kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Utenfor vinduet er det fremdeles svart natt, men jeg har lagt merke til at det ligger et tykt lag is på vinduene på bilen. Yngste Sønn kommenterte det og da han dro på jobb litt før klokka 6 i dag morges. Den kalde tida har kommet. Herfra blir det bare verre.. Is og glatta. Man risikerer beinbrudd bare ved å gå ned trammen. Snart kommer snøen og mer kulde. Jeg sitter her med tekoppen og lurer seriøst på om jeg skal gå i hi. Krabbe godt ned i den gode, varme senga og bli der til det blir vår. Kvikne til live etter påske en gang i april.

Går jeg i hi helt frem til påske går jeg glipp av jula. Jeg er veldig glad i jula. Tente lys, pynta gater, god mat, gaver og koselig samvær med familien.  Vi er alt godt ut i oktober. Julemarsipanen har alt kommet i butikkene. Det går raskt mot jul, den koseligste tiden i året. Hi-tanken blir litt mindre fristende. Kanskje jeg skulle vente med å gå i hi til over nyttår?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jula, tankene begynner å kverne om pepperkaker, gløgg, ribbe og surkål. Tenke på gaver som skal kjøpes. Jeg liker å glede familie og venner. Kanskje finner jeg drømmekjolen i år? Jeg har lenge drømt om en rød sid festkjole til bruk i jula. De jeg har funnet til nå har enten vært for små eller for dyre.

Alt har blitt så dyrt. Samtidig har inntektene mine blitt betydelig redusert. Jeg er blant de 50% som føler uro rundt egen økonomi. Jeg ville ikke ha råd til den kjolen hvis jeg snubla over den. Økonomien vår for tiden gir ikke rom for de store utskeielsene. Har jeg egentlig råd til jul?

Ikke råd til jul….  Jeg vet det sitter mange rundt i Norge og tenker det samme. At de vil avlyse jula fordi de rett og slett ikke har råd til å feire jul slik “alle” feirer jul. Slik jula skal feires.

Man skulle kanskje tro at denne tanken fikk frem missmotet i meg igjen. Fikk meg til å på ny vurdere tanken om hi. Bare legge meg under dyna og slippe å tenke på jul, på dårlig økonomi, på kulde og mørke alt jeg ikke har råd til og alt som er trist og leit. Ligge der under dyna og telle vondtene mine og hvor synd det er på meg. Men i stedet vekker det pågangsmotet mitt. Dette finner jeg meg ikke i! Jula skal ikke avlyses her i Drømmehuset. Her skal det bli skikkelig jul og julestemning i hele desember. Jula handler da ikke om å bruke mest mulig penger. Det er ikke handelsstanden og markedskreftene som skal bestemme hvordan jeg skal feire jul. Det beste i livet et gratis synger Waselina Bilopphøggers.

Gå i hi! Sove bort et halvt år av livet! Nei, det har jeg ikke tid til. Kulde, snø, is og mørke til tross jeg vil leve. Og ja leve! Ikke bare overleve.  Ikke bare komme meg gjennom dagene til det blir vår.

Det gjelder å se mulighetene, ikke bare begrensningene. Nattemørket har forduftet. Gamle Gubben Grå har gått ut for å skrape is av bilen før han kjører meg på jobb. Snart vil sola ta tak og det blir slutt på kuldegradene. Det blir en fin høstdag i dag og.

Planen var god den. I går da vi var i byen fotograferte vi både benk og trapp til Frodiths høstlek. Jeg tenkte jeg skulle være litt sånn i forkant på oppgavene. Et par av dagene til uka kan bli litt vel travle så da er det ikke sikkert jeg jeg rekker å vandre rundt etter de riktige motivene. Så i dag var turen kommet til å fotografere bruer.

Å finne en bru på Ringerike er ingen stor utfordring. I kommunestyret har jeg lært at vi har rundt 200 bruer, husker ikke det eksakte antallet. Lærte og at selv om vi har relativt mange bruer manglet vi bru-kompetanse. Mulig det er retta på nå.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg trenger egentlig ikke gå mer enn et par hundre meter før jeg finner første bru. Den går over Europa eien rett her borte  og vi kjører over den hver gang vi skal ut eller inn av boligfeltet. Det er en utrolig kjedelig bru. Jeg ville ha noe litt mer spennende å fotografere.  Så vi dro til Hen. Absolutt ikke langt fra Drømmehuset det heller. Det er det ei jernbanebru ig et par andre bruer på et relativt lite område. Her er det mulig å fotografere flere bruer ute  å bevege seg særlig mye. Perfekt sted, tenkte jeg.

Vi virra litt rundt for å få bilde av bruene fra forskjellige vinkler. Dette var en dag for lett trassig i mer eller mindre urbane strøk. Noen vil kanskje innvende at Hen ikke er direkte urbant, men det jeg mener er at jeg hadde “spasersko” på. Sko som fungerer greit på shopping og tur på byen, men som ikke er de rette på skogstur.

Da vi gikk oppover en grusvei for å komme litt opp i høyden og få et oversiktsbilde av bruene fant jeg en sti jeg ikke har gått før. Den måtte jo undersøkes. Gamle Gubben Grå, hundene og jeg trasket fornøyd i vei.

Da vi hadde gått et stykke ble stien brattere og jeg var klar for å snu. Jeg hadde ikke fottøy for utfordrende terreng. Gamle Gubben Grå som allerede var langt oppe i bakken sa at det flatet ut der hsn sto og at stiene videre så greie ut. Så jeg gikk opp til hsn, ville ikke ha noen morsomheter om at jeg ville snu bare fordi det ble stigning og mer anstrengende. (Selv om det er en del av sannheten.)

Vel oppe hos Gubben oppdager jeg at stien sørover er både flat og bred. Kanskje det gikk an å gå en runde å komme inn på grusveien vi hadde forlatt da vi oppdaget stien. Det er alltid mer givende å gå en runde enn å gå frem og tilbake.

Det ene skrittet tok det andre. Været var fint, temperaturen god og terrenget flatt. Det var godt å være på tur. Vi fant mye sopp og, men nå har nattefrosten kommet og ødelagt den. Synd, eller kanskje bra. Vi hadde ikke med soppkurv. Hadde vært ergerlig å gå fra så mye sopp vi kunne ha brukt hvis drn ikke hadde vært frosset.

Etter et godt stykke fant vi ut at enten måtte vi gå ned en relativt bratt skråning på en dårlig sti, forsere et område hvor det var tippet mye løsmasser eller ta en runde hvor vi måtte gå flere kilometer langs veier med en del trafikk. Kidd er ikke så glad I trafikkerte veier, jeg hadde ikke lyst til å utfordre skjebnen med å skli eller snuble ned skråningen i spaserskoene og ødelegge et eller annet. Ikke hadde jeg lyst til å forsere haugen med løsmasser heller. Så da ble det at vi snudde og gikk den samme veien tilbake.

Det ble en bra tur. Skrittelleren viser godt over 6 km, Fornøyd med det, selv om jeg angrer litt på skovalget. Har mer vondt i rygg og bein enn jeg hadde hatt hvis jeg hadde hatt på meg turskoa mine.

Bilder av bruer sier du? De kommer i et innlegg i morgen. Det er jo da temaet er broer. I dag var det trapper. Det innlegget skal og handle om brua jeg tok bilde av. Dette handler om rn lang skogstur uten en eneste bru.

Frodith sin utfordring lokker oss ut på tur. i går måtte jeg finne Benker. I dag er oppgaven trapper. Turen gikk til Nordre park. Der er det en fin, litt gammel trapp. Jeg hadde håpet det var mer høstløv i trappa, men den var nesten helt ren. Det lå bare noen barnåler fra et furutrær der. Tenkte litt på å samle sammen løv og strø i trappa, men det var en del folk i parken og området rundt så jeg lot det være.  Trappa er fin også uen løv.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Arkivbilde, jeg har ikke stukket nesa utenfor døra ennå. Det er kaldt. Jeg har frosset i natt til tross for at jeg har en stor, deilig dobbeldyne helt alene. Eller, Kidd har vel lurt seg inn under dyna mi et par ganger i løpet av natta. Kulda har liksom trengt inn i alle ledd og maltrakterte kroppsdeler. Det har ikke vært en god natt. Sto opp rundt 7 og fant ut at vi ganske riktig har hatt årets første frostnatt.  Fryser ennå til tross for ulljakke, ragsokker, pledd og to store krus med te.

