Noen dager er bare slik, en kommer liksom aldri helt i gang før dagen er over. Og nei, i dag kommer det ikke av at jeg har ligget på sofaen under pelspleddet. Har ikke vært i nærheten av verken pledd eller sofa i hele dag. Det har bare vært en slik dag da jeg liksom ikke har blitt ferdig med ting før jeg har måtte avbryte for å ta meg av en annen ting som så medførte at jeg måtte starte på en tredje. Jeg håper du skjønner hva jeg mener.
Men når jeg nå sitter her med tekopp og tastatur mens kvelden langsomt går mot natt og oppsummerer dagen har jeg da fått gjort litt. Jeg har levert en interpellasjon, gått to turer med hundene på til sammen nærmere 5 km. svart på noen spørsmål fra “hun andre i Rødt”, hisset på meg et par stykker i et kommentarfelt, drukket kaffe-latte, vært 2 turer på apoteket, rygget på bybrua for å slippe frem politibil på utrykking, vært på besøk hos Høvdingen, knekt opp alle julenøttene…. Jo, jeg har da fått gjort litt.
Man har så lett for å fokusere på alt man ikke har fått gjort. På lista mi i dag sto det en hel haug med andre ting enn de jeg har brukt mye av dagen på. Det var vel i utgangspunktet bare det å knekke nøtter og å gå tur med hundene som jeg kan krysse av på den lista. Da føler jeg at jeg ikke har fått gjort noe i det hele tatt – men egentlig har jeg fått gjort ganske mye.
Sånn er det med masse i livet. Man fokuserer på det man ikke får gjort, det man ikke er flink til, det man ikke kan, det man ikke har råd til, Kanskje burde vi heller flytte fokuset på det vi har gjort, det vi er flinke til, det vi kan, det vi har råd til. Jeg har jo gjort en god del ting i dag. Ting som og måtte gjøres. Tingene på lista løper ingen steder. Det kommer en dag i morgen. Kanskje får jeg gjort noen av tingene da. Kanskje gjør jeg helt andre ting. Vel, det vil morgendagen vise. Dwen starter i det minste med jobb, og så tar videt der fra.
De som har fulgt bloggen min en stund har hørt om kurvstolene på trammen utallige ganger. Det er plassen hvor jeg virkelig senker skuldrene og slapper av. Kurven er både gammel og velbrukt, og jeg er på leit etter en “ny”. I går da jeg kom ut på trammen med et glass vann og skulle ta en pust i bakken satt det allerede noen i stolen min. Han hoppet raskt ut da jeg kom, og vi inngikk raskt en avtale. Han kan få bruke stolen når jeg ikke sitter i den. Det så ut som om han gikk med på avtalen.
Det å overta en omplasseringshund er alltid en omstillingstid. Hunden skal bli vant med våre regler, og vi skal bli kjent med hunden og dens vaner og uvaner. Som regel er uvanene flere enn det den tidligere eieren gir uttrykk for. Det kan og komme av at hunden tester grensene i nytt hjem.
Kidd går pent i møtesituasjoner med andre hunder ble vi fortalt. Vel å gå “pent” er ikke det vi forbinder med å danse steppdans på to bein mens man drar som en galning i båndet.
Kidd er vant til å kjøre bil og ligger rolig under hele turen. Han liker å kjøre bil, hopper gjerne inn i bilen, Men å si at han er rolig er en overdrivelse. Eller nå, etter noen bilturer går det bedre og bedre. Mulig han er vant til stasjonsvogn og ikke ligge i baksete.
Rolig og bjeffer sjelden og lite. Det var før vi startet “Late Brit”. Du verden for et leven!! Støvsugerjakt på høyt lydnivå!! Jeg tror vi støvsuger når Kidd er ute på tur de neste dagene.
Vi har ikke møtt på større utfordringer enn forventet. Det er alltid noen utfordringer når en hund skal finne seg til rette i et nytt hjem og med nye mennesker. Finne sin plass i flokken.
Kidd er en utrolig søt fyr som alle har blitt utrolig glad i her i familien. Og han er rolig når det er tid for det. Nå, for eksempel, ligger han som et slakt i hundesenga til Charlie. Hans egen står tom rett ved siden av. Charlie aksepterer det greit. Han sier tydelig fra når Kidd tar seg til rette med noe han vil ha i fred.
Et annen positiv ting for både Charlie Chihuahua og meg er at vi får mer trim. Kidd trenger mer trim og har mer energi enn det Charlie har. I dag, for eksempel så gikk vi tre og en halv kilometer før frokost. (Litt sen frokost da, vi var tomme for brød.)
Kidd får nok bli. han har knust litt mange hjerter her. Og det er gøy med en hund som går litt raskere når vi er ute på tur. Vi ser og at han Charlie trives med selskap, selv om han fremdeles bruker mye tid på å være tøff. Så da ser det ut som vi har blitt en to-familie-hund igjen.
Hverdager er ikke så verst. Rutiner og livet går sin vante gang. Dager uten alt for mange hendelser. En slik dag var gårsdagen. Vi stullet her hjemme og gikk en del turer med hundene. Middagen var kyllinggryte med ris. Tok og stekte kyllingbiter og brukte resten av litt gazpacho fra fryseren. Ble en helt grei gryte. Grei hverdagsmiddag.
Noen blir aldri ferdig med 17. Mai-feiringa. Hopper galant over det innlegget. Dette skulle jo handle om hverdager.
Hverdager kan brukes til å traske turer, prøve å gå av seg dårlig humør eller lufte hjernen. Vi har gått turer elvelangs de to siste kveldene nå. Grei avslutning på dagen for både hunder og mennesker.
Hverdager. Det er jo de som fyller mesteparten av livet. Så det gjeler å lage de så gode som mulig. Ikke bare la dagene surr å gå mens man venter på neste store begivenhet, neste ferie, eller neste fest. Gamle Gubben Grå og jeg har levd sammen i 33 år. 33 år med utrolig mange hverdager. Sikkert 10.000 hverdager, minst. Det er de man må få til å fungere.
Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett.
Sitatet over er hentet fra Bibelen. De to skal være ett står det. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det er sikkert flere tolkninger av de ordene. Men jeg tror det er viktig å fokusere på at den enheten betyr at man er et team, et lag. At man står sammen og hjelper og støtter hverandre. Likevel tror jeg man må være bevisst at man er to individ.
Når Gamle Gubben Grå tok med seg pikk-pakket sitt og flyttet inn i sykehusleiligheten min var det ikke slik at han ble omplassert fra Svigermor til meg. Jeg fikk meg en livsledsager, ikke en hund og ikke et barn. Det er mye ved Gamle Gubben Grå jeg gjerne kunne ha forandret. Som at han røyker og at han elsker å gå i de stygge arbeidsbuksene uten at det utføres nevneverdig arbeid. For ikke å snakke om den stygge capsen jeg gjerne skulle ha brent, men som han putter på hodet så fort han har tenkt seg utenfor døra.
Han vet utmerket godt hva jeg mener om disse tingene. Han velger likevel å røyke, bruke stygge bukser og en enda styggere caps. Vil jeg ha han i livet mitt må jeg nok bare akseptere det. Jeg kan si at jeg kjøper ikke røyk. Jeg gidder ikke gå ut å drikke kaffe-latte med han hvis han har den stygge lua og de arbeidsbuksene på. Men jeg kan ikke bestemme hverken hva slags klær han skal ha på, hvilken hårsveis han skal ha eller om han sulle ønske seg tatoveringer eller piercing. Jeg er partneren hans, ikke moren hans. Han er en voksen mann, og må selv gjøre sine valg – og ta konsekvensene av de.
I dag er det Gamle Gubben Grå som skal lage middag. Hva det blir er opp til han å bestemme. Jeg er ikke redd for å gå sulten til sengs.
Det har vært noen fine dager nå, men i dag regner det. Føles i grunn godt det og. Lufta blir rensa og bakken og kjøkkenhagen får sårt tiltrengt vann. En dag med regn klarer vi.
Kyllingmiddagen Tom deler i dag ser litt fristende ut. Kanskje jeg skulle vise den oppskriften til Gamle Gubben Grå og håpe på det beste?
Snøsmeltinga har virkelig fått fart på seg har jeg forstått. Elvene i Hønefoss går flomstore. Flom er ikke noe å spøke med. Men likevel. Jeg synes dette bildet jeg tok da vi gikk Elvelangs i går ble ganske fint.
Er det bare jeg som reagerer på tallet for antall sidevisniger i dag? Blogg.no sier at jeg har 497 sidevisninger. Google analytics sier et langt høyere tall. At de tallene ikke stemmer helt er jeg vant til, men her er det snakk om relativt store forskjeller. Google sier 1057, altså dobbelt så mange. Ser og at veldig mange av dere andre også har langt færre antall sidevisninger enn dere pleier. Jeg mener under 500 sidevisninger og det skulle liksom holde til en 10. plass?
Vel nok om det. Dette skulle jo handle om ukas små øyeblikk slik Janne Nordvang pleier å oppsummere de hver søndag. Hva var de viktige små øyeblikkene mine forrige uke? Kan jeg kalle det et fint øyeblikk på mandag da Gamle Gubben Grå kom hjem fra Svigermor og vi stakk på Mix for å spise burger? Det var et fint øyeblikk. Det var det og når Datteren kom hjem fra Oslo på snarvisitt på tirsdag, og jeg fikk være sjåfør og tilbragt litt tid med henne. 17. mai var full av fine øyeblikk sammen med storfamilien. Torsdag, en litt lat Krisithimmelsprett. Flott den og. Fredag og jobb gir og fine øyeblikk og helgen med ny hund og masse familiekos. Jo forrige uke var over snittet bra.
De siste dagene hadde vel vært topp samme hva man hadde brukt tiden på. Det har vært sommer, sommer, sommer! Dette har jeg lengtet etter i månedsvis.
Hen som møter psykopater hvor enn hen går skriver i sitt siste innlegg om Soul-distancing Hen har funnet en professor på You-tube som sier noe som gir gjenklang i hens eget hode. Følelsemessig distansering tror jeg er en god oversettelse. Ja, jeg er enig i at en ikke bør vrenge sjela si for hvem som helst. Men er en forelder psykopat om en ønsker å vite hvordan barnet sitt egentlig har det? Om en ønsker å snakke om noe annet enn naboens blomsterbed og været? Jeg har ikke møtt på så mange jeg tror har psykopatiske tilstander, men de jeg har møtt på har ikke vært spesielt interessert i meg og mitt. De snakker mest om seg og sitt. Kanskje ikke følelser, akkurat. Men livet deres eller det som opptar dem. Verden dreier seg om deres akse, og vi andre er bare brikker de ønsker å manøvrere dit de ønsker. Slik jeg har forstått det med psykopater har de liten forståelse for at andre har tanker, følelser, planer og ideer som ikke samsvarer med psykopatens ønsker. Så at en psykopat skulle være spesielt interessert i dine innerste tanker og følelser finner jeg litt rart.
I går hadde vi ravioli til middag. Kjapp middag å stelle i stand når Gamle Gubben Grå var ferdig med å kjøre flyttelass.
Tok ikke bilde av raviolien. Du får nøye deg med et bilde av en hamburger jeg spiste i fjor vår en gang. Mat er mat.
Stina er ikke ferdig med 17. mai feiringa ennå.
Monica har et tankevekkende innlegg i dag. Et innlegg om “verdiløse” mennesker. Ingen menneske liv er uten verdi. Selv de som sliter. Og alle mennesker er ikke bare det du ser. En sliten rusmisbruker er ikke bare en sliten rusmisbruker. Det er et menneske som deg og meg. Et menneske med sin helt egne personlighet.
