kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

I dag har jeg fri. Yngste Sønn har alt reist på jobb, snart forsvinner også Gamle Gubben Grå avgårde og jeg får huset for meg selv.  Gleder meg. Da skal jeg virkelig svinge meg og få unna litt av alt jeg mener skal gjøres før jul. Lot Yngste Sønn få bilen, så ungår vi at jeg plutselig befinner meg nede i byen med en kopp kaffe-latte i hendene. I dag skal jeg være flink her hjemme.

Radioen melder om høye smittetall, over førti nye bare her i kommunen i løpet av helga.  Regner med at det er nok å drive med på jobben.  Når man hører på Nakstad forstår man at det mest sannsynlig bare er et tidsspørsmål før det kommer en ny nedstengning. Munnbind, begrensing på folk som møtes og avstand er ikke nok. Snart er det permitteringer og fare for arbeidsplasser igjen.  Slitne helsearbeidere er i ferd med å knele.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Samtidig samlet uvaksinerte, og sikkert noen vaksinerte seg for å demonstrere mot smitteverntiltakene og spre litt smitte nå før julehøytiden.  Argumentet er “Jeg kjenner uvaksinerte som har hatt Korona, og det var som en lett influensa”
OK, jeg kjøper den at ikke alle blir syke, ikke alle havner på sykehus, ikke alle havner på respirator og ikke alle dør. Men selv om noen bare får lette symptomer betyr jo ikke det at ingen blir syke.
Kan man ikke bare følge smittevernsanbefalingene sånn i solidaritet med de som kan risikere alvorlig sykdom og slitne helsearbeidere? Er det et så stort offer å ikke samle store mengder mennesker? Er det så grusomt å bruke munnbind? Går det ikke helt greit og holde litt avstand til mennesker rundt deg?

Noen mener at regjeringen innfører for strenge tiltak. At det går på menneskerettighetene løs.
Jeg kan på mange måter se den.  Hadde noen jula 2019 snakket om at myndighetene kunne innfør begrensninger over hvor mange som kunne samles til familiemiddag i det enkelte hjem, ja da hadde selv jeg reagert og reagert sterkt.

Men så kom det en pandemi.

Jeg har sett intensivpasienter med Covid-19.  Det så ikke ut som en lett influensa.
Jeg har sett røntgenbilder og CT bilder av lungene til slike pasienter, jeg forstår hvorfor de har problemer med å puste. Og jeg har sett mange røntgenbilder av lunger og intensivpasienter i løpet av 30 år som radiograf. Jeg forstår at disse pasientene virkelig er syke. Kanskje ikke mer syke enn andre med alvorlige luftveisinfeksjoner, men det er mengden av de som kan bli kritisk. Omikron smitter som ild i tørt gress, og ser ikke ut til å gjøre forskjell på om du er uvaksinert eller vaksinert med en, to eller tre doser. Forskjellen ligger ikke i hvor vidt du blir smittet, men hvor vidt du blir syk. Så la oss gjøre det vi kan for at vi skal holde nivået på hvor mange som blir syke så lave som mulig.

Jeg har snakket med bekjente av meg som har hatt Covid-19. I utgangspunktet spreke folk i sin beste alder uten underliggende sykdom. De forteller om et lavere energinivå flere måneder etter sykdommen, og at de blir andpustne med langt mindre anstrengelser enn før. Jeg tror dem, hører de puster tungt i trapper, og vet at dette er folk som vanligvis “aldri” er syke.
Det gjelder ikke alle. Også jeg vet om folk som har vært smittet, men som kun har hatt lette symptomer. Jeg sier ikke at alle blir syke, men la oss ved å begrense smitten mest mulig begrense hvor mange som blir det.

Kanskje er tiltakene for inngripende. Kanskje hadde andre tiltak vært bedre. Kanskje får vi ikke stoppet smitten samme hva vi gjør.  I ettertid må vi evaluere pandemihåndteringen, men vi tar ikke evaluering midt under ei krise. Og jeg er ikke sikker på om det er demonstranter med hvite hetter som er de rette til å ta den evalueringen.  Ikke Stoltenberg, Nakstad, Solberg, Høie, Gahr-Støre eller Kjerkhol heller.