Men det ser ut til å bli en fin dag. Sola skinner fra klar høsthimmel. Når frokosten er unnagjort og nok en kopp te inntatt skal jeg kle på meg og komme meg ut. Det er en nydelig dag for fotografering. Alt for fin til å sitte inne i.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I går var jeg på sykehuset for å måle bentetthet.  Det var rart å gå inn i det bygget som har vært arbeidsplassen min I over 30 år, og kun være der som pasient. Jeg har ikke noe I mot sykehuset eller folkene som arbeider der, men likevel føles det sårt hver gang jeg er nødt til å besøke bygget. Det er som å komme hjem, bare at det ikke er hjemmet mitt lenger.

For meg var sykehuset mer enn en arbeidsplass. Det var en viktig del av livet i hele mitt voksne liv. Nå er jeg ikke en del av fellesskapet lenger. Det føles rart og sårt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men det var ikke det dette innlegget skulle handle om. Det skulle handle om knoklene til denne kjerringa. Om hvor vidt de et blitt mer osteoporotiske, altså mer benskjøre. Greit å vite nå som vi nærmer oss den kalde, glatte tiden. “Snille” sjeler har alt delt flere bilder av snø med meg denne helga. Det er visst snø i Valdres. Greit å vise om lårhalser og andre deler av kjerringa har en  mulighet til å overleve et fall eller to eller om jeg er blitt ytterligere benskjør.

Undersøkelsen startet med veiing og måling. Kiloene var som forventet. Kanskje et par mer, men det (bort)forklarte jeg for meg selv med at jeg ble veid med klær på. Når jeg skulle måle høyden ble det nesten som når vi ble veid og målt i skoledagene. Jeg strakte ryggen godt og gjorde meg så lang som mulig. Jeg har vært 175 cm siden skoledagene, men man synker gjerne litt sammen når man begynner å bli eldre. “Vokser nedover som kurumpa” som bestefaren min pleide å si. Det hadde vært et nytt alderstegn om jeg nå ikke var 175 cm lengre. Et nytt smell i trynet. Jeg trenger ikke så mange flere slike. I det minste ikke når jeg er inne på min tidligere arbeidsplass, en atbeidsplass jeg måtte forlate fordi jeg var gammel og utslitt. Men jeg hadde ikke krympa! Jeg hadde tvert i mot vokst. Ikke i bredden, men i høyden. 176 cm fikk sykepleien meg til å bli.

Bentetthetsmålingen gikk og bra. Medisinene jeg har gått på har virket. Jeg var ikke osteoporotisk lenger. Derimot hadde jeg fått betydelig økte forkalkninger nederst i ryggen. Vel, at det et mye galt med den ryggen er jo ikke noe nytt. Så litt forkalkninger er mer rn forklaring enn noe jeg kommer til å bruke tid på å bekymre meg over.  Det positive er at jeg kunne kutte ut tablettene mot benskjørhet! Kjekt for alt som kan kuttes. Det et også utrolig godt å vite at skjelettet til denne kjerringa ikke nødvendigvis knekker om jeg skulle ramle.

Forlot i grunn sykehuset med en følelse av å være både yngre og sprekere. Sånn sett ble det rn fin start på helga, og selvsagt feiret med en kaffe-latte.

I dag var vi superraskt ferdig med helgens husarbeid. Været var bra, og vi dro til byen. Vi skulle selvsagt ha kaffe-latte, men jeg skulle og lete etter bilder til Frodiths høstlek. Jeg var på jakt etter et fint bilde av en benk.

Det er mange benker i Hønefoss. Et koselig torg. Men i dag måtte jeg lete litt for å finne et motiv jeg var fornøyd med. Er det ikke slik når man leter etter noe spesielt? De fleste benkene lå i skygge eller hadde for mye forstyrrende elementer rundt seg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Til slutt falt valget på denne benken. Framsnakkbenken.  En benk for å snakke hyggelig om folk som bor her I Hønefoss og byen vår.

En flott tanke, og forhåpentligvis tenker folk seg litt om når de velger å sette seg på akkurat denne benken.

Beklager dyrt og hellig mitt siste innlegg, som nå er slettet. Jeg mente ikke å spoile noe. Langt der I fra. Jeg leste bare litt fort og tydeligvis ikke godt nok. Beklager.

Det er liksom ofte slik når denne kjerringa sitter halvtrøtt og skumleser seg gjennom innlegg for å finne noe som engasjerer at hun ikke er så konsentrert. Man må jo lytte med et halvt øre til radioen i bakgrunn, irritere seg over alle lydene de andre i husstanden lager som å skru på kaffemaskin, hoste eller lukke ei skapdør med et smell. I tillegg hender det hundene maser litt. I dag måtte jeg gå hundeluftetur i Hundremeterskogen midt i blogginga. Da blir man fort litt ukonsentrert, (i tillegg til at teen ble kald).

Jeg skal forsøke å endre meg i fremtiden. Det er ikke lett å endre seg når en har blitt ei voksen kjerring på godt over 50, men jeg skal gi det et ærlig forsøk. Bære litt mer konsentrert om det jeg driver med. Ha fokus på en ting av gangen. Jeg skal prøve, men jeg lover ingenting.

Til tross for at det muligens er de små ting som teller kan jeg jo ikke la vvære å ta en kikk på statsbudsjettet AP og SP har kokt i hop og komme med mine betraktninger.

Vi har dyrtid nå. Rundt halvparten av befolkningen føler usikkerhet rundt egen økonomi. Med det som bakteppe er statsbudsjettet viktig.

Regjeringen anslår i budsjettet at prisene vil stige med 3,8 prosent neste år. Norges Bank har på sin side spådd at prisveksten blir på 4,8 prosent. Hvem som får rett av Norges Bank og regjeringen finner vi først ut når neste år er over. Jeg er usikker på grunnen til at Vedum er langt mer optimistisk enn Norges bank  Er økonomene i Finansdepartementet flinkere eller dårligere enn de i Norges Bank? Er 3,8 prosent mer ministeren som har tenkt på et tall som høres greit ut? Eller har regjeringen i sitt budsjettforslag lagt inn virkemidler som vil ha innvirkning på prisveksten?

De som tjener over 1 million kroner må imidlertid forberede seg på å betale litt mer. I gjennomsnitt får de en økning i skatt på rundt 800 kr i året. Som Rødt politiker er det jo positivt at de rike får en litt større skattebyrde. Tjener du over en million tåler du å betale 67 kroner mer i måneden til fellesskapet.

Jeg er egentlig ikke så opptatt av skattenivået til de som har en million i lønn. De står nok ikke ì matkø, samtidig er ikke de som har en årslønn på en million superrike. Jeg er mer opptatt av hvordan skattetrykket blir for de som har en årslønn på både 5 og 10 millioner. Vil de måtte bidra mer til fellesskapet? Ønsker regjeringen å sette inn tiltak for å minke forskjellene i samfunnet? Ved finlesing rister jeg oppgitt på hodet. De virkelig rike går selvsagt fri. Formuesskatten økes ikke. Å forvente at en Arbeiderpartiregjering  gjør så de som har mest bidrar mer for å løse en fattigdomskrise er kanskje å be om for mye? Det er lenge siden Einar Gerhardsen styrte landet og partiet.

Personer med inntekter opptil 800.000 kroner vil få skattelette på mellom 200 og 600 kroner i året. De fleste av disse vil få en skattelette på 400 kroner i året. Jeg er nok i den gruppen. Beklager Vedum, men jeg jubler ikke for 33 kroner mer å rutte ned i måneden. Det er knapt nok til en kaffe-latte.

