foran televisjonen igjen folkens. Det er tid for den andre delfinalen i Melodi Grand Prix. Jeg har fått med meg at noen er engstelige for at Rødt skal snike seg med i showet denne kvelden og, men jeg tror ikke revolusjonen er rett rundt hjørnet. Forresten så var Jorunn Folkvord, aktivisten fra forrige lørdag, på besøk i Nytt på Nytt i går. Tenker det holder denne helga. Men så til det dette skal handle om, dagens delfinalister.
Gåte: “Ulveham” Låta er bra den, jeg liker den! Folketoner og norsk språk. Vil helt klart skille seg ut i MGP-sirkuset internasjonalt. Men om det er posotivt? Vet ikke. Jeg faller ned på en femmer
Mileo “You’re Mine” Fengende gladlåt, lett å nynne med på. Helt til du lytter til teksten.
You know, I would never hurt you, baby. Unless you try to leave me, then, maybe But that’s okay too ‘Cause you’re mine, you’re mine, you’re mine. Where’s my girlfriend? Ugh! I buried her, is that okay? I think she’s fine, well She’s dead, but who cares anyway?
En sang som handler om å drepe og begrave kjæresten sin fordi hun prøvde å forlate han!!!!????? Jeg håper inderlig ikke at det skal bli Norges bidrag til den internasjonale finalen. Jeg ville i såfall skammet meg dypt. Her sier jeg som Allan 0 poeng, og lurer på hvor tonedøve og helt blottet for gangsyn NRK har vært da denne teksten kom så langt som til første delfinale.
Dag Erik Oksvol og Anne Fagermo: “Judge tenderly of me” Plutselig en balade. Det føles godt etter de andre mer fartsfylte låtene. Jeg liker ballader. Og ja, jeg tror en balade kan slå godt an i en urolig verden. Men mulig ikke denne balladen. Jeg gir den 3 poeng.
Super Rob & Erika Norwich: “My A1” Liker du rosa giga-roboter i litt Barbie-stil er dette sangen for deg. Tipper mange jenter rundt 9 vil like denne. Kjerringer på 57 nynner og gjerne med. Denne kan, dessverre gjøre det bra. Jeg gir den en femmer.
Farida: “Heartache” Helt grei sang, kunne slått godt an i MGP på 60-tallet eller der omkring. For meg går i det minste tankene til Kirsti Sparbo og Arne Bendiksen. Ikke noe galt med de to, men for meg kommer denne sangen rundt 60 år for sent. OK, jeg vet at når det gjelder populærkultur går ting i bølger. Så muligens sangen bare er litt tidlig ute – eller at denne kjerringa ikke har peiling på hva som er in. Jeg ser ikke bort fra at det siste er en mulighet. Terningkast 3
Eli Kristin: “Touch of Venus” Mektig sang av en sterk stemme. Litt sånn Edith Piaf. Britisk tekst med nasal, fransk aksent. Skal den ha sjans i den internasjonale finalen må den komme helt til slutt – og etter mange lette pop-låter. Jeg gir den terningkast 3.
Så hvem mener Kjerringa at publikum bør stemme på i dag? Den rosa roboten – “My A1” og Gåtes “Ulvehamn” skiller seg ut fra de andre og bør helt klart gå videre. Men hvem fortjener den siste billetten? Kjerringa er ikke overvettende begeistret for noen av de. Og bare man ikke sender kvinne-mishandler-visa er jeg rimelig fornøyd. Skal jeg velge en av de tre jeg har gitt tre poeng så må det bli Kirsti Sparbo – jeg mener selvsagt Farida med Hesrtache. Det kan jo tenkes at 60 tallet er tilbake uten at jeg har fått det med meg.
Må og si at når jeg har bedømt disse melodiene har jeg bare hørt på de, og har ikke bedømt scene-show.
Gradestokken viser minus 20 i dag, men jeg skal ta meg sammen og ikke klage over det. Skal jeg tro meteorologene er det i dag og deler av morgendagen igjen og så kommer mildværet. Varmegrader hver dag hele neste uke. Det kan tyde på at våren så smått er på vei. Vi må gjennom en periode med is og glatta først, men så, så er det håp om vår – eller et nytt lass med snø og kulde. Vel, været får jeg ikke gjort noe med men plutselig er jeg kommet i en alder hvor jeg er opptatt av værmeldinger og langtidsvarsler.
Noe annet som plutselig opptar meg litt er Melodi Grandprix, Mine betraktninger over deltakerne i dagens delfinale kommer senere i dag, Sånn rett før sending hadde jeg tenkt slik at leserne mine har mine tanker om delfinalistene friskt i minne når de skal avgi stemme. Smart ikke sant?
Klarer heller ikke å slippe helt taket i Sandra Borch og mastergrad jukset. Hun er sikkert ikke den eneste studenten som har tatt noen snarveier og brukt klikk og lim i stedet for å suge teksten av eget bryst. Men når du vet at du har jukset på masteroppgaven, for slikt vet man, burde man ikke da tenke seg om både en og tre ganger før man sa ja til å overta som minister for nettopp høyere utdanning? Ikke minst når man tenker på hvor mange av regjeringskollegaene som har måttet gå de siste årene fordi media har spadd opp alt fra juks med reiseregninger, pendlerboliger, aksjekjøp eller forhold til folk man ikke burde ha et forhold til. Hva får en til å tro at ingen vil oppdage skjelettene man selv har i skapet? Mastergradjukset ble ikke funnet av en gravende journalist, men av en masterstudent som tok en kikk for å se på kvaliteten til en masterstudent som hadde klart å nå helt til topps. Kanskje sjekket den unge studenten fra Røyse forbildet sitt?
Vel, Sandra var i det minste smart nok til å legge seg flat og ta sin stresskoffert og gå i løpet av få timer. Ingen lang dryg febrilsk padling, ydmykende innkalling til Statsministeren før man med røde øyne kungjør at en har funnet ut (med litt påtrykk) at det beste er å trekke seg.
Jeg synes i grunn litt synd på Støre i dag. Blir nok ikke noen skitur i marka i helga. Han må ut på Statsråd jakt. Snart må det vel være relativt få å ta av, det har vært noen utskiftninger. Mulig det er lurt å velge en minister uten høyere utdanning. Da er det jo ikke fare for at det finnes noe juks med eksamnensoppgavene.
Blir ikke noen kaffe-latte I dag, selv om det er lørdag. Gamle Gubben Grå har stukket av mef bilen. Vel, da blir det en liten strekk under pelspleddet på sofaen i stedet. Det er tross alt helg.
Sterk er stikkordet hos Frodith i dag. Et øyeblikk tenkte jeg å stelle meg bredbeint på stuegulvet og be Gamle Gubben Grå ta bilde av meg mens jeg flekset muskler, men så sa Gubben at jeg mente vel å fleske muskler. Han mente at det var mer flesk enn muskler på denne kjerringa. Han har et poeng. I det minste når det kommer til synlig muskelmasse.
Så tok jeg noen refleksjoner rundt ordet sterk. Hva vil det si å være sterk? Er det bare å kunne vise muskler, kunne løfte mange kilo?
Jeg kjenner mage sterke personer, som kanskje har både en sped kropp og ikke er noe særlig til å lempe tunge ting, men du verden hvor sterke de er! De går gjennom livet og møter utfordring etter utfordring. Likevel bøyer de nakken og går bare sakte videre. De gir ikke opp. De legger seg ikke ned, i det minste ikke for mer enn en liten hvil. Dag etter dag fortsetter de livet. De spinker og sparer men pengene strekker likevel aldri til mer enn det helt nødvendige, noen ganger knapt det. De har helseutfordringer som kunne få noen og en hver av oss til å krype langt inn under pelspleddet og bli der. De har ofte opplevd ting i livet som kan få våre trivielle utfordringer til å virke totalt ubetydelige. Hele livet deres kunne i grunn passet godt inn i en skillingsvise, en skikkelig trist en. Det har vært få lyspunkt så langt i livet, og det er ingen i sikte heller.
De står opp hver morgen. Fyller dagen etter fattig evne. Neste morgen venter en dag som er til forveksling lik den forrige. Likevel står de opp. Gjør det beste de evner ut av dagen.
De menneskene er sterke. De har langt er styrke enn det vi som har levd våre mer eller mindre vellykkede liv noen gang kommer til å fullt ut forstå.
I går telte jeg direktører. I dag teller jeg avgåtte statsråd i Støre-regjeringa. Jeg kan røpe med en gang at tallet denne gangen verken blir 333, 334 eller 335, (direktørene i helsevesenet yngler så raskt at tallene liksom må oppdateres hele tiden.) men det er ikke så langt unna. Så vidt jeg husker har samtlige gått av etter en eller annen slags “skandale”, eller at de rett og slett ikke er skikket til jobben ut fra handlinger de selv har valgt å gjøre. Sist ute er Sandra Borch som meldte sin avgang i kveld. Tror Støre snart begynner å gå tom for gode kandidater.
Annikken Huitfeldt måtte gi seg som Utenriksminister fordi mannen hennes hadde handlet med aksjer han ikke burde. Hun ble vel først og fremst ofret for å øke presset på Høyre sin Statsminister kandidat Erna Solberg, som også har en mann som har handlet med aksjer han ikke burde… Anniken får snart stillingen som Norges ambassadør i USA, og hvis hun er riktig heldig kan hun snart poste selfier med seg selv med både Biden og Trump – antakelig ikke samtidig.
Hadia Tajik måtte gå av som Arbeids- og inkluderingsminister. da hun var en av mange politikere som syntes det var litt vanskelig å holde styr på hvor man bodde og hvor vidt man trengte gratis pendlerbolig eller ikke.
Hun ble avløst av Marte Mjøs Pedersen som måtte gi seg som Arbeids- og Inkluderingsminister da “stjerna” Tonje Brenna måtte få nye oppgaver. Så vidt jeg vet var det ingen skandaler bundet til Marte Mjøs Pedersen. Hun beskrives som en hardt arbeidende politiker med god forankring på grasrota og arbeidserfaring fra det virkelige arbeidslivet. Kanskje var det nettopp derfor hun måtte gå. Det er ikke alltid det er plass til slike i en regjering.
Odd Roger Enoksen var Forsvarsminister. Han gikk av etter at det ble kjent at han hadde hatt et litt for nært forhold til en svært ung jente da han var minister i Bondevik-regjeringen for noen år siden.
Bjørn Arild Gram var Komunal- og distriktsminister helt til han måtte overta som forsvarsminister etter jentefuten Enoksen.
Sigbjørn Gjelsvik overtok som Kommunal- og Distriktsminister etter Gram. Han ble skiftet ut med Erling Sande da Støre gjorde store endringer i regjeringen i oktober i fjor. Hvorfor Gjelsvik ble byttet ut vites ikke, men litt råklining med en ansatt i departementet på en jobb-sommerfest telte nok ikke i hans favør.
Anette Trettebergstuen måtte gå av som Kultur- og Likestillingsminister fordi hun delte ut stillinger og arbeidsoppgaver til venner og bekjente.
Tonje Brenna gikk av som Kultur- og Likestillingsminister da Støre gjorde noen endringer i regjeringen i oktober i fjor. Hun ble da Arbeids- og Inkluderingsminister.
Ola Borten Moe gikk av som Forsknings- og høyere utdanningsminister etter at han hadde gjort noen aksjekjøp han som minister overhode ikke burde ha gjort. Dere vet habilitet er et vanskelig ord å forholde seg til.
Han ble avløst av Sandra Borch, som trakk seg i dag. Det er liksom ikke så kult å være minister for høyere utdanning når det blir avslørt at din egen masteroppgave er plagiat.
Før Sandra Borch ble Forsknings- og Høyereutdanningsminister var hun Landbruksminister. Hun gikk av som Landbruksminister da hun måtte overta etter Borten Moe.
Espen Barth Eide var Klima- og Miljøminister da han måtte overta som Utenriksminister da Anniken måtte gå på grunn av at hun ikke klarte å holde styr på mannen sin.
Bjørnar Skjæran var Nærings- og Fiskeriminister helt til endringene i oktober i fjor. Den eneste grunnen jeg ser til hans avgang er at han er mann. Etter omrokkeringene måtte de ha inn en ny kvinne for å holde kjønnsbalansen oppe.
Marte Mjøs Pedersen var først Olje- og Energiminister, men ble som før nevnt Arbeids- og Inkluderingsminister da Hadia Tajic fikk problemer med å bortforklare pendlerjukset sitt.
Hvis jeg ikke teller helt feil har det vært 14 statsrådskifter i løpet av de 27 månedene Jonas Støre har ledet sin regjering. Det vil si et statsrådskifte annenhver måned i snitt. 20 statsråder og 14 skifter. Ikke alle Statsrådene som har gitt seg i en ministerpost har gått ut av regjering, opp til flere har vært på en salig runddans fra departement til departement. Likevel må det by på utfordringer når det stadig tiltrer nye mennesker som skal sette seg inn i til dels vanskelige saker i de forskjellige departementene.
Flere av statsrådene gikk av på grunn av ting de måtte være fullstendig klar over at ikke var så smart, og som de burde ha fortalt om da de ble tilbudt statsrådposten. Som for eksempel Sandra, som måtte være klar over at masteroppgaven hennes var plagiat og at det ikke er forenelig med å være minister for høyere utdanning.
