Gårsdagens byvandring sammen med Svigermor og Gamle Gubben Grå var noen skritt for mye for det vonde benet mitt. Sånn ca midt i vandreteateret begynte det å gjøre vondt. Skikkelig vondt. Men jeg gir meg jo ikke av den grunn. Det ble ikke bedre av å sitte rolig på restauranten ett par timer heller. Kbeet stivnet helt og det var vondt fra ankelen til kneet for hvert skritt jeg gikk.
Jeg lengtet bare hjem og til litt Voltaren og å innta horisontalen. Men vi måtte først opp til Svigermor, hente bagasjen vår, trikken ned igjen til sentrum, så gå til bussterminalen, en time i buss og så en kort biltur før jeg nådde det målet.
På bussen hjem fabulerte jeg om å ta en tur oppom ortopedene på sykehuset og bare kutte av hele beinet. Men det ble selvsagt med tanken…
Vel hjemme og horisontalen på sofaen en times tid før jeg haltet til køys, smurte inn beinet med Voltaren og forsøkte å finne en behagelig stilling. Det var ikke lett,og selv om jeg var trøtt som en dupp, tok det lang tid å finne søvnen.
Våknet etter et par timer.
Og så vardet så og si slutt på søvnen. Kramper i verkende legg, ankel som virkelig var vond – og jeg er i grunn ganske godt vant med smerter. (Jeg vet jeg tro litt feil inne på Galligani, Kunne jeg ha vrikket ankelen? Men det var ikke vondt da, og ikke særlig blått heller. Leggen var tykk som en tømmerstokk, men det er den jo ofte, og det må jeg leve med har jeg hørt.
Vel, det var en fin dag i går. Jeg er vant til å måtte lide litt, og det går nok over. Får ta det litt roligere i dag.
Svigermor er alltid forut for sin tid, så jeg har fått 50 års gaven min på forskudd selv om det er LENGE til jeg fyller 50 (over 20 dager). Svigermor ga meg og Gamle Gubben Grå to dager i Oslo i gave. Flott med opplevelse-gave. Ting og tang har jeg jo det meste av.
Så tirsdag ettermiddag satte jeg og Gamle Gubben Grå oss på Oslo-bussen. Vi hoppet av i fart i nærheten av Dokkveien og ruslet ned til Aker Brygge. Der spanderte Gamle Gubben Grå en kaffe latte og kake mens vi studerte livet i hovedstaden. Vi er alt for sjeldne i byen. Oslo er jo en fantastisk by.Fødebyen til Gamle Gubben Grå og byen jeg var ung og gal i, og ikke minst, byen hvor vi møtte hverandre.
Etter kaffe-pausa ruslet vi bortover Rådhusbrygga for å finne båten hvor Svigermor hadde bestilt rekecruise til oss. Vi var usikre på om det var Dixieland cruise eller vanlig rekecruise hun hadde bestilt billetter til, så vi spurte i billettluka. De hadde ingen bestilling på noen med vårt etternavn. Det var rart.At Svigermor hadde bestilt billetter kun på fornavnene våre, var nok ikke min første tanke.
Men vi gikk for vanlig rekecruise. Noe jeg er glad for. Det så ut som om det var litt for mange hvithårede damer med litt vel mye hvitvin i toppen på den andre båten.
Det var en fin båttur. Det kom en regnskur akkurat da vi kom om bord, men ellers hadde vi fint vær, grei temperatur og deilige reker. Siden ingen av oss er så veldig glad i hvitvin, tok vi øl til rekene. Dumt av oss, siden Svigermor hadde sagt at vi skulle drikke vin. – men Svigermor, jeg tok et glass rødvin etter rekene, så da drakk jeg litt vin…
Etter båtturen tok vi trikken opp til Svigermor, skravlet litt med henne før vi krøp til køys.
I går var det deilig frokost, før vi bega oss av gårde.
Først tok vi banen til Majorstuen, skiftet bane og dro videre til Vestre Gravlund for å sette blomster i minnelunden hvor Svigerfar er bisatt. I går var det ett år siden han brått og uventet døde.
Seansen ble selvsagt fotografert av Svigermor.”Smil pent” sier Svigermor til oss som litt uvillig poserer foran minnesmerket. Men er det egentlig ok å posere og smile på en gravlund, for meg blir det litt feil og litt respektløst. Vi er forskjellige, Svigermor og jeg.
Ny T-bane tur.
Denne gang til Oslo sentrum. Vi gikk litt i butikker og titta. (Jeg tror jeg vet hva jeg får av Svoger i 50 års gave. men det vet nok ikke du, Svoger…)
Så var det kaffe på Kirkeristen. Jeg så at Domkirken var åpen, og hadde lst på en kikk inn. Har aldri vært der, men dessverre var det gudstjeneste der akkurat da(på en onsdag formiddag?) så vi lot det være.. Det var deilig med en benstrekk, deilig kaffe, og jeg har aldri sittet inne i halvmånen på Kirkeristen og drukket kaffe. Koselig italiensk kafe, og skikkelig storbyfølelse.
Vi vandret videre. Målet var Akershus festning. Men vi tok veien om Karl Johan, Stortinget, Spikersuppa og Rådhusplassen. Skikkelig turistløype og ikke akkurat den korteste veien og
med masse stopp så Gamle Gubben Grå og jeg kunne bli fotografert for nesten hvert eneste skritt. Alle som kjenner meg kan tenke seg hvor glad jeg var for de fotostoppene. Tror bildene dine ville vært bedre uten meg, Svigermor.
Vi kom oss da til Akershus festning i god tid før neste punkt på programmet; Vandreteater på festningen.
En flott forestilling, flere historiske fakta jeg ikke var klar over, og flere anekdoter jeg nok har hørt men glemt. Flinke skuespillere som gjorde innholdet levende.
Etter den flotte forestillingen var det en kort trikketur opp til Grunerløkka, og endelig til dor lunsj.
Svigermor hadde sett seg ut ikke noe mindre enn takterrassen på Vulcan.
Dessverre var takterrassen stengt på grunn av utrygt for regn, men vi spiste på uteserveringen på Vulcan nede på bakkeplan, og det var både koselig og fint der. Svigermor spanderte ikke mindre enn en 8 retters meny. Svigermor,, det er middag- ikke lunsj. Men det var utrolig hyggelig, spennende og kjempegodt.
Første servering var friterte rispapir, en salat med asparges og vårløk, og en slags Jansons fristelse variant. Rispapirene var kanskje ikke det helt store , Jansons var godt og asparges salaten helt nyyydelig.
Andre servering var noen slags soft taco med krabbefyll, laks og en salat med grønn papaya. Krabbetacoen likte jeg veldig godt. Laksen var helt ok. Slik rå laks skal smake. Grønn papaya salat var vel ikke helt den store høydaren for noen av oss.
Tredje servering, nå begynte jeg i grunn å bli mett, var pulled pork med rødkålrelisch og noe chili greier og en deilig potetsalat med nypoteter og bakte tomater.. Potetsalaten var kjempegod. Resten var ikke vondt det heller.
Tilslutt ventet friske jordbær med sjokoladestrø og pisket krem. Da måtte til og med jeg ha to kopper svart kaffe for å få ned alt.
Takk Svigermor for et utrolig godt og spennende måltid.
Så tok vi trikken opp til Svigermor for å hente bagasjen.
På trikken kom det på en noe aggressiv og ustabil passasjer. Men d skulle heldigvis vi av på neste stoppested. Litt mer spenