Dans er stikkordet inne hos Frodith i dag. Jeg tror hun er glad i å danse, Frodith. For hun har (minst) en gang tidligere bydd opp til dans. I april 2021 oppfordret Frodith oss til å Danse våren inn… Jeg tok noe nølende den utfordringen og danset rundt på plenen utenfor Drømmehuset til stor glede og ikke minst underholdning for naboene.
I dag tror jeg jeg lar dansetrinnene være. Det gamle dansebildet fra 2021 får gjøre nytten.
I går publiserte jeg innlegget Melodi Grand Prix-sirkuset er i gang. klokka 19.50, likt med at den første delfinalen begynte på TV. Jeg ble litt inspirert av Allan sitt innlegg i går morges.
Jeg har ikke sett så mye på MGP de siste årene. Hørt etter med et halvt øre på radioens nyhetssendinger og på den måten fått med meg den norske vinneren etter hvert. Muligens noen av låtene gjennom delfinalene, men jeg er absolutt ingen MGP fantast.
Men i går tenkte jeg at hvorfor ikke? Hvorfor ikke la seg rive med i MGP sirkuset? Få med seg sangene, få mine favoritter, føle litt spenning. Det er jo noe som kan være med å sette litt farge på en januar som for meg er litt kjedelig og trist, full av kulde, snø og kjedelige hverdager.
Så i går morges søkte jeg opp og hørte gjennom de 5 sangene som skulle delta i gårsdagens delfinale. Innlegget mitt ble som sagt skrevet i går morges og lagt til publisering i det øyeblikket showet startet på TV.
Jeg hadde som følger ikke sett delfinalen da jeg skrev innlegget.
Likevel fikk jeg kommentaren:
Har du virkelig sett på det altså? Jeg måtte nok blitt bundet fast foran tv’n da!
Har ikke sett det på mange år, og ikke har jeg planer om det i framtida heller.
Jeg hadde ikke sett delfinalen når jeg skrev innlegget, men ja jeg så den i går kveld. Jeg koste meg. Ingen trengte å binde meg fast foran TV’n heller. Om jeg kommer til å følge hele sirkuset med alle delfinaler og finaler er jeg usikker på. Men muligens. Det er jo grei underholdning, og så kan man være med i debatten som alltid kommer i kjølvannet av en slik melodikonkurranse.
Etter å ha sett seneshowene og ikke bare hørt låtene må jeg si at Gothminister kom seg opp fra den 2-ern jeg ga sangen i går. Fortsatt usikker på om det er en MGP-låt, det er en sånn låt som du enten liker veldig godt, eller ikke liker i det hele tatt.
Ingrid Jasmin sin låt er fremdeles fengende, men der syntes jeg sceneshowet ble litt masete og heller trakk sangen ned.
I stedet for å se på MGP hadde den som skrev kommentaren sett på sport på TV. Blant annet herre-håndball. Vel, skulle jeg ha sett på håndball på TV burde noen ha funnet frem tauet… Finnes det noe mer kjedelig enn håndball? Mennesker som løper frem og tilbake i en hall mens de vekselsvis spretter og kaster en ball.
I mitt hode må det da være ett fett hva man sitter og glor på på TV: Om man velger musikk eller sport er vel snakk om smak og interesser?
Vedkommende som skrev kommentaren har altså like lite sans for MGP som jeg har for håndball.
Selv om hen aldri kunne finne på å se MGP, ikke nå og ikke i fremtiden, er hun sikker på at Israel ikke bør få delta i MGP i år.
Det kan vi være enige om.
Og siden jeg ikke så håndball i går kveld men altså slo i hjel litt tid med en delfinale i MGP, så fikk jeg gleden av å se live Jorunn Folkvord entre scenen med budskapet BOIKOTT ISRAEL over hele brystkassa og et palestinsk flagg over ryggtavla. Tøffe Jorunn. ei godt voksen kjerring som fikk frem budskapet sitt i beste sendetid på NRK. Og som nå gjør at problemstillingen tas opp i flere medier denne helga.
Det er som jeg skrev i går, mye politikk i MGP.
Øyne er stikkordet hos Frodith i dag. Jeg lar det bli illustrert av disse uglene jeg perlet for noen år siden sterkt inspirert av Vibbedille.
Hvorfor fortsetter alle å kalle strekene rundt øynene for smilerynker? Så morsomt har vi da ikke hatt det!
Det er visst den svenske operasangerinnen og skuespilleren Isa Quensel som skal ha kommet med sitatet over.
Jeg har kommet i den alderen at jeg har begynt å få slike streker rundt øynene mine. Ikke mange, men noen. Jeg liker å tenke på at de er kommet av alle de gode stundene, alle smilene og all latteren. Det er da en bedre tanke enn at de skal ha kommet av bekymringer og sorger.
Andre uka dette året starta med 23 minusgrader og en bil som forsvant ut av gårdsplassen lenge før jeg sto opp klokka 6.30. Hverdagen i januar kan være både kald, mørk og kjedelig.
Jeg hadde ikke så mange planer for uka. Bare å få rydda vekk jula. 20.dag jul var i går, og som alle vet 20. dag Knut danser julen ut.
Det gikk sånn passe.
Eller jeg fikk samlet sammen alle nisser og annen julepynt rundt om i huset. Klart til å pakkes ned i de store baljene. Juleduker og juleputetrekk ble lagt til vask. Nissene ute ble båret inn og satt til tining på badet.
Det eneste som mangler er å få tak i baljene og eskene alt skal ned i. De står på loftet. For å komme inn der må jeg gjennom rommet til Yngste Sønn. Yngste Sønn står tidlig opp og jobber lange dager hele uka. Jeg lar han være i fred på helgene. Lar han hvile ut og sove så lenge han ønsker.
Når han våknet til live i går var jeg dratt til byen for å drikke kaffe-latte.
Han har lovet å bære ned alle baljene for meg, så da venter jeg på det, eller henter de selv på mandag når han er på jobb.
Ja og så hadde jeg planer om å følge min egen ukemeny.
Kom litt sent i gang med det, men på torsdag ble det Heite damer. I det minste ble det ei heit kjerring, nemlig undertegnede. Å frityrsteke ost blir fort litt søl. Tror det må litt trening til før dette blir gjort med gjester i huset.
Den klassiske Cateau Marcel som jeg lagde på fredag derimot var jeg skikkelig fornøyd med. Det er en sjokoladekake der jeg fikk brukt opp litt av bakevarene som var igjen etter julebaksten.
Egentlig skulle det vært ferske fiken i stedet for bringebær, men det fant jeg ikke på Coop. Cateau Marcel er en kake som tradisjon tro bakes på Hellige tre kongens dag, 6. januar. Jeg bakte den noen dager for sent, men pytt, pytt.
Uka har gått uten de helt store begivenhetene. Vi har gått noen turer med hundene. Fått ryddet litt i klesboden i kjelleren. Lest litt bøker. Men egentlig har det vært en litt kjedelig uke.
Heldigvis har jeg noen politiske møter til uka, da skjer det litt mer.
Eurovision Song Contest går av stabelen lørdag 11. mai, og i løpet av de neste lørdagene skal det norske folk plukke ut det norske bidraget til den internasjonale finalen som går av stabelen i Malmø Arena i Sverige. Første delfinale starter når dette innlegget blir publisert. Alt er selvsagt tima og tilrettelagt. Kjerringa har som vanlig full kontroll.
Egentlig er ikke denne kjerringa så opptatt av MGP. Sluttet med det etter at Bobbysocks vant det året jeg var russ. Eller muligens etter Romeo. Ingen husker Romeo som Ketil Stokkan sang i 1986 lenger. Herregud det er jo…. (teller på fingrene)…. 38 år siden! 38 år!?!???? Det virker jo nesten som det var i går at jeg satt og så MGP sin norske finale med sammen med en fyr jeg på den tiden anså som Romeo. (Så feil kan man ta.) Tenk at det snart er 40 år siden!! Skulle nesten tro at denne kjerringa begynner å bli gammel.
Men dette innlegget skulle ikke handle om MGP-låter fra forrige århundre eller ungdommelige utskeielser i form av sur rose’ vin. Dette innlegget er skrevet fordi kjerringa ønsker å ta ansvar. Ansvar for hva det norske folk stemmer frem og derved sender til Malmø i mai.
Jeg ser at den prominent toppblogger og skjønnhetsblogger og fremtidig bloggkonge og mgp-blogger Allan prøver på det samme. Å influere, altså påvirke folk til hva de skal stemme frem i dagens delfinale.
Ikke noe galt sagt om Allan, men jeg er usikker på om at han er den rette til å rådgi folket i et så viktig spørsmål.
Om man ikke trenger ei kjerring med tyngde og politisk erfaring for å kunne gi folket råd i et så viktig valg. Jeg mener MGP var jo til og med på Debatten på torsdag. Da var riktignok ikke spørsmålet om hvilken sang som skulle delta, men om hvor vidt Israel, uavhengig av sang, burde få delta. Ikke si at ikke MGP er politikk!
I en slik sammenheng forstår jo alle at det er Kjerringa som er den bloggeren som bør influere, påvirke, bestemme…. jeg mener selvsagt gi folket råd om hvem de bør stemme frem.
Margaret Berger “Oblivion” er en fengende låt. En du muligens nynner med på, men som ikke skiller seg nevneverdig ut fra et par tusen dusin andre sanger jeg har hørt. Vi kan godt sende den til Sverige hvis målet er å havne et sted midt på resultatlista. Det er ikke en vinnerlåt, den er for anonym for det. Den vil heller ikke skrive seg inn i historien med å få 0 poeng. Den vil høste ett poeng her, to poeng der og muligens 3 poeng fra Danmark eller Sverige fordi de skal være snille. Hvis jeg skal gi terningkast så ender jeg på en 3-er. Midt på treet.
Myra: “Heart on fire” er det litt mer sving i. Jeg liker den bedre. Mer fart, og litt mer fengende. Jo, den kan gjøre det rimelig bra. I tillegg er det sikkert noen som mener at Myra, eller Regina Tucker som hun egentlig heter, med sin bakgrunn er en mer politisk riktig artist å sende. Høsten 1998 flyktet Tucker og familien til Norge fra borgerkrigen i Sierra Leone. Myra var da 4 år gammel. Hun tilbrakte en tid på barnehjem. Da hun var ti år flyttet hun til en fosterfamilie på Osterøy, og året etter ble hun etterlyst av politiet for å rømme hjemmefra. Hun rømte for å besøke familien sin.
En artist med bakgrunn som både flyktning og barnevernsbarn og med en fengende pop-låt. Jeg gir henne terningkast 5.
Ingrid Jasmin: “Eya” er en sang som gjør meg glad. Jeg liker sånn folkemusikk-inspirert musikk. Den skiller seg og ut fra massen av sanger man gjerne hører i MGP. Om det er bra eller ikke bra i dette tilfelle er jeg usikker på. Enten slår det godt an og man kan nå langt opp på resultatlista, man kan like godt havne helt i bunn fordi melodien blir for spesiell. Jeg tror den mest sannsynlig vil gjøre det bra. Det å synge på morsmålet, spille på folkemusikk, jeg tror det kan være politisk korrekt i år. Så denne låten får også 5 poeng fra meg.
Gothminister: “Come alive” er en sang i gangeren gothic-industriell metal. I det miste er det den gangeren Gothminister spiller. De har gjort det rimelig bra i Tyskland og andre europeiske land. Ut fra det kan de nok høste en del poeng, ikke minst fra Tyskland.
Samtidig er jeg usikker på om gangeren er den rette for MGP-konseptet. Og blir den ikke litt vel preget av å være en MGP låt, selv om den skal være “Goth”?
Å sende denne til den europeiske finalen ser jeg på som risikosport. Jeg gir den terningkast 2.
Fredrik Halland: “Stranded” en flott ballade. Litt blues. Fredrik Halland er et talent som har gjort karriere som det står respekt av. Han har blant annet spilt gitar på plater til både Justin Bieber og Michael Jackson.
Jeg liker ballader, og jeg liker blues. Men det er noe med denne låten som blir litt slitsom. Litt kjedelig, masete. Det er ingen MGP låt. Jeg gir den terningkast 2.
Mathilde SPZ featuring Chris Archer & Slam Dunk: “Woman show” En slitsom “russelåt”. Jeg får vondt i hodet lenge før sangen er over. Og nei, dette er helt klart ikke musikk for ei kjerring på 50+. Tviler på at jeg er i målgruppa.
Jeg tror heller ikke et Europa i krig og med et bakteppe av den spente situasjonen som verden er i at det er en tanketom russelåt som slår an. Jeg gir denne låten terningkast 1.
Hvis dere skal lytte til denne kjerringa, og det bør dere jo, er de låtene som bør stemmes videre til den norske finalen være “Heart on Fire” med Myra, “Eya” med Ingrid Jasmin og “Oblivion” med Margaret Berger.
Ser at Allan og jeg er enige om to av tre. Så blir det spennende å se hvem av oss folket er mest enig med.
Hender er stikkordet til Frodith i dag. Jeg håper det er greit at jeg nøyer meg med en hånd. Min venstre hånd, for å være nøyaktig. Det måtte bli et bilde i svart/hvitt. Jeg synes at bilder av hender i svart/hvitt har noe eget over seg. Gjerne hender som har levd en stund.
Litt overrasket ser jeg når jeg sitter og finjusterer på bildet at også min hånd er en hånd som har levd en stund. Alle som ser bildet vil se at det ikke er hånden til et barn eller en ungdom. Det er noen pigmentflekker, noen streker, tilløp til rynker (?).
Det er ingen gammel hånd. Den har ikke så mange rynker som det hender som har levd i 80 eller 90 år gjerne har. Når skinnet blir litt tynnere og ben og blodårer trer litt bedre frem – og strekene har blitt rynker uten spørsmål bak.
Det er heller ikke en stor, grov arbeidsneve. En slik som godt voksne menn som har drevet med tungt kroppsarbeid hele livet har. Bønder, skogsarbiedere, sagbruksarbeidere…..
Likevel er det en arbeidsneve. En hånd som har tatt seg av pasienter i over 30 år. Min hånd.
I dag er det 13. januar. tjuende dag jul, og jula er ubønnhørlig over også i Drømmehuset.
For de som knapt husker jula, og begynte å høste juletreet allerede andre juledag virker nok nisser og grantre som et vagt minne. Men her i huset skal nisser og busk først ryddes vekk i dag. Det er gammel skikk at i dag skulle man spise opp restene av julematen, drikke opp juleølet og feie ut jula. Tjuende dag Knut feier jula ut.
13. januar har mer å by på enn restespising og julas siste fyllekule. Akkurat det siste blir det lite av her. Av juleøl er det bare et par bokser Munkholm igjen. Pappvinen jeg åpnet julaften tok jeg siste glasset av i går.
For eksempel ble trekkspillet “oppfunnet”. Eller i det minste var det på denne dagen i 1854 at Anthony Faas fikk patent på det.
Usikker på om alle er enig i at det er en dag vi bør markere.
Som et apropos til ekstrem-kulda alle vi på Østlandet har vært så opptatt av den siste uka;13. januar 1915 ble det målt minus 50,4 grader på Røros. Dette er den laveste (offisielt) målte temperatur i Norge utenfor Finnmark.
Litt spesielt at man opererer med temperaturer med og uten Finnmark. Som om det ikke skulle være en ordentlig del av landet. Det er da vitterlig krenkende.
Nå har ekstremkulda tatt en liten pause. I dag er det bare 5 kuldegrader utenfor Drømmehuset. Skal visst bli kaldt igjen til neste helg. I det minste ned mot 20 kuldegrader. Før det skal vi få litt påfyll av snø. Helt unødvendig, men bedre med snø enn regn. I år har vi virkelig god gammeldags vinter. Det gir håp om at det blir vår i mars. At ikke vinteren slipper taket når den tid kommer. Den har fått vist seg i all sin prakt og trenger ikke å returnere gang på gang.
Kanskje jeg skulle sette på litt trekkspillmusikk når jeg nå snart forlater tekopp og tastatur og setter i gang med å rydde vekk jula. Når vi er ferdig vanker kaffe-latte. Det er jo tross alt lørdag.
Det er mange som aldri får nok av denne kjerringa, og det er jo trivelig. At andre mener at det er mer enn nok av denne kjerringa her på blogg er en annen sak. Til lags åt alle kan ingen gjera. som salige Ivar Aasen skrev.
Det er forresten et fint dikt. Søk det opp om du ikke kan det, for det har noe viktig å si til flere av oss. Ikke minst her på blogg.
Mange mener denne kjerringa bare skriver innlegg for å trakassere medbloggere, det er ikke alle som liker at man reflekterer over det diverse bloggere lirer av seg på blogg.
Jeg derimot liker at leserne reflekterer over det jeg skriver, og tar gjerne en saklig debatt i kommentarfeltet.
Så selv om jeg får flere kommentarer og muligens flere klikk når jeg skriver om utedasser enn når jeg skriver om nordmenn fengslet i Jemen fortsetter jeg med mine innlegg om saker eg reagerer på. Så fyller jeg på med litt utedasser for å holde interessen for bloggen oppe.
Han nordmann er fremdeles i Jemen, så vidt jeg forstår. Samme hvor mye han ønsker at norske myndigheter skal komme og hente han hjem til trygge Norge. Var visst ikke så moro å være terrorist i lengden.
Jeg er og veldig glad i Historie og for lengst døde prester. som jeg gjerne forteller leserne mine om, og det hender jeg kommer med en en bokanmeldelse.
Noe jeg ikke er like glad i er anonyme nett-troll. Folk som ikke har baller til å stå for meningene de lirer av seg på nett, nei de har jeg svært liten forståelse for.
Jeg har og, i det minste i egne øyne, relativt god humor – og kan spøke med det meste. Også med Covid.
Da jeg skrev dette innlegget i mars 2020 var det nok få av oss som heldigvis forsto hvor lenge pandemien skulle prege hverdagen vår.
Kos deg med gode gjensyn med flotte blogginnlegg, og husk; Det er Kjerringa som har de kuleste kjerringtankene på blogg.no.
Flaks er stikkordet inne hos Frodith i dag. Det kommer et lite sukk fra denne kjerringa når hun ser det. For flaks er liksom ikke noe som har preget livet mitt. Uflaks derimot… Eller det blir for negativt å tenke slik.
Men flaks… Jeg klarer ikke helt å se for meg hva jeg skulle gå ut og lete etter for å illustrere flaks heller. Eller kanskje, mildværet har gjort at det begynner å bli små-glatt ute. Jeg kunne jo ta en tur ut uten piggsko. Da ville det være flaks hvis jeg kom inn igjen uten å brekke bein eller armer.
Frister i grunn ikke med det eksperimentet heller.
Ser dere øya ute i tjernet? Den øya blir i familien kalt “Brits øy”, altså min øy. Den ligger like ved familiehytta oppe på Damtjern. Når det ikke er for mye vann i tjernet kan man gå tørrskodd ut til øya.
Ytterst på tuppen av øya, på andre siden av der bildet er tatt, er det noen steiner som former en liten hylle. Akkurat passe stor til at en liten barnerumpe kan sitte der og fiske sånn noenlunde trygt. Eller sånt som ble ansett som trygt på 1970-tallet da jeg vokste opp. Det var min fiskeplass. Der satt jeg med meitestang og dupp og ventet på at fisken skulle bite på. Agnet med meitemark gjerne gravd frem i den feite jorda bak den gamle utedoen på gården vår.
Jeg har halt i land noen abbor-pinner på den plassen.
Fiskelykke, det må da telle som flaks?
Denne kjerringa har tenkt mange kloke tanker opp gjennom årene. Noen av disse kjerringtankene har jeg og skrevet ned og publisert her på bloggen til glede for alle mine tusener på tusener av følgere og fan.
I dag tenkte jeg at jeg liksom skulle kick-starte uka for mine følgere og fan med å influere og inspirere de til å lese noen av mine kloke tanker en gang til. Ja, gjerne flere hvis de føler behov for det. Det heter jo at en god ting kan ikke sies for ofte så da gjelder det sikkert med tanker og. En god tanke kan ikke tenkes for ofte.
Hvem var de egentlig? for eksempel, er et godt eksempel på et innlegg som godt kan leses en gang til. Den handler om de som gikk foran. Om oldeforeldre og tipp-oldeforeldre. Hvem var de? Og hvordan har de vært med på å forme meg?
Litt er underholdende og ikke så filosofisk er innlegget Trusler, troll og politianmeldelser… Det er kanskje og en god reprise på hvordan det kunne barke i vei når jeg kommenterte Kokkejævel sine innlegg.
Eller hva med innlegget Det er Trine sin feil….? I innlegget deler jeg noen tanker om de ivrigste av klimahysterikerne. Også fine taker som det er verdt å tenke flere ganger. Det er og tankene jeg deler i innlegget Strikkepinner….. For ikke å snakke om tankene i innlegget Sølvskje i pompen… selv om de siste to innleggene overhode ikke har noe med klima å gjøre.
Kos dere med å klikke litt inn på gamle innlegg her på bloggen. Det er ikke alt som er like bra, noe er direkte dårlig. Men jammen har denne kjerringa tenkt mange kloke tanker opp gjennom årene og flere skal det bli.
