kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

God morgen og god pinse! Topplista er i orden igjen og jeg kan på ny starte dagen med å skrive om mat.  Det er lørdag, så kanskje lokker en kaffe-latte i det fjerne.
Jeg starter dagen med et arkivbilde av nettopp kaffe-latte og litt mat. Middagen i går var grei nok spagetti med tomatsaus og bacon. Ikke det mest spennende.

I likhet med Allan kunne jeg godt tenke meg flere sponsorer. Men i motsetning til Allan gjør jeg ikke hva som helst for penger. Jeg må ha tro på produktet jeg skal reklamere for. Derfor har jeg og sagt nei til samarbeid. Jeg mener hvis denne kjerringa plutselig skulle begynne å reklamere for Høyre eller kostprodukter som gjør deg brun, slank og vakker ville jeg slite litt med troverdigheten.
Å reklamere for kaffe-latte, derimot skulle jeg klare helt utmerket og med høy troverdighet. Et firma som klargjør plassen der det forhåpentligvis i løpet av sommeren kan bli satt opp et drivhus og. Det hadde vært noe.
Eksempelet tas fordi å få klar den plassen er øverste punktet på arbeidslisten min i dag.
Altså ligger det en jordhaug og en del grastorv og sikkert noe mer jobb jeg ikke skjønner meg på mellom meg og lørdagens kopp med kaffe-latte på torget.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I tillegg er det pinseaften, kaffe-sjappa stenger tidlig så jeg har ikke all verdens tid på å løse utfordringen med jordhaug og drivhus-plass skal det bli kaffe på meg. Det står jo mer på den lista og. Likevel tar jeg meg tid til å klikke meg gjennom resten av topplista mens jeg koser meg med dagens første tekopp og frokost. Det er pinse, det er fri. Det betyr mer for meg med en rolig morgenstund med bloggen enn å få den kaffekoppen.

Og når jeg klikker meg oppover bloggtopplista finner jeg ut at noen  ikke har noe mer fornuftig å ta seg til enn å sitte å dryppe malingsprikker på gråstein. Jeg ser at vedkommende ønsker seg flere steiner til prosjektet. Det ligger en jordhaug her med mange steiner i. Du kan godt komme å forsyne deg, hvis du tar med deg resten av jordhaugen og.

Når jeg tenker meg om “reklamerer” jeg både titt og ofte for andre blogger. Kanskje jeg skulle begynne å fakturere alle bloggene jeg omtaler? Det ville gi meg litt økt inntekt, og jeg er ikke tvil om at omtalen min fører til flere klikk for enkelte.

Ser at mange er opptatt av at de nærmest må rømme heimen sin for å finne ro og fred i sjela. Mulig de da bor på feil sted? Jeg klarer utmerket godt å finne ro i sjela i kurvstolen på trammen. Der har jeg tenkt å tilbringe kveldene i pinsen. Forhåpentligvis ikke droneovervåket etter dette og dette innlegget. 

Den lykke du søker bak blånede fjell,
kan hende du alltid har eiet den selv.
Du må ikke ile i hvileløs ring,
men lær deg og elske de nære ting.

Hvis jeg ikke klarte å finne ro i sjela hjemme, ja da ville jeg funnet meg et nytt hjem.

Sukk, noen er ikke ferdig med 17-Mai feiringa ennå. Vi andre har kommet til pinse.

Litt utilsiktet humor inne på bloggen til Mamma på hjul. For hva dukker opp etter at Vivian har fortalt at hun har klaget til viltnemda på hjorten i hagen uten å få svar? Jo en reklameannonse for Knivsmed Strømeng med relieffet av en hjort! (Eller antakelig rien) Der har du løsningen, Vivian!

Så kan du jo bare følge Toms eksempel etterpå og lage kjøttboller etterpå. Hjort? Nei de har vi ikke sett kan du svare viltnemda når de kommer for å se etter dyra….

Heis flaggene og finn frem hornmusikken. Det er tid for virkelig å slå på stortromma!
Nei, det er ikke at Blogg.no har fiksa bloggtopplista. Det er langt viktigere saker enn som så jeg tenker på. Her snakker vi virkelig store saker. Her snakker vi storpolitikk.

De fleste har sikkert fått med seg at det kom et amerikansk krigsskip inn Oslofjorden her om dagen.
Til uka skal det arrangeres et NATO-toppmøte i Oslo. utenriksministre fra hele verden, eller fra NATO landene da, skal samles. Sikkerheten er på topp. Vi i Norge svir av rundt 100 millioner for å trygge disse personene de to dagene dette møtet varer.

Etterpå drar USAs største krigsskip videre oppover norskekysten i retning Russland. Hvor langt nordover er hemmelig, men ‘ sjefen om bord har sagt til TV2 at de har planer om å krysse polarsirkelen. Den går et sted i Nordland hvis noen lurer på det.

Tidligere har Norges forsvarspolitikk ovenfor Russland gått ut på å berolige. Nå ser det ut som om Norge, USA og NATO er blitt mer opptatt av å avskrekke. Hvem sin idé det er vites ikke. Antakelig har Norske myndigheter svært lite de skal ha sagt når USA ønsker å vise muskler.

Når NATO-Jens, sier at det hadde vært kult med et besøk på hjemlige trakter ja så sier ikke Selfie-Annikken og Jonas nei. Sånt blir man med på for gammelt vennskap skyld.

Jeg forstår at forsvaret trenger å øve, også sammen med sine allierte. Det gjøres hele tiden. For tiden pågår missil- og luftforsvarsøvelsen Formidable Shield 23 mellom Hebridene og Andøya. I april var Norge vertskap for antiubåtøvelsen Dynamic Mongoose.
Det som er annerledes nå er at man lager litt show med å dra krigsskipet inn til Oslo havn og sørge for at alle får det med seg.

For noen år siden hadde vi “Hurtigruta minutt for minutt”, det er vel ingen som er i tvil om at vi nå kommer til å få “Gerald R. Fords sekund for sekund” på alle tenkelige medier.

Jeg hadde kanskje ikke hatt så mye i mot dette showet for å vise muskler hvis det ikke var for at det sitter en spik spenna gal mann med makta på andre siden av den Norsk-Russiske grensa.
En fyr som det til tider virker som bare venter på en unnskyldning til å angripe NATO, og aller helst USA.
Hvordan vet vi at det ikke kommer til å klø litt i fingrene hans etter å trykke på noen knapper når et fullastet enormt amerikansk krigsskip styrer i god fart nordover mot landets hans og hans militære baser på Kolahalvøya?
Han angrep Ukraina fordi han mener at NATO og vesten jobber seg nærmere og nærmere det han anser som sitt territorium.

Er det en fyr jeg overhode ikke stoler på så er det Putin.
Derfor finner jeg det urovekkende at spenningen øker i nordområdene.

Jeg føler meg overhode ikke beroliget av amerikanernes nærvær .

I dag dukket dette vakre kortet opp i postkassen min. Det er håndlaget og virkelig forseggjort. Kortet var fra Ligaya, eller Happy somhun kaller seg her i bloggblokka. Jeg blir oppriktig glad av en slik hilsen. Så tusen rakk, Ligaya! Du gjorde dagen min bra.

Teksten på kortet var enkel.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Alt er håpløst, og vi gir oss ikke.

Det er et sitat av Jan Erik Vold. Jeg har ikke hørt det før, men jeg likte det umiddelbart. Spesielt at han har brukt og og ikke men. Jeg synes og sitatet passer bra. På meg – og på Ligaya. Vi gir oss ikke, selv om vi noen ganger synes hverdagen virker håpløs.

Sitatet er siste setning i diktet Nyttårsdiktet (nærmest en reprise) som ble utgitt i diktsamlingen Mor Godhjertas glade versjon-ja i 1968.

Jeg sitter i kurvstolen på trammen. Ser på sola som går ned over taket til naboen, og sender noen varme tanker til Ligaya på en helt annen kant av landet.

Jeg vet fra bloggen hennes at det har vært noen tøffe dager nå den siste tiden. Jeg vet og at Ligaya ikke er den som gir seg, selv om livet noen ganger kan være både mørkt, skremmende og håpløst. Ligaya bøyer nakken, går på og gir seg ikke. Slike folk liker jeg.

Takk en gang til Ligaya. Du gjorde dagen min god. Kortet skat stå på skjenken i spisestuen og minne meg på at vi er av den typen som ikke gir oss, selv når alt virker håpløst. Enkelte ganger er det kjekt med slike påminnelser.

Ny dag og nye muligheter. Bloggtoppen har ikke blitt oppdatert siden tirsdag, Liten vits i å kommentere toppbloggere når man ikke vet hvem som er på topp og hvem som er på bunn. Så hva skriver man om da?

Jo, man skriver om kransekakevitser og hetsing av lærere. Det er de to tingene som sitter igjen etter at jeg har skumme meg gjennom dagens nettaviser.
Vi tar kransekakevitsen først. My Bakery legger seg langflate etter at kransekakevitsen under hadde kommet seg gjennom sensuren og havnet i en smell-bong-bong på noen av deres kransekaker.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

«Legen Irritert: Her har jeg behandlet Dem i 4 uker, for gulsott, og så sier De først nu at De er kineser.».

Nei, den er ikke morsom. Det er sjelden kransekakevitser er det. I mine øyne hetser den leger mer enn kinesere.  Men det er på vegne av kineserne noen har følt seg krenket.

Jeg ser for meg situasjonen. Familie og venner koser seg på nasjonaldagen eller i en barnedåp eller konfirmasjon. En unge får smelle knall-bong-bongen og leser vitsen høyt.
Noen ubetenksomme voksne ler litt høflig, man gjør det når barn leser vitser. Noen andre reagerer indignert på vitsen og samtalen dreies fort over på at denne vitsen ikke er ok. Og det er den ikke.
Ungene rundt bordet får fortalt hvor hårreisende og krenkende denne flaue vitsen er. Og noen tar affære. Sender en klage til en eller annen instans. Jeg er litt usikker på hvor man klager når man er misfornøyd med kransekakevitser.

Dagen etter går ungene som har lært at det å snakke om gulsott i nærheten av kinesere er hets på skolen.
Der ber en lærer de om å ta opp bøkene sine og delta i undervisningen i stedet for å ligge å sove på pulten.  Poden løfter så vidt på hodet, ser på læreren og kommenterer surt. “Hold kjeft din jevla hore!”.

Læreren tar opp podens språkbruk på neste foreldresamtale. Jeg tror ikke et slikt utsagn er alvorlig nok for læreren til å innkalle til ekstra samtale med foreldrene. De er for vant til språkbruken fra elevene. For vant til å bli kalt horer og det som verre er. Vant til å bli hetsa av småunger som knapt er tørre bak øra.

Så hvordan reagerer mor som ble så krenka på vegne av kineserne av kransekakevitsen i familieselskap?
Som en tiger-mamma.
Ingen, og da mener hun ingen,  skal komme å påstå at det er noe galt med hennes gullunge og språkbruken hans.
Han er ikke verre enn de andre ungene. Det er bare en del av ungenes sjargong, språk. Såpass må da en lærer tåle. Klarer de ikke å holde orden i klasserommet burde de kanskje vurdere et annet yrkesvalg.
En indignert mor forlater samtalen i sinne.
Og på neste kveld med venninnene forteller hun hvor krenka hun ble av at den j**** læreren kommenterte noe negativt ved hennes barn. Lærerne nå til dags er jo som kjent totalt håpløse…

I naborommet sitter poden og følger halvveis med på samtalen til mødrene i stua.
Han har tatt budskapet. Det er ikke ok å sette kinesere i sammenheng med gulsott. Det er helt innafor å kalle lærere for jævla horer.

Lærerrollen i dag er nok endret fra jeg gikk på skolen. Antakelig fra ungene mine gjorde det og. Men det som ikke er endret er at det er foreldrenes plikt å oppdra sine egne unger. Den oppgaven skal ikke overlates til barnehage og skole, elev om de er aktører som også er med på å forme ungene.