Jeg har kjent mennesker som har blitt avhengig av rus. Som i deler av livet har latt rusen styre hverdagen og livet. Jeg har tilfeldigvis truffet på dem på Oslo S. når de knapt har enset omgivelsene. Jeg har møtt de på gata hvor de har sett ned, bort for å unngå og hilse. Skamfulle. Jeg har hilst på de for det. Møtt blikket og tydelig vist at jeg ser dem. At for meg er de den personen de var før. Og jeg har sittet på en krakk eller bydd på en kopp kaffe slik at vi kan prate litt når de har ønsket det.
Det er ikke bare rusmisbrukere som kan føle at de ikke teller med, at de ikke har betydning, verdi. Det er oss overvektige. Vibbedille skriver om strikkeoppskrifter som ikke er i store størrelser. Må føles kjipt. Litt av gleden med å strikke og sy er jo å lage klærne akkurat slik at de passer deg perfekt, og så har designeren ikke regnet ut hvor stor din størrelse er. Hvor mange masker du må legge opp. hvor mye du må øke osv. Det er jo ikke bare å plusse på noen masker. Det skal jo gå opp med mønster etc, også.
Det er ikke bare strikkedesignere som ikke har tykke mennesker i målbildet. Det gjelder i høyeste grad for de som forer butikkene med klær og. Svært mange klesbutikker behøver jeg ikke en gang gå innom. De fører ikke klær ut over 44/46. Mange av de klærne jeg finner som passer i størrelse er i svart eller andre kjedelige farger. Man skal tydeligvis ikke være fargerik og frodig. Og finner jeg noe fargerikt ser det ofte ut som et telt sydd i billig bomullstoff. Ja, jeg liker å bli sett, men jeg liker å bli sett og hørt som person, ikke som fugleskremsel.
Jeg liker heller ikke å bli “forhåndsdømt” på grunn av utseende og antall kilo. Jeg er ikke dum fordi om jeg er feit. Jeg er ikke så veldig lat eller arbeidssky heller. En lege jeg traff på her om dagen snakket tydelig til meg, som man gjør til et lite barn og spurte om jeg husket at jeg hadde vært hos han tidligere. Jeg så litt rart på han. Jeg går til jevnlig kontroll sånn ca annet hvert år. Ja, jeg husker såpass som at jeg har vært der før. Jeg svarte at det var synet jeg var kommet for å sjekke. Hukommelsen har det aldri vært noe i veien med. Han så litt paff ut. En annen lege for noen år siden insisterte på at jeg overspiste på feit og usunn mat, og spurte om jeg hadde vurdert å få meg en jobb, være litt i aktivitet. Jeg arbeidet da sjelden mindre enn 50 timer i uka og vil si jeg var rimelig mye i aktivitet, selv om jeg verken jogget eller var på helsestudio.
I dag skal jeg for en gang skyld komme med litt ros til Tom der oppe på toppen. Hans Salsakylling i form Den ser utrolig god ut. Det er jeg som skal lage middag i dag. Kanskje jeg bare skulle lage den? Det er en stund siden vi har hatt kylling.
Nå er Gamle gubben Grå i gang med dagens gjøremål. Kanskje på tide jeg starter jeg og?
Her sitter jeg litt småør i kurvstolen på trammen og kjenner etter. Er alle kroppsdeler hele?
Jeg hat ei øm lilletå, men jeg tror ikke den er brukket. Kneet, det uten titan, kommer til å få et blåmerke. Og så kommer jeg til å få en kul i panna, muligens etterhvert i flere fargesjateringer. Det har med andre ord gått rimelig bra.
Jeg sukker over min egen klumsethet, og lener meg tilbake i stolen. Kanskje jeg ikke burde ha takket nei til de krykkene?
Det var en overkommelig øvelse. Jeg skulle gå gjennom entredøra og ut på trammen. Med meg hadde jeg telefon, bok, lesebriller og et glass cola zerro. Den kunstig søte leskedrikken svømmer i skrivende stund ut over trammen, og glasset aner jeg kke helt hvor ble av. Boka og mobilen er like hele.
Jeg skulle altså ut på trammen. Kidd, vårt nye familiemedlem lå på dørmatta og koste seg i sola. Jeg skulle bare skritte over hunden. Hvorfor og hvordan er jeg usikker på men jeg klarte å snuble i dørterskelen med det ene benet og tok et solid svalestup over den stakkars hunden. Og landet med et mageplask på selve trammen et trinn ned. Mulig til god underholdning for mine kjære naboer som jeg hørte stå å snakke på andre siden av furuhekken.
Datteren, Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå driver og flytter ut av leiligheten til Datteren denne helga. I den forbindelse er det stadig spørsmål om det er noe vi vil overta. De var hjemme her en tur rett før svalestupet mitt hvor jeg fikk spørsmål om jeg ville overta et par krykker, sånn for sikkerhetsskyld. Jeg svarte nei. Gamle Gubben Grå sa forklarende at det liksom var rullator som var min greie. Morsomme i den alderen.
Like etter satt jeg altså på plattingen på trammen og kjente forsiktig etter om jeg hadde brukket noe etter nok et svalestup. Jeg pustet lettet ut da jeg forsto at jeg ikke hadde et umiddelbart behov for rullator. Neste problem var å komme seg opp i stående igjen.
Yngste Sønn hadde like før det spørsmålet om krykker ligget rett ut på trammen med Kidd i armene og kost. De lå så avslappet begge to. Gamle Gubben Grå hadde da sagt at det nesten var som å se meg. Jeg forsto ikke sammenlikningen, og sa at hvis noen så meg ligge rett ut på trammen burde de ringe 113. Nå, under en halvtime senere lå jeg rett ut på den trammen, og selv om telefonen lå ved min side dynket i cola zerro følte jeg ikke for å ringe 113. Samtidig er det å komme opp fra bakkeplan noe jeg ikke er så glad i.
Jeg øvde på det på treningsleiren høsten 21. Jeg har praktisert et par ganger etter det. Men måten min går på å sette det “gode” kneet i gulvet. Det kneet der det for tiden utvikler seg tidenes blåmerke. Jeg hadde ikke så veldig lyst til å legge tyngden av 100 kg kjerring på det kneet for så å komme meg opp med rumpa først. Antrekket var selvsagt sommerkjole og bare legger, så lite polstring mellom gulv og kne.
Løsningen ble å åle meg på rumpa, fremdeles iført kjole, over en tran vasket i cola zerro bort til trappa ned fra trammen. Og så med bena på det nederste trinnet reise meg opp ved hjelp av rekkverket til trappa. Sikkert og et syn med en hvis underholdningsverdi for naboene på andre siden av hekken. Heldigvis snakker de latvisk, så jeg aner ikke om det var meg de snakket om.
Det gikk bra denne gangen. Det som er mest såret er nok stoltheten – og så kommer jeg nok til å ha et horn i panna i morgen. Hvordan det gikk med Kidd? Bare bra. Jeg var heldigvis ikke nær han under stupeøvelsen.
Dere må hilse på Kidd som kanskje skal bli nytt familiemedlem hos oss. For tiden er han her en ukes tid på prøve. Vi må jo se om han slår seg til ro her, og om han går overens med Charlie Chihuahua. Han kom i går, og så langt går det veldig bra.
Kidd er en 10 år gammel Chinese Crested Powderpuff. Altså en kinesisk nakenhund med pels. Ja, jeg vet det høres litt motstridende ut. Men det fødes slike i nesten hvert kull.
Så langt har han oppført seg eksemplarisk. Rolig hund som sjarmerte alle her i går. Charlie tøffer seg, men er egentlig henrykt over å ha fått en kamerat. Jeg tror dette kommer til å gå veldig bra.
Når jeg leser bloggen til Strikkekjerring blir jeg nesten bare sliten av å lese alt hun gjør. Og imponert over alle de lekre kakene hun tryller frem. Jeg deler derfor et arkivbilde av noen kaker jeg lagde i vinter. De gjør seg på bilder, men om jeg ikke husker helt feil var de så sunne at de ble liggende på fatet til de havnet på fuglebrettet. Da er liksom vitsen med å bake litt borte.