Til den evalueringen vil jeg gjerne melde inn både beredskapslager på smittevernutstyr, intensivkapasiteten i helseforetakene og helsedirektoratets bestilling av hurtigtester til kommunene. Men la oss ta det når vi ikke står midt oppe i en uoversiktlig utvikling. La oss ta evalueringen når vi kan ta den med senkede skuldre og et klart blikk.

La oss følge myndighetenes anbefalinger nå, og så kan vi heller komme med kritikken i etterkant.  For selv om alle smitteverntiltakene er kjipe, så går det fint an å leve med dem.

All som demonstrerte i helgen er ikke konspirasjonsteknikere.  Men noen av de finnes der ute.

Er viruset menneskeskapt?
Vi diskuterte det her om dagen over en kopp kaffe.  Jeg vet ikke. I min hjerne er det like trolig som teorien om at vi har en verdensomspennende pandemi  fordi en kineser spiste en uggen flaggermus. Men jeg tror og håper at hvis viruset er menneskeskapt så var ikke hensikten å lamme en hel verden i så stor grad som det som ble resultatet.

Teoriene om at myndighetene påtvinger oss alle disse smitteverntiltakene helt unødvendig fordi det er del av en stor plan med skjult agenda kjøper jeg ikke.  Både smitteverntiltakene, smittesporingsarbeidet og alle de økonomiske krisepakkene som følger med koster, og det koster myndighetene mye.  Jeg klarer ikke å se hva den skjulte agendaen skulle være som kunne rettferdiggjøre en slik offentlig sløsing.
Samtidig måtte denne agendaen være en overenskomst mellom politiske aktører i hele verden med relativt ulikt politisk ståsted – uten at noen av de så at de og deres parti var best tjent med å være den som avslører hemmeligheten.
Jeg klarer ikke å kjøpe, eller få en slik teori til å henge på greip.

Så begrens nærkontaktene, hold meteren, bruk munnbind når du ikke kan overholde meteren, vask hendene og hold deg hjemme når du er syk. Hvor vanskelig kan det være? Hvor stort offer er det, egentlig?

Snøen har lavet ned her i dag.  Men det er søndag og turdag, så Gamle Gubben Grå, Charlie Chihuahua og jeg måtte selvsagt ut på tur.  Det ble en fem kilometers tur langs elva.

På bildet ser dere Begna bru, eller “Jernbanebrua” som den heter blant folk flest.  Brua sto ferdig til åpningen av Bergensbanen i 1909. Den ble vedtatt bygget i 1898, samtidig med at det ble besluttet at Bergensbanen skulle gå om Hønefoss. Arbeidene med å sett opp brua kom i gang utpå høstparten i 1907, og den sto altså ferdig til åpningen av Bergensbanen to år senere.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Begna bru var i sin tid Norges lengste steinbru. Den vakre brua ble etter årtusenskiftet kåret til «århundrets byggverk» (1900-tallet) på Ringerike.

Vi er veldig stolte av brua her på Ringerike. Den er blant annet med på Hønefoss- smykkene som en lokal gullsmed har lansert. I kommunestyremøte denne uka vedtok vi at brua skal få belysning slik at den fremstår i all sin prakt. Det blir sikkert et flott fotomotiv.

Det var kjølig ute, og kulda sitter liksom i kroppen selv etter at jeg har kommet inn. (Seøv om jeg var godt kledd.) Har varmet meg med gløgg og pepperkaker mens jeg sitter og strikker på bjellekransen.  Nå har jeg tenkt å ta en liten strekk under pelspleddet på sofaen.

Bunnytrash  har en slags omvendt adventskalender på bloggen sin.  Det tok litt tid før jeg forsto konseptet. Ja, jeg vet. Det er jeg som noen ganger har litt tregt for det.  Vel i denne adventskalenderen sender han et flaxlodd til en heldig vinner basert på plassering på bloggtoppen. En hyggelig hilsen og litt spenning i førjulstiden.