Hvordan man snakker til hverandre, og ikke minst hvordan man ikke snakker til andre mennesker er det vi som må lære ungene våre.

Det er flott at voksne reagerer på  kransekakevitser. Det er flott med refleksjoner om hva som er ok, også å putte på små lapper i smell-bong-bonger. Det er ok å bli krenka på vegne av andre.
Men hvorfor er det ok å krenke lærere?

Hadde jeg kalt læreren min jævla hore hadde jeg vært på retors kontor før jeg hadde fulført setningen. Det hadde blitt brev med hjem og en tordentale fra mine foreldre. Bare tanken på å kalle en lærer noe slikt er totalt utenkelig.
Jeg hører med Gamle Gubben Grå, han ville fått de samme reaksjonene. Han hevder at ordene jævla hore ikke fantes i vokabularet da han var ung. Jeg protesterer litt på det. Vel er Gamle Gubben Grå gammel, men hore er verdens eldste yrke og djevelen har vel vært med en stund han og skal en tro Bibelen, men jeg skjønner hva han mener.
En slik språkbruk var utenkelig.

Så det jeg sitter igjen med etter dagens avislesing er. Hva er det med lærere? I dagens samfunn hvor alle føler seg krenket på vegne av alt og alle er lærerne et unntak. For hvis det ikke er ok å kalle lærer de verste ting, hvis vi voksne som er rundt barna føler oss like krenka på vegne av lærerne, som vi gjør på vegne av kinesere, homofile, kvinner, samer, tykke, handikappede, og mennesker som tror de er øgler ja da ville vi vel reagere?

Da ville vi vel oppdra barna våre slik at det var like utenkelig for de som vokser opp i dag å hetse og krenke lærere som det var da jeg vokste opp? Skal vi få slutt på slik oppførsel i skolen, skal vi få slutt på at lærere blir hetsa og krenka og i mange tilfeller truet med vold i løpet av arbeidsdagen så må vi som foreldre, besteforeldre og nabokjerringa i gata med all mulig tydelighet gi uttrykk for at slik oppførsel er overhode ikke ok.

Eller har vi kommet så langt at det å oppdra et barn blir sett på som en krenkelse av barnets identitet?

Det ble kveld før jeg fant tid til bloggen i dag. Men nå har vi ramla ned i kurvstolene på trammen og jeg har tid til å knotte litt.

I dag har det blitt bestemt. Kidd får bli. Vet ikke hvem av de to på bildet som er mest fornøyd med den avgjørelsen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Gamle Gubben Grå hadde med hundene da han henta meg på jobb. Så da ble det rett fra jobb og ut på tur. Det er jo nesten så det har blitt ei helt ny kjerring, eller i det minste som om litt av den gamle kjerringa er i ferd med å vende tilbake.

Jeg innrømmer glatt at jeg flata ut på sofaen da jeg endelig kom hjem, og våknet opp til skinkestek med surkål. Så stapp mett og litt trett sank jeg ned i kurvstolen på trammen sånn da klokka var litt over 20. Her akter jeg å bli sittende til sola går ned.

Verdens største krigsskip kom inn Oslofjorden i dag. Det har tatt turen over dammen med sine 5.000 soldater og ankra opp så og si i Oslo sentrum. Der i vika omtrent midt mellom Slottet og Stortinget har en fremmed makt plassert en flytende marinebase. Det skal virke avskrekkende på Russland og Putin har jeg forstått.

Det er og en gjenvisitt etter at Jonas og Anikken var borte i statene og fikk omvisning på skipet i fjor.
Ja, og så er det visst greit at våre allierte lærere seg å manøvrere i våre farvann og vårt klima.
Så da valgte de Indre Oslofjord en varm dag i mai.

Oslo har aldri vært så trygg som nå, leser jeg i avisen.
5.000 amerikanske soldater med oppsparte midler på sin første bytur etter at covidrestriksjonene ble opphevet i statene…. Jeg vokste opp i en by med tre militærleirer og vet litt hvordan unge soldater fort kan bli ute på byen.
Nå ser jeg ikke på de 5.000 soldatene som noen trussel for ei velvoksen kjerring som har vært ute en vinterdag før, så de kan få festen sin i fred for meg. Ikke har jeg tenkt meg til Oslo denne helga heller.

Likevel føler jeg ikke det krigsskipet som betryggende. Har noen fått med seg at det sitter en mann som ikke er helt god borte i Russland? Hva om han blir mer provosert enn avskrekket?

Jeg spiller Fremtidsskrekk med Ole i Dole og tenker at kanskje Jahn Teigen hadde rett når han og Prima Vera sang Ra Ta Ta Det blir krig.  Vi er tilbake til den uroen jeg følte på åttitallet, men nå er det ikke en kald krig lenger.

Noen dager er bare slik, en kommer liksom aldri helt i gang før dagen er over. Og nei, i dag kommer det ikke av at jeg har ligget på sofaen under pelspleddet. Har ikke vært i nærheten av verken pledd eller sofa i hele dag.
Det har bare vært en slik dag da jeg liksom ikke har blitt ferdig med ting før jeg har måtte avbryte for å ta meg av en annen ting som så medførte at jeg måtte starte på en tredje. Jeg håper du skjønner hva jeg mener.

Men når jeg nå sitter her med tekopp og tastatur mens kvelden langsomt går mot natt  og oppsummerer dagen har jeg da fått gjort litt.
Jeg har levert en interpellasjon, gått to turer med hundene på til sammen nærmere 5 km. svart på noen spørsmål fra “hun andre i Rødt”, hisset på meg et par stykker i et kommentarfelt, drukket kaffe-latte, vært 2 turer på apoteket, rygget på bybrua for å slippe frem politibil på utrykking, vært på besøk hos Høvdingen, knekt opp alle julenøttene….
Jo, jeg har da fått gjort litt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Man har så lett for å fokusere på alt man ikke har fått gjort.
På lista mi i dag sto det en hel haug med andre ting enn de jeg har brukt mye av dagen på. Det var vel i utgangspunktet bare det å knekke nøtter og å gå tur med hundene som jeg kan krysse av på den lista.
Da føler jeg at jeg ikke har fått gjort noe i det hele tatt – men egentlig har jeg fått gjort ganske mye.

Sånn er det med masse i livet. Man fokuserer på det man ikke får gjort, det man ikke er flink til, det man ikke kan, det man ikke har råd til,
Kanskje burde vi heller flytte fokuset på det vi har gjort, det vi er flinke til, det vi kan, det vi har råd til.
Jeg har jo gjort en god del ting i dag. Ting som og måtte gjøres. Tingene på lista løper ingen steder. Det kommer en dag i morgen. Kanskje får jeg gjort noen av tingene da. Kanskje gjør jeg helt andre ting.  Vel, det vil morgendagen vise. Dwen starter i det minste med jobb, og så tar videt der fra.

De som har fulgt bloggen min en stund har hørt om kurvstolene på trammen utallige ganger. Det er plassen hvor jeg virkelig senker skuldrene og slapper av. Kurven er både gammel og velbrukt, og jeg er på leit etter en “ny”.  I går da jeg kom ut på trammen med et glass vann og skulle ta en pust i bakken satt det allerede noen i stolen min.
Han hoppet raskt ut da jeg kom, og vi inngikk raskt en avtale. Han kan få bruke stolen når jeg ikke sitter i den. Det så ut som om han gikk med på avtalen.

Det å overta en omplasseringshund er alltid en omstillingstid. Hunden skal bli vant med våre regler, og vi skal bli kjent med hunden og dens vaner og uvaner. Som regel er uvanene flere enn det den tidligere eieren gir uttrykk for. Det kan og komme av at hunden tester grensene i nytt hjem.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kidd går pent i møtesituasjoner med andre hunder ble vi fortalt.
Vel å gå “pent” er ikke det vi forbinder med å danse steppdans på to bein mens man drar som en galning i båndet.