I går var alle tre ungene hjemme på en gang. Skjer ikke ofte, Sist var vel i jula. Derfor var det så utrolig koselig. Vi spiste middag sammen og snakket sivilisert sammen. Ingen var dust. Ingen slamring med dører. Ingen høye stemmer. De unge er blitt voksne. Hormonene har roet seg, og jeg sitter egentlig og tenker at de har blitt noen flotte mennesker. Vi kan ikke ha vært så håpløse som foreldre.
Det var selvfølgelig maten som lokket de hjem. Løfte om at Gamle Gubben Grå skulle varte opp med T-bonestek. Og så mye kjøtt som jeg hadde kjøpt var det godt de kom. T-bonestek, ratatoille, bakt potet og bearnés. Det var et deilig måltid. Litt rødt i glasset ble det og.
Allan anmelder i dag de andre mannlige toppbloggerne. Mange flotte karer der. Men nå synes jeg det snart er på tide at en kvinne får skinne på toppen en stund. Sånn det har vært de siste åra har den ene mannlige kokken avlyst den andre. kunne vært gøy med noe annet. Vi trenger ei bloggdronning snart. Vibbedille for eksempel. I sitt siste innlegg kombinerer hun hobby, planter og mat – og nevner så vidt topptur. Det er mer enn tre ting i ett innlegg. Snakk om et kinderegg av en blogg. Eller kanskje Monica bør bli den nye bloggdronninga. Da blir det mer om selve livet enn om hobby, mat og toppturer. I dag skal hun farte rundt med en journalist. Som vanlig kaster hun seg ut i det ukjente. Man kan si mye om Monica, men redd for utfordringer det er hun ikke. Ei tøff dame.
Det er så gøy når det spirer og gror. Når rabarbraen dukker opp fra vinterdvalen eller frø en har satt strekker seg mot sola. I dag skal jeg plante ut 16 solsikkeplanter som har spirt godt og lenge inne i stua. 16 solsikker som kan bli opp mot 3 meter høye. Jeg håper veldig mange av de vokser opp, det vil bli så fint.
Stina er ennå ikke ferdig med 17. mai feiringa, og helt på topp milevis foran oss andre er et innlegg om et tapasbord. Maten ser lekker ut, og smaker sikkert fantastisk. Men dog. 12.610 sidevisninger og i en klasse helt for seg selv…..
Sommeren 1989 var jeg radiografstudent med utferdstrang. Jeg hadde utrolig lyst på ferie. Se og oppleve noe nytt. Samtidig var jeg avhengig av å arbeide store deler av sommeren. Penger kommer alltid godt med når en er student. Jeg kunne ha ringt røntgenavdelingen på Ringerike sykehus og kanskje fått sommerjobb der, bodd hjemme hos foreldrene mine og brukt fritiden på hesjng og høykjøring slik somrene mine alltid hadde vært. For meg virket den tanken utrolig kjedelig.
Så jeg sendte brev til alle sykehusene i Nord-Norge og spurte om de hadde behov for en sommervikar. Jeg fikk napp på Harstad sykehus. Og på den måten kunne jeg kombinere utferdstrang og reiselyst med å jobbe hele sommeren. Jeg har aldri angret på den sommeren. Jeg lærte mye faglig, og brukte fritiden til å utforske en fremmed by. Jeg følte at jeg hadde hatt ferie, gjort noe annet da jeg vendte tilbake til studiene. Samtidig hadde jeg arbeidet hele sommeren og hadde penger på konto til å ta fatt på siste studieår.
Når jeg leser at Strikkekjerring trenger folk håper jeg mange ser at dette er muligheten for en flott sommer hvor man kan fylle opp kontoen før studier og høstmørke på ny kaller. Dette kan bli sommeren du aldri glemmer. Så løp og søk! Jeg tipper du ikke vil angre.