I dag var det jeg som ble trukket ut. Det synes jeg var utrolig hyggelig. Som mange kanskje har fått med seg er ikke Bunnytrash og jeg alltid perlevenner. Fin omtale av meg og bloggen min har han viet på bloggen sin. Eller fin og fin. Det er selvsagt ikke alt jeg er enig I, men i dag dro jeg på smilebåndet flere ganger. Det hender man kjenner seg igjen selv om en ikke liker beskrivelsen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Flaxloddet har jeg bedt han sende til Solliv Dette har ikke noe med utakknemlighet å gjøre, men rett og slett for å øke spenningen ved det loddet.  Solliv har vunnet lodd før, skrapt det med stor spenning. Hvis hun vinner en skikkelig sum skal hun kjøpe hytte.  Den hyttedrømmen har vi som følger bloggen til Solliv hørt en del om. Hun vant 25 kroner, fikk etter litt styr byttet det i et nytt lodd med 0 gevinst.  Der hadde vært så gøy om hun vant hytte, så jeg donerer loddet mitt for å øke vinnersjanser hennes – og koser meg med spenningen Solliv skildrer på sin blogg.

Takk igjen til Bunnytrash. Gå inn på bloggen hans og les. Han er en mann med mange meninger som virkelig provoserer meg, men jegvtror han innerst inne har et hjerte av gull.

Herrens veier er uransakelige.  Undre skjer, og jeg tror at man kan bli bønnhørt.  Jeg tror at noen som virkelig sliter med strømregninga og ikke vet hvordan de skal betale den kan bli bønnhørt og at man enten får uventet hjelp eller at det dukker opp penger man ikke hadde forventet.  Kanskje er det da en Gud som står bak og styrer det hele. Hadde det vært meg som hadde opplevd noe slikt hadde jeg takket høyere makter.

Dette innlegget skriver jeg altså ikke for å så tvil om Herrens godhet.  Det er ikke Gud jeg kritiserer, men de som utgir seg for å snakke på vegne av han for å berike seg selv. Jeg snakker om Visjon Norge som har bedt sine tilhengere å ikke bekymre seg for strømregningene, ikke betale den, men heller gi pengene til Visjon Norge og deres arbeid.  Gjør tilhengerne det så påstår Visjon Norge at Gud vil sørge for strømregninga.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg forstår at hvis du som leser dette er en av Visjon Norges tilhengere så har du problemer med å tro mer på meg, ei knallrød kommunistisk kjerring enn på de pene veltalende mennene i dress i Visjon Norge,
Men la oss gå til skriften. La oss gå til Bibelen og se hva Gud selv mener.  Når man skal ha opplysninger er det bedre å gå til kilden enn å gå via mellommenn.

Slå opp på Matteus 21.12-13
Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han, og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule. …

Jeg tror Jesus ville sammenlignet Visjon Norges arbeid med pengevekslerne og duekremmerne.  De var i tempelet for å tjene penger på blant annet å selge offergaver de som kom til tempelet for å legge sine bønner frem for Herren. Altså for ¨berike seg selv på andres tro.

Alle evangelistene har denne beretningen med.  Det tror jeg kommer av at Gud mener den er viktig.

Markus 11.15
Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,

Lukas 9.45
Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,

Johannes 2. 14-16
Og i templet fant han dem som solgte okser og får og duer, og pengevekslerne som satt der, og han gjorde sig en svepe av rep og drev alle ut av templet, både fårene og oksene, og pengevekslernes penger spilte han, og deres bord veltet han, og til due-kremmerne sa han: Ta dette bort herfra! gjør ikke min Faders hus til en handelsbod!

Disse beretningene gjorde inntrykk på meg i oppveksten. For Jesus var sint, virkelig sint!  Og det er ikke mange steder i Det nye testamentet at Jesus viser et slikt sinne. Han fremstår jo som en forsonende og tilgivende person. Til kvinnen som ble tatt i hor (Johannes 8.11) sa han ” Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer”  Ingen tordentale, ikke noe sinne ikke noe fordømming.
Heller ikke når han blir sviktet av sine tilhengere, overlatt til dommerne og skal bli hengt på korset er det noe sinne å spore. (Lukas 23.34)  «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» 

Men han var skikkelig sint på de som gjorde tempelet om til en handelsbod, en røverhule. Når man blir så adrenalin-sint som det Jesus var i denne beretningen er det mye følelser i sving.  Et slikt sinne klarer man ikke å oppdrive når man vanligvis er et mildt og vennlig vesen med mindre det er noe som virkelig opprører deg.