Vedum kaller budsjettet “trygt og ansvarlig” og sier i finanstalen at det viktigste grepet for å motvirke fattigdom er arbeid. At folk kommer seg opp om morgenenen og er i arbeid. Du hvor gjerne jeg skulle vært tilbake i det ordinære arbeidslivet og også hatt litt mere penger å rutte med, men helsa mi tillater ikke det. Sånn er det for mange av de som står i matkø. Tror Vedum at vi blir friskere bare vi blir sultne nok?

Budsjettet har en klar profil som viser at det ikke skal lønne seg å være syk. Egenandelene hos lege, røntgen etc økes også.. Det skal lønne seg å være frisk, burde være Støre og Vedum sitt nye motto.

Barnehageprisene går ned. Nå er slik jeg forstår budsjettet makspris for en barnehageplass 2.000 kroner. Det er et bra tiltak, og gleder nok barnefamilier. Flott. De i etableringsfasen er blant de med mest anstrengt økonomi. Litt rart å se at barnehagesatsene nå er på samme nivå som da jeg hadde barn I barnehage på 1990-tallet. Om småbarnsforeldre er like fornøyd med at perioden med kontantstøtte kuttes er jeg usikker på. Arbeidslinja trer helt klart frem her.

Drivstoffavgiftene for bensin og diesel økes med 15 øre literen, mens trafikkforsikringsavgiften reduseres med 400 kroner i året. Noen har forklart at det betyr at det blir billigere å eie en bil så lenge den ikke brukes men kun står i garasjen.

Det var sikkert mer jeg kunne kommentert i forbindelse med statsbudsjettet. Jeg har ikke lest annet enn noen artikler her og der. Har heller ikke sett på annet enn innvirkning på privatøkonomien. Men så langt står ikke jubelen i taket. Er heller ikke sikker på om jeg er enig med Vedum i at budsjettet er trygt og ansvarlig. Jeg tror ikke dette budsjettet bidrar til at den halvdelen av befolkningen som føler utrygghet rundt egen økonomi føler mer trygghet nå. Hadde regjeringen virkelig ønsket å gjøre noe for å bekjempe fattigdomskrisa måtte de gjort noe som reduserer folks utrygghet rundt egen økonomi. Det prioriterte de ikke. Det er, som jeg har sagt før, lengevsiden Gerhardsen og politikk for vanlige arbeidsfolk.

I går var vi innom Fretex butikken på Gol. En av søstrene mine har lovprist den i flere år og siden vi var på de kanter måtte vi jo stikke innom.  Jeg er utrolig glad I Fretex og andre bruktbutikker.

Selvsagt gikk jeg ikke tomhendt der fra. Jeg kjøpe en bok til Gamle Gubben Grå.Den handler om “Gutta på skauen” i nærheten av det vi har hytte. Gamle Gubben Grå er lidenskapelig opptatt av alt som har med 2. verdenskrig å gjøre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så kjøpte jeg 6 nummer av Hytteliv. Jeg elsker jo interiørblader. Gleder meg til å kose meg med å bla i de og klippe ut gode ideer. Lykke!!

Så kjøpte jeg to skjerf. Slike brede du kan bruke som sjal rundt deg. Det ene er I alpakka, og det andre er rødt. Utrolig kjekke, jeg har et lignende i alpakka fra før i burgunder. Er utrolig glad i det.

Fornøyd med handelen. Gjenbruk er gøy.

I dag legges statsbudsjettet frem. Litt senere i dag får vi greie på hvem som får fredsprisen. Store, viktige saker jeg helt garantert kommer til å studere nærmere og ha meninger om.  Da livet var på sitt mest hektiske og hverdagene var preget av engasjement var det slike saker hodet mitt var fylt av. Kanskje mer statsbudsjettet enn fredsprisen. Hvor mye økning, eller reduksjon var det på sykehusbudsjettene? Og samferdsel. Vil Ringeriksbanen og nye E 16 endelig bli en realitet. Vil kommunene få tilført midler nok til alle oppgavene de har? Slike spørsmål surret i hodet mitt mens jeg skumleste meg gjennom statsbudsjettet for å finne de postene jeg var opptatt av.