Nå vet jeg ikke om jeg høres ut som den gamle kjerringa jeg faktisk er. Insinuere at dagens unge voksne kan få sin livs sommer, samtidig som den sommeren skal bestå av rimelig mange arbeidstimer. Hvis du er blant de som tenker at ferie er lik fest og fyll fra morgen til kveld hele sommeren igjennom, da tenker jeg du kan droppe å sende søknaden. Da er ikke dette ferieformen for deg, og du ikke den arbeidstakeren bedriften trenger.
Innlegget til Livet med Vesla setter fokus på at mediene ønsker å skape et inntrykk av at nasjonaldagen har blitt omgjort til en gedigen fyllefest. Så kanskje ferier også skal være det. Jeg så bare en overstadig full person på 17. Mai. Han sto litt sliten og så på barnetoget. Jeg vil ikke kalle han ung. Rundt femti tenker jeg. Det ble ikke drukket alkohol på vår 17. Mai feiring. Jeg hadde tenkt å tatt et glass sommerfugler på terrassen når vi kom hjem på kvelden, men det var så kaldt så jeg droppet både terrassen og sommerfugler. En av ungdommene som var innom feiringa vår skulle på fest, men han skulle på jobb dagen etter og skulle være sjåfør. Jeg tror det er mange som ikke ser på nasjonaldagen som en fyllefest, og jeg tror det finnes mange som kan kombinere ferie med å arbeide.
Det ble ikke T-bone stek til middag i går. De hadde bare frossen på Meny, så da blir det det til middag i dag i stedet. Litt dumt, for i dag er det jeg som skal lage middag. Men med kyndig veiledning fra Gamle Gubben Grå håper jeg at jeg ikke ødelegger maten. Kjøttet hadde litt vel høy kilopris.
Ser at 17. mai og har blitt feiret på Kreta. Kos det. Doc og Dask har lagt feiringa til Sverige. Der tror jeg det feires tre hele dager til ende, for det var stille fra den kanten i går.
Vibbedille er på en ny topptur. Hun imponerer litt der. I morgen skal jeg og på en litt lengre rusletur har jeg planer om. Ikke i dag. I dag skal det skje noe annet. Noe som har noe med at Gamle Gubben Grå fylte 60 for en tid tilbake. Kommer nok tilbake til det senere i dag. Noen hemmeligheter må man ha.
Ikke det at jeg oppfordrer ektefeller til å ha hemmeligheter for hverandre. Men jeg tror at man må være bevisst at selv om man er et par er man fremdeles to forskjellige individ. Jeg eier ikke Gamle Gubben Grå, han eier heller ikke meg. Han eier ikke tankene mine eller følelsene mine. Han kan ikke endre meg, og jeg kan ikke endre han. Vi må bare godta hverandre slik vi er – og så bygge forholdet på det.
Selvsagt er det irriterende at drivhuset fremdeles ligger flatpakket i garasjen. jeg kjenner blodtrykket stige bare jeg tenker på det. Samtidig tror jeg ikke drivhuset kommer opp av at jeg skriker og skråler, kanskje ikke om vi sitter og holder hverandre i hendene mens vi snakker om drivhus og følelser heller.
De to øverst på bloggtoppen skriver om 17.Mai feiring og panerte sommerkoteletter. Vel, jeg starter heller dagen med litt husarbeid enn å bruke tid på å kommentere det.
I dag har Stina en spørsmålsrunde på bloggen sin. De som har fulgt med litt på bloggen min vet hva det betyr. Jeg stjeler spørsmålene til Stina og svarer på de. Jeg mener det leserne lurer på om Stina kan fort være akkurat det samme som dere lurer på om kjerringa. Så da setter vi I gang.
Kommer du til å dele nyheten om det viser seg at du er gravid om 14 dager?
Hvis det viser seg at jeg, kjerring 56, skulle være gravid enten nå, om en fjorten dagers tid eller i neste måned for den saks skyld ville nok nyheten bli delt. Hadde vel vært nermere et mirakel.
Har dere s** hver dag, eller annenhver dag etter mensen er slutt, nå som dere prøver å bli gravide
Finnes det flere alternativ på samleie-frekvens? Daglig eller annenhver dag…. Føler at ingen av svaralternativene er dekkende.