Gi gjerne av din overflod til de som trenger det.  Gi med hjerte, slik Visjon Norge sier, men koble ikke ut hjernen.  Som flyvertinnene sier, fest først surstoffmaska på deg selv slik at du blir i stand til å hjelpe andre.
Og du, hvis du vil gi av ditt hjerte – er du helt sikker på at det er predikantene og økonomene i Visjon Norge som trenger pengene dine best?

Lørdagskvelden har kommet. Jeg har fått gjort en del på lista mi og vært en tur ute hos Høvdingen. Nå står middagen i ovnen og jeg har tatt kvelden. Det er tid for litt bloggskriving.

Jeg tenkte jeg skulle forsøke å forklare hva som gjorde meg så engasjert og sint i gårsdagens kommunestyremøte.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Saken var ikke engasjerende i seg selv. Forprosjekt til en flerbrukshall. Selve hallen har vært et ønske lenge. 7 år har det tatt før den forrige dagen ble vedtatt i budsjett og handlingsplan. Jeg tror de aller fleste, hvis ikke alle politikerne, er glade for at den endelig blir realisert. Saken har vært en gjenganger.

Så går en representant på talerstolen og spør hva det er planer om bygge hallen i, og dermed er sirkuset i gang.

Kommunalsjefen innrømmer at det er betong, og blir minnet i klare ordelag om at både et kommunestyrevedtak og en arealplan sier at kommunale bygg fortrinnsvis skal bygges i tre. Vi er en skogbrukskommune med solide røtter i treforedlingsindustrien må vite.

Så ble det en strøm av representanter som gikk på talerstolen og uttrykte sin misnøye med at man ikke hadde valgt tre som byggemateriale til tross for vedtak og arealplan. Men det får gå for denne gang. Helt til Mdg gikk på talerstolen og fremmet et utsettelsesforslag. Vi måtte få en utredning på hva det ville koste å bygge i tre.

Fortsatt var ikke engasjementet mitt vakt. Og nei, jeg var ikke villig til å stemme for den utsettelsen, selv om jeg og syntes det var synd at ikke tre ble byggemateriale.

Så gikk MDG sin andre representant på talerstolen og minnet oss om hvorfor vi var der. At det vel var meningen at vedtakene våre skulle følges opp. Hadde vi vedtatt at bygg skulle bygges i tre, ja da skulle de det hvis man ikke kom opp med en litt bedre unnskyldning enn at det ville være dyrere

Vel, hennes innlegg var utrolig bra. Hun sa så mye fornuftig og når hun var ferdig hadde jeg ombestemt meg. Jeg ville stemme for utsettelsen. Administrasjonen måtte snart lære seg å lage saksfremlegg i tråd med hva som tidligere er vedtatt. Det et meningen at det er vi politikere,vi folkevalgte, som bestemmer. Ikke administrasjonen.

Det var nok flere som tenkte som meg, for plutselig skulle Senterpartiet (kommunens største parti) ha gruppemøte. Nå kunne man plutselig risikere at flerbrukshallen som flertallspartiene hadde fått inn i budsjettet dagen før ble utsatt denne dagen. Og det på grunn av Mdg som var en av partiene som var med i budsjettforliket.

Hun som kanskje har stått mest på for denne flerbrukshallen, en eldre dame fra Arbeiderpartiet, var så sint at hun formelig freste.  Hun kom aldri til å hilse på de to fra Mdg igjen.  De hadde vært med på formøte med Arbeiderpartiet og da hadde de ikke nevnt noe om et utsettelsesforslag.

Som kjent er det “ulovlig” å mene noe annet under selve kommunestyremøte enn det man måtte ha gitt uttrykk for på Arbeiderpartiets gruppemøte. Det henger fortsatt igjen slike forstokka holdninger hos enkelte Arbeiderpartirepresentanter. De har ikke forstått at de ikke er de som er det største partiet lenger. Heller ikke at selv om de har ordføreren, ja så er det ikke de som bestemmer.

Senterpartiet ble ferdig med gruppemøte, og vi kunne gå til avstemning over utsettelsesforslaget. Trodde jeg.