I dag er jeg mest opptatt av at den første snøen er på vei. Håper den ikke kommer helt ned i lavlandet her. Jeg kommer selvsagt til å sette meg inn i statsbudsjettet også i år, og jeg er spent på hvem som får fredsprisen. Men det er når jeg hører ordet “snø” på radioen jeg virkelig spisser ørene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Før ville jeg sett på mennesker som var mer opptatt av været enn fredsprisen som litt “enkle”, eller svært gamle. “Været det får vi liksom ikke gjort noe med. Man må jo være opptatt av viktige ting!” Akkurat som om jeg noen gang har hatt innvirkning på fredspris og statsbudsjett.

Kloke mennesker snakker på radioen om hva de tror eller ønsker at kommer i statsbudsjettet. Og ja jeg håper inderlig det blir tatt grep som er med på å bekjempe den fattigdomskrisa vi står oppe i. Men samme hva som står i statsbudsjettet bedres ikke situasjonen fir de som virkelig sliter over natta.  Jeg lytter med et halvt øre til hva ekspertene tror og håper. Det finnes viktigere ting å tenke på. Jeg skal til kontroll på sykehuset i dag. Litt spent på om jeg har blitt vesentlig mer benskjør. Jeg innrømmer glatt at jeg er mer opptatt av egen bentetthet enn av fredspris og statsbudsjett.

Før, da livet var på sitt mest engasjerende, så jeg vel på de som var veldig opptatt av egne mindre helseutfordringer på samme måte som jeg så på de som var ekstremt opptatt av værmeldingen. De var litt enkle. Levde kjedelige liv.

Jeg er ikke så veldig opptatt av været, så lenge ingen nevner snø. Været får jeg, i likhet med statsbudsjettet ikke gjort så mye med. Ikke er jeg så veldig opptatt av alle kroppens feil og mangler heller. Jeg lever helt greit med den kroppen jeg har. Mulig jeg har mer mulighet til å påvirke egen helse enn fredsprisen, så det å være opptatt av egen bentetthet virker fornuftig.

Det jeg har merket meg etter at livet har blitt vesentlig roligere er at jeg har blitt mer og mer opptatt av små ting som før føltes ubetydelige. I går fikk jeg nesten ikke sett meg mett på utsikten fra hytta vi var på, og jeg virkelig nøt kjøreturen nedover Hallingdal kledd i høstskrud.

I sted satt jeg med begge hendene rundt det varme tekruset, kjente duften av den varme drikken og tenkte at livet er i grunn godt. Tenker på at I kveld tror jeg jeg skal starte peis-sessongen. Fyre opp i peisen for første gang i høst, og tenne noen stearinlys i stua. Lese bok (eller statsbudsjettet) i en god lenestol ved peisen. Finnes det noe bedre? Gjerne ned en rykende varm tekopp i umiddelbar nærhet. Eller solbærtoddy! Varm solbærsaft. I går etter at vi hadde gått en liten tur oppe ved hytta til Søsteren satt vi på terrassen med hver vår kopp solbærtoddy leget fra sånn pose og kjente sola varme. 5 oktober langt inne på fjellet og sola varmer! Slike øyeblikk må bare nytes!

Livet er fylt av små øyeblikk som man burde ta seg tid til å nyte. Det gjelder oss alle, samme hvor hektiske og viktige liv vi tror vi lever. Det å stoppe opp litt. Bare være i det stedet man er med alle sansene. Ikke tenke på hva du skal gjøre etterpå, i morgen eller i neste uke. Ikke fylle hodet ditt med handlingsregelen, oljefond og hvem som fortjener fredsprisen.  Bare være til stede her og nå. Kjenne varmen fra tekoppen, lukten av peisbål, tekopp og frisk høstluft.  Det er, når man tenker etter de små tingene som gjør livet rikt.

Jeg har blitt flinkere til å merke meg og nyte de små gledene hverdagen gir. Blitt flinkere til å ta meg tid til å være til stede her og nå. Det gjør ikke livet mitt kjedeligere, heller tvert I mot. Det gir meg overskudd til å være engasjert og kanskje og en bedre evne til å se ting i perspektiv. Se hva som virkelig er viktig. Det er ikke sikkert det er fredsprisen og statsbudsjettet.