Tar du eggløsningstest hver dag, eller hver dag etter mensen er slutt?
Jeg tar ikke eggløsningstest. Jeg tror denne høna har sluttet å virke.
Tenker og at jeg er glad jeg ble gravid før man måtte ha teknikkeren for å klare å time og tilrettelegge en graviditet. Sånn jeg husker det fra min ungdom var det egentlig mer styr med ikke å bli gravid.
Hva slags bunad bruker du?
Jeg har en Vestopplandsdrakt. Men jeg har ikke brukt den siden 1995.
Hvor ofte farger du håret, og gjør du det hjemme?
Jeg farger håret når jeg føler for det. I grunn sjeldnere og sjeldnere. Er vel rundt to år siden sist. Jeg foretrekker å gjøre det hos frisør, men har hatt noen “gjør det selv foesøk” med varierende grad av fornøydhet.
Hvilken oppskrift brukte du til smørkremen? For å få så fin form på den på cup cakesene til 17 mai
Lagde ikke noen smørkrem. Bakte ingen kaker.
Hvor får man tak i brynslamineringen du viste for noen dager siden?
Jeg har da aldri drevet med noe slikt. Prøv på et parfymeri eller bestill på nett.
Gjør du alt selv i hagen din? Veldig gjennomført jobb ihvertfall!
Jeg har nok gjort mye i hagen, men Gamle Gubben Grå har og gjort mye. Jeg er igangsetter, og så er han fulføreren.
Bruker du mye tid til luking i bedene?
Nei, egentlig ikke. Men det som blir gjort av luking, det står jeg for. Gamle Gubben Grå er ikke så glad I å luke.
Hvor mye har du brukt på blomster så langt denne sesongen?
Jeg har ikke brukt mye så langt. Noen frøposer og et brett med stemor pluss noen knoller.. Maks en femhundrelapp. Det er ikke så mye.
Hvor er drivhuset ditt kjøpt? Og hva kostet det?
Hvor drivhuset mitt er kjøpt, og hvor mye det kostet aner jeg ikke. Jeg vet heller ikke hvor lenge det har gjemt seg i garasjen.
Kan du fortelle litt mer om hvordan du organiserer vinter / sommerklærne dine for å få plass i skapene?
Jeg har ikke noe skille mellom sommer- og vinterklær. Alt skal i teorien ha plass i garderobeskap mitt. Ivteorien. For tiden har jeg og litt mellomlanding på kommoden på soverommet. Har nok et forbedringspotensiale her.
Hvilken operasjon hadde du?
Hvilke operasjoner jeg har hatt la meg se.
Operasjon mot sjeling 1969
Åpen hjerteoperasjon 1984
Operert og reparert kne, eller øverst i leggen da etter en skade. Fikk datt inn tre plater, seks bolter og en haug med pinner i 2013.
Opererte ankelen etter skade. Litt mer titan.
Nå håper jeg å holde meg skadefri en stund.
Hvordan går det med bryllupsplanleggningen? Og hvem skal være forlover?
Du, vi giftet oss i 1994. Har snart vært gift i 29 år. Vi er for lengst ferdig med planleggingen.
Min forlover var venninna mi, slik jeg var i hennes 5 år senere.
Hvor er kjolen fra?
Den jeg har på nå? Den er vel mer en tunika. Litt usikker på hvor jeg kjøpte den. Tror det var i 2021.
Hvilke gartnerier var du på og handlet? Vil gjerne ha tips til bra steder
I år tror jeg bare jeg har vært på på Plantasjen. Usikker på om jeg ønsker å anbefale de…
Hvor ofte smører du på selvbruning? Tips til en som varer lenge?
Jeg bruker selvbruningskremen ca en gang i året. Det er ikke fordi den jeg bruker varer då lenge…
Kommer du til å ta oss med på babyreisen deres?
Nå må du slutte med det baby-gnålet. Yngste Sønn er 25 år til sommeren. Jeg er 57 år til høsten.