Men plutselig gikk en gammel ringrev på talerstolen og sa at saken måtte avvises. Siden vi hadde vedtatt på møte dagen før å bygge hallen ( eller egentlig bevilget penger til å bygge den) kunne vi ikke ta saken opp til ny behandling før det hadde gått tre måneder. Han hadde med seg et ark med utprint a  forskrifter eller lover som han leste høyt av før han overrekte det til Ordføreren slik at hun med selvsyn kunne se at han hadde rett hvis hun ikke var så god på lovverket som det han var.

Det var da jeg begynte å vinke som en gal med hånden for å få ordet.

Jeg hadde ikke lovverket foran meg, men jeg hadde ører.

Når jeg entret talerstolen ba jeg Ordføreren lese høyt det hun nettopp hadde fått av representanten som hevdet at saken MÅTTE avvises.

Litt forundret gjorde Ordføreren som hun fikk beskjed om:  ….saken kan avvises….  Og det er nettopp poenget. kan. Det er forskjell på skal og kan. 

Saken om forprosjektet kunne blitt avvist, men da måtte vi vel gjøre det før vi begynte å behandle saken, og ikke etter at vi hadde debattert den en times tid? Og det var ikke noe i lovverket som sa at vi skulle eller måtte avvise saken. Altså var jeg ganske tydelig på at jeg mente at vi måtte stemme over utsettelsesforslaget.

Han som hadde lest høyt fra medbragt papir var relativt rød i ansiktet da han entret talerstolen på ny.  Nå bad han om å få tilbake papiret han litt tidligere hadde overrakt Ordføreren. Han måtte med selvsyn se hva som sto der. Han registrerte at det sto kan. Men det betød ingen ting. Det man mente var at slike saker skulle avvises. Det visste han med sikkerhet. Det var slik de hadde praktisert det i alle år han hadde drevet med politikk.

Det ble ny tur på talerstolen. Mulig man hadde praktisert der slik siden tidenes morgen, men om man hadde tolket lovverket feil var da ikke det god nok grunn til å fortsette å gjøre det.

Om kaoset ikke var komplett, så ble det det da Ordføreren etter en alt for kort tenkepause hevdet at da bestemte hun at utsettelsesforslaget skulle avvises.  Jeg spurte om hun kunne vise til hvor i lov- og avtaleverket det sto at hun hadde lov til det.  Jeg fikk ikke noe svar. Og fortsatt løp folk opp og ned fra talerstolen og debatten gikk friskt.

Til slutt ble det stemt over om vi skulle avvise utsettelsesforslaget vi hade debattert i et par timer. Og merkelig nok fikk det flertall.

Da kunne vi fortsette å debattere saken. For det var ikke saken som var avvist, det var utsettelsesforslaget.  Det er noe der jeg ikke skjønner. Og når julefreden senker seg skal jeg finne ut hva som står om å avvises utsettelsesforslaget.

Vel Senterpartiet tok ansvar og fikk inn i det endelige vedtaket at det bør vurderes om tre skal være bygningsmateriale eller noe slikt.

Tilbake til Ordføreren og hennes rett til å avvise utsettelsesforslaget. Da jeg skulle gå hjem etter endt møte kom Ordføreren bort til meg og sa at hun hadde ringt kommune-juristen for å sjekke om hun kunne avvise utsettelsesforslaget. Det kunne hun, så da behøvde jeg i følge henne ikke å tenke mer på det.   Vel jeg gir meg først når jeg får greie på hvilke lover og forskrifter som gir den fullmakten og har lest ordlyden i bestemmelsen selv.

Vel jeg sa jeg var uenig i den tolkningen, og fortsatte med å ønske henne en God Jul

Jeg har sovet godt i natt. Fått kommunestyremøte – og frustrasjonen – litt på avstand. Sitter her med tekoppen og har ingen klokkeslett og avtaler jeg må forholde meg til i dag.
Arbeidslista er lang nok over alt som må eller bør gjøres før jul, men jeg klarer fremdeles å puste med magen, begynne øverst på lista og ta en og en ting om gangen.  Desember ble ikke helt som jeg hadde planlagt. Jeg fikk jobb! Da må og forventningene til hva jeg skal rekke å gjøre før jul senkes. Slik er det bare.

Kommunestyremøte i går ja. Det var litt av en seanse en stund der.  Mye engasjement og følelser. Men de fleste sakene gikk jo greit. Ikke alltid vårt syn vant frem, men sånn er det jo å være et lite opposisjonsparti.
Jeg fremmet et forslag på vegne av Rødt om en støyvoll rundt utvidelsen av skytesenteret i nærheten av her jeg bor. Det fikk flertall. Det er jeg glad for.  Viktig å fokusere mer på sine seire enn sine nederlag.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

By-toalettet vi vedtok i forrige møte er nå plassert.  Så får vi håpe at det dukker opp i tråd med vedtaket og er i bruk innen mai 2022. (Jeg tror det ikke før jeg ser det)
Fra å ikke ha hatt noe offentlig toalett i byen i flere år, klarte Rådmannen i dette saksfremlegget å fremme forslag på så mange toaletter at selv en hannhund med markeringstrang burde blitt fornøyd. Om han ikke foreslo ett toalett ved hver lyktestolpe er det nå planer for et toalett i Bussgate og ett ved Livbanen i løpet av få år. Det blir ikke mange hundre meterne mellom de to toalettene. Et tredje toalett er og foreslått rett på andre siden av elva. Dette blir bare velstand.

Nå får jeg komme i gang med litt husarbeid.
Vi blogges senere i dag.

Beklager at det har vært litt stille fra meg et par dager, men to dager med kommunestyremøter har tatt mesteparten av både tid og energi. I går var det budsjettbehandling og i dag ordinært kommunestyremøte.  To engasjerende dager.

Rødt fikk merkelig nok ikke flertall for sitt og SVs budsjettforslag. Det fikk budsjettforslaget til Arbeiderpartiet, Høyre, Frp, Mdg, Venstre og Krf. I vår kommune finner partier med relativt forskjellig politisk ståsted sammen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg hadde forberedt innlegg til tre av sakene som skulle opp i dag. Jeg gikk på talerstolen under behandlingen av en av de. Fant ut at det var best slik. I tillegg var jec på talerstolen på to andre saker. Den ene fordi gruppeleder i Rødt ga meg den oppgaven. Den andre fordi jeg var så engasjert og sint at jeg bare måtte opp å si noe.

Nå har jeg vært hjemme noen timer.  Snakket gjennom sakene med Gamle Gubben Grå og roet meg betraktelig, men fremdeles kjenner jeg at jeg er frustrert og oppgitt. I mine øyne ble en sak behandlet feil i dag. Jeg kommer tilbake til det i et  senere innlegg. Det blir fort langt hvis jeg skal ta ut all frustrasjon og engasjement fra kommunestyremøte i ett innlegg. Så følg med, følg med.

Langsomt skifter natt med dag. Brødskiva med sylte er fortært, og snart er tekoppen tom.  Yngste Sønn er kjørt på jobb. I dag er det jeg som har bilen.  Kjenner at det er godt med en fridag, samtidig som jeg savner litt intensiteten som er på jobb. Nå som jeg har fått opplæring på flere og flere oppgaver er det liksom pause. Litt utålmodig etter å lære alt.
Eller fridag og fridag. Om en drøy time begynner dagens kommunestyremøte.
Så nå blir det en liten tur med Charlie Chihuahua før jeg reiser av gårde.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

.

Mens vi tre andre her i huset drar av gårde på jobb tidlig om morgenen nyter Charlie Chihuahua herrens glade dager her hjemme. Mesteparten av tiden tror jeg han benytter til søvn.  I går hadde ham blankt nektet å gå ut før jeg kom hjem klokka halv ni om kvelden.

Når vi andre så gikk til sengs rundt klokka 11 om kvelden hadde Charlie så vidt våknet til liv.  Han ville heller leke enn sove. Først rundt midnatt falt han til ro.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ved ett tiden ble jeg vekket. Charlie hadde fått liv i Gamle Gubben Grå og de småkranglet litt før Gamle Gubben Grå med et stort sukk sto opp for å slippe Charlie ut i hagen. Det tok et kvarters tid før Gubben var tilbake på soverommet. Charlie hadde han latt bli igjen i stua.

Vel det tok den tiden de tok å nesten finne tilbake til søvnen før jeg ble dratt tilbake fra Drømmeland av febrilsk kloring på soveromsdøra. Det var bare å stå opp å slippe kloregraveren inn. Av erfaring vet jeg at han ikke gir seg. Jeg har ikke tid til å male soveromsdøra før jul.

Litt over to, eller hadde klokka passert halv tre? ble jeg vekket av Charlie som tråkket rundt i ansiktet mitt. Tegnene var ikke til å ta feil av. Han ville ut- igjen! Jeg sendte et bedende blikk bort på Gamle Gubben Grå,  men han sov tungt (eller var klok nok til å late som). Så da var det bare å stå opp og la Charlie få nok en luftetur i hagen.  Det tok litt tid, det var kaldt å stå i døråpningen å titte ut på snøen som dalte ned og samtidig holde et så våkent øye som mulig ( tid på døgnet tatt i betraktning) på Charlie ute i hagen. Hadde liksom ikke lyst til at han skulle snike seg under hagegjerdet å begi seg på tur i nabolaget. Hadde ikke lyst til å vandre i nettoen rundt på boligfeltet å lete etter han I snødrevet, hadde heller ingen trang for å kle på meg å ta en nattlig luftetur. Heldigvis kom Charlie inn igjen uten å ha forlatt hagen, og vi kunne på ny finne senga.

Like raskt var det merkelig nok ikke å finne søvnen. Så fra da og til vekkerklokka ringte klokka 6 tror jeg jeg knapt har hatt blund på øynene.

Litt trøtt i dag morges.

Vel, i kveld har Charlie fått både en og to lufteturer. Ikke bare en liten runde i hagen, men to ordentlige runturer. Håpet er at vi alle får en rolig natt.

Når man begynner i ny jobb er det alltid en del nye utfordringer. I dag møtte jeg den største hittil, og for første gang i denne stillingen følte jeg meg virkelig dum og hjelpeløs.

Jeg og en kollega som også begynte på mandag fikk beskjed om at vi skulle ta skoletestinga alene i dag. Greit nok. Vi har vært med på skoletesting i to dager. Dette skulle vi klare greit.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi pakka med oss utstyret, og hentet bilnøkkelen til bilen vi benytter. Kollegaen min, som er en ung fyr I 20 åra ga bilnøkkelen til meg. “Du kjører!” sa jeg.  Jeg hater å kjøre ukjente biler. I tillegg var det snø og glatte kjøreforhold. Er det ikke gult farevarsel det heter? Det var kollegaen min uenig i. Argumentet hans for å slippe å kjøre var at han ikke hadde tatt førerkort ennå. Vel, jeg kjøpte det.

Bilen, ei lita loppe av et høyteknologisk under, hadde en del finesser jeg ikke er vant med. Første utfordring var at det manglet tenningslås. Dere vet et slikt nøkkelhull hvor man stikker inn nøkkelen for å starte bilen. Neste utfordring var at bilen også manglet clutch-pedal og gear. Jeg har aldri kjørt bil uten å vri om nøkkelen, og jeghar definitivt aldri kjørt bil med automat-gear.

Vi brukte et kvarter på å få start på kjerra, og ja vi måtte ha hjelp fra Google.  Så tok jeg tre skikkelige kenguru-hopp før jeg fikk bilen ut av parketingsluka nede i kommunens parkeringskjeller.  Og så skulle vi ut i bytrafiken og videre ut på landeveien. Dette kunne bli gøy. Nevnte jeg at det var nysnø og gult farevarsel? Nevnte jeg også at vi skulle på en skole som ligger et par mil utenfor sentrum? En skole i ei bygd som et kjent for snø og kulde.

Etter et par hundre meter spurte kollegaen litt betenkt om jeg kjørte mye bil. Det virket som han ble litt beroliget når jeg kunne fortelle at jeg hadde son regel et sted mellom 30- 40.000 km bak rattet i året.

Når jeg bare ble kjent med bilen, gikk det jo greit. Og etter dagens kjøretur begynte jeg til og med å fabulere om å kjøpe bilmessen automatgir. Jeg hadde egentlig aldri trodd at bilkjøring skulle bli drn største utfordringen ved skifte av jobb.