Hverdager er ikke så verst. Rutiner og livet går sin vante gang. Dager uten alt for mange hendelser. En slik dag var gårsdagen. Vi stullet her hjemme og gikk en del turer med hundene.
Middagen var kyllinggryte med ris. Tok og stekte kyllingbiter og brukte resten av litt gazpacho fra fryseren. Ble en helt grei gryte. Grei hverdagsmiddag.

Noen blir aldri ferdig med 17. Mai-feiringa. Hopper galant over det innlegget. Dette skulle jo handle om hverdager.

Hverdager kan brukes til å traske turer, prøve å gå av seg dårlig humør eller lufte hjernen.
Vi har gått turer elvelangs de to siste kveldene nå. Grei avslutning på dagen for både hunder og mennesker.

Hverdager. Det er jo de som fyller mesteparten av livet. Så det gjeler å lage de så gode som mulig. Ikke bare la dagene surr å gå mens man venter på neste store begivenhet, neste ferie, eller neste fest.
Gamle Gubben Grå og jeg har levd sammen i 33 år.
33 år med utrolig mange hverdager.  Sikkert 10.000 hverdager, minst. Det er de man må få til å fungere.

Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. 

Sitatet over er hentet fra Bibelen. De to skal være ett står det. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det er sikkert flere tolkninger av de ordene. Men jeg tror det er viktig å fokusere på at den enheten betyr at man er et team, et lag. At man står sammen og hjelper og støtter hverandre.
Likevel tror jeg man må være bevisst at man er to individ.

Når Gamle Gubben Grå tok med seg pikk-pakket sitt og flyttet inn i sykehusleiligheten min var det ikke slik at han ble omplassert fra Svigermor til meg. Jeg fikk meg en livsledsager, ikke en hund og ikke et barn.
Det er mye ved Gamle Gubben Grå jeg gjerne kunne ha forandret. Som at han røyker og at han elsker å gå i de stygge arbeidsbuksene uten at det utføres nevneverdig arbeid. For ikke å snakke om den stygge capsen jeg gjerne skulle ha brent, men som han putter på hodet så fort han har tenkt seg utenfor døra.

Han vet utmerket godt hva jeg mener om disse tingene. Han velger likevel å røyke, bruke stygge bukser og en enda styggere caps. Vil jeg ha han i livet mitt må jeg nok bare akseptere det.
Jeg kan si at jeg kjøper ikke røyk. Jeg gidder ikke gå ut å drikke kaffe-latte med han hvis han har den stygge lua og de arbeidsbuksene på.
Men jeg kan ikke bestemme hverken hva slags klær han skal ha på, hvilken hårsveis han skal ha eller om han sulle ønske seg tatoveringer eller piercing.
Jeg er partneren hans, ikke moren hans.
Han er en voksen mann, og må selv gjøre sine valg – og ta konsekvensene av de.

I dag er det Gamle Gubben Grå som skal lage middag. Hva det blir er opp til han å bestemme.  Jeg er ikke redd for å gå sulten til sengs.

Det har vært noen fine dager nå, men i dag regner det. Føles i grunn godt det og. Lufta blir rensa og bakken og kjøkkenhagen får sårt tiltrengt vann. En dag med regn klarer vi.

Kyllingmiddagen Tom deler i dag ser litt fristende ut. Kanskje jeg skulle vise den oppskriften til Gamle Gubben Grå og håpe på det beste?