Kidd er vant til å kjøre bil og ligger rolig under hele turen. Han liker å kjøre bil, hopper gjerne inn i bilen, Men å si at han er rolig er en overdrivelse. Eller nå, etter noen bilturer går det bedre og bedre. Mulig han er vant til stasjonsvogn og ikke ligge i baksete.

Rolig og bjeffer sjelden og lite. Det var før vi startet “Late Brit”.  Du verden for et leven!! Støvsugerjakt på høyt lydnivå!! Jeg tror vi støvsuger når Kidd er ute på tur de neste dagene.

Vi har ikke møtt på større utfordringer enn forventet. Det er alltid noen utfordringer når en hund skal finne seg til rette i et nytt hjem og med nye mennesker. Finne sin plass i flokken.

Kidd er en utrolig søt fyr som alle har blitt utrolig glad i her i familien. Og han er rolig når det er tid for det. Nå, for eksempel, ligger han som et slakt i hundesenga til Charlie. Hans egen står tom rett ved siden av. Charlie aksepterer det greit. Han sier tydelig fra når Kidd tar seg til rette med noe han vil ha i fred.

Et annen positiv ting for både Charlie Chihuahua og meg er at vi får mer trim. Kidd trenger mer trim og har mer energi enn det Charlie har. I dag, for eksempel så gikk vi tre og en halv kilometer før frokost.
(Litt sen frokost da, vi var tomme for brød.)

Kidd får nok bli. han har knust litt mange hjerter her. Og det er gøy med en hund som går litt raskere når vi er ute på tur.
Vi ser og at han Charlie trives med selskap, selv om han fremdeles bruker mye tid på å være tøff.
Så da ser det ut som vi har blitt en to-familie-hund igjen.

Hverdager er ikke så verst. Rutiner og livet går sin vante gang. Dager uten alt for mange hendelser. En slik dag var gårsdagen. Vi stullet her hjemme og gikk en del turer med hundene.
Middagen var kyllinggryte med ris. Tok og stekte kyllingbiter og brukte resten av litt gazpacho fra fryseren. Ble en helt grei gryte. Grei hverdagsmiddag.

Noen blir aldri ferdig med 17. Mai-feiringa. Hopper galant over det innlegget. Dette skulle jo handle om hverdager.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hverdager kan brukes til å traske turer, prøve å gå av seg dårlig humør eller lufte hjernen.
Vi har gått turer elvelangs de to siste kveldene nå. Grei avslutning på dagen for både hunder og mennesker.

Hverdager. Det er jo de som fyller mesteparten av livet. Så det gjeler å lage de så gode som mulig. Ikke bare la dagene surr å gå mens man venter på neste store begivenhet, neste ferie, eller neste fest.
Gamle Gubben Grå og jeg har levd sammen i 33 år.
33 år med utrolig mange hverdager.  Sikkert 10.000 hverdager, minst. Det er de man må få til å fungere.

Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. 

Sitatet over er hentet fra Bibelen. De to skal være ett står det. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det er sikkert flere tolkninger av de ordene. Men jeg tror det er viktig å fokusere på at den enheten betyr at man er et team, et lag. At man står sammen og hjelper og støtter hverandre.
Likevel tror jeg man må være bevisst at man er to individ.

Når Gamle Gubben Grå tok med seg pikk-pakket sitt og flyttet inn i sykehusleiligheten min var det ikke slik at han ble omplassert fra Svigermor til meg. Jeg fikk meg en livsledsager, ikke en hund og ikke et barn.
Det er mye ved Gamle Gubben Grå jeg gjerne kunne ha forandret. Som at han røyker og at han elsker å gå i de stygge arbeidsbuksene uten at det utføres nevneverdig arbeid. For ikke å snakke om den stygge capsen jeg gjerne skulle ha brent, men som han putter på hodet så fort han har tenkt seg utenfor døra.

Han vet utmerket godt hva jeg mener om disse tingene. Han velger likevel å røyke, bruke stygge bukser og en enda styggere caps. Vil jeg ha han i livet mitt må jeg nok bare akseptere det.
Jeg kan si at jeg kjøper ikke røyk. Jeg gidder ikke gå ut å drikke kaffe-latte med han hvis han har den stygge lua og de arbeidsbuksene på.
Men jeg kan ikke bestemme hverken hva slags klær han skal ha på, hvilken hårsveis han skal ha eller om han sulle ønske seg tatoveringer eller piercing.
Jeg er partneren hans, ikke moren hans.
Han er en voksen mann, og må selv gjøre sine valg – og ta konsekvensene av de.

I dag er det Gamle Gubben Grå som skal lage middag. Hva det blir er opp til han å bestemme.  Jeg er ikke redd for å gå sulten til sengs.

Det har vært noen fine dager nå, men i dag regner det. Føles i grunn godt det og. Lufta blir rensa og bakken og kjøkkenhagen får sårt tiltrengt vann. En dag med regn klarer vi.

Kyllingmiddagen Tom deler i dag ser litt fristende ut. Kanskje jeg skulle vise den oppskriften til Gamle Gubben Grå og håpe på det beste?

Snøsmeltinga har virkelig fått fart på seg har jeg forstått. Elvene i Hønefoss går flomstore. Flom er ikke noe å spøke med. Men likevel. Jeg synes dette bildet jeg tok da vi gikk Elvelangs i går ble ganske fint.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Er det bare jeg som reagerer på tallet for antall sidevisniger i dag? Blogg.no sier at jeg har 497 sidevisninger. Google analytics sier et langt høyere tall. At de tallene ikke stemmer helt er jeg vant til, men her er det snakk om relativt store forskjeller.  Google sier 1057, altså dobbelt så mange.
Ser og at veldig mange av dere andre også har langt færre antall sidevisninger enn dere pleier. Jeg mener under 500 sidevisninger og det skulle liksom holde til en 10. plass?

Vel nok om det. Dette skulle jo handle om ukas små øyeblikk slik Janne Nordvang pleier å oppsummere de  hver søndag.
Hva var de viktige små øyeblikkene mine forrige uke? Kan jeg kalle det et fint øyeblikk på mandag da Gamle Gubben Grå kom hjem fra Svigermor og vi stakk på Mix for å spise burger? Det var et fint øyeblikk.  Det var det og når Datteren kom hjem fra Oslo på snarvisitt på tirsdag, og jeg fikk være sjåfør og tilbragt litt tid med henne. 17. mai var full av fine øyeblikk sammen med storfamilien. Torsdag, en litt lat Krisithimmelsprett. Flott den og. Fredag og jobb gir og fine øyeblikk og helgen med ny hund og masse familiekos. Jo forrige uke var over snittet bra.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De siste dagene hadde vel vært topp samme hva man hadde brukt tiden på. Det har vært sommer, sommer, sommer! Dette har jeg lengtet etter i månedsvis.

Hen som møter psykopater hvor enn hen går skriver i sitt siste innlegg om Soul-distancing  Hen har funnet en professor på You-tube som sier noe som gir gjenklang i hens eget hode.  Følelsemessig distansering tror jeg er en god oversettelse.
Ja, jeg er enig i at en ikke bør vrenge sjela si for hvem som helst. Men er en forelder psykopat om en ønsker å vite hvordan barnet sitt egentlig har det? Om en ønsker å snakke om noe annet enn naboens blomsterbed og været?
Jeg har ikke møtt på så mange jeg tror har psykopatiske tilstander, men de jeg har møtt på har ikke vært spesielt interessert i meg og mitt. De snakker mest om seg og sitt. Kanskje ikke følelser, akkurat. Men livet deres eller det som opptar dem. Verden dreier seg om deres akse, og vi andre er bare brikker de ønsker å manøvrere dit de ønsker.
Slik jeg har forstått det med psykopater har de liten forståelse for at andre har tanker, følelser, planer og ideer som ikke samsvarer med psykopatens  ønsker.
Så at en psykopat skulle være spesielt interessert i dine innerste tanker og følelser finner jeg litt rart.

I går hadde vi ravioli til middag. Kjapp middag å stelle i stand når Gamle Gubben Grå var ferdig med å kjøre flyttelass.

Tok ikke bilde av raviolien. Du får nøye deg med et bilde av en hamburger jeg spiste i fjor vår en gang.  Mat er mat.

Stina er ikke ferdig med 17. mai feiringa ennå.

Monica  har et tankevekkende innlegg i dag. Et innlegg om “verdiløse” mennesker.
Ingen menneske liv er uten verdi. Selv de som sliter. Og alle mennesker er ikke bare det du ser.
En sliten rusmisbruker er ikke bare en sliten rusmisbruker. Det er et menneske som deg og meg.  Et menneske med sin helt egne personlighet.

Jeg har kjent mennesker som har blitt avhengig av rus. Som i deler av livet har latt rusen styre hverdagen og livet. Jeg har tilfeldigvis truffet på dem på Oslo S. når de knapt har enset omgivelsene. Jeg har møtt de på gata hvor de har sett ned, bort for å unngå og hilse. Skamfulle.
Jeg har hilst på de for det. Møtt blikket og tydelig vist at jeg ser dem. At for meg er de den personen de var før. Og jeg har sittet på en krakk eller bydd på en kopp kaffe slik at vi kan prate litt når de har ønsket det.

Det er ikke bare rusmisbrukere som kan føle at de ikke teller med, at de ikke har betydning, verdi.
Det er oss overvektige. Vibbedille skriver om strikkeoppskrifter som ikke er i store størrelser. Må føles kjipt. Litt av gleden med å strikke og sy er jo å lage klærne akkurat slik at de passer deg perfekt, og så har designeren ikke regnet ut hvor stor din størrelse er. Hvor mange masker du må legge opp. hvor mye du må øke osv. Det er jo ikke bare å plusse på noen masker. Det skal jo gå opp med mønster etc, også.

Det er ikke bare strikkedesignere som ikke har tykke mennesker i målbildet. Det gjelder i høyeste grad for de som forer butikkene med klær og. Svært mange klesbutikker behøver jeg ikke en gang gå innom.  De fører ikke klær ut over 44/46.
Mange av de klærne jeg finner som passer i størrelse er i svart eller andre kjedelige farger. Man skal tydeligvis ikke være fargerik og frodig. Og finner jeg noe fargerikt ser det ofte ut som et telt sydd i billig bomullstoff. Ja, jeg liker å bli sett, men jeg liker å bli sett og hørt som person, ikke som fugleskremsel.

Jeg liker heller ikke å bli “forhåndsdømt” på grunn av utseende og antall kilo. Jeg er ikke dum fordi om jeg er feit. Jeg er ikke så veldig lat eller arbeidssky heller. En lege jeg traff på her om dagen snakket tydelig til meg, som man gjør til et lite barn og spurte om jeg husket at jeg hadde vært hos han tidligere. Jeg så litt rart på han. Jeg går til jevnlig kontroll sånn ca annet hvert år. Ja, jeg husker såpass som at jeg har vært der før. Jeg svarte at det var synet jeg var kommet for å sjekke. Hukommelsen har det aldri vært noe i veien med.  Han så litt paff ut.
En annen lege for noen år siden insisterte på at jeg overspiste på feit og usunn mat, og spurte om jeg hadde vurdert å få meg en jobb, være litt i aktivitet.
Jeg arbeidet da sjelden mindre enn 50 timer i uka og vil si jeg var rimelig mye i aktivitet, selv om jeg verken jogget eller var på helsestudio.

I dag skal jeg for en gang skyld komme med litt ros til Tom der oppe på toppen. Hans Salsakylling i form Den ser utrolig god ut. Det er jeg som skal lage middag i dag. Kanskje jeg bare skulle lage den? Det er en stund siden vi har hatt kylling.

Nå er Gamle gubben Grå i gang med dagens gjøremål. Kanskje på tide jeg starter jeg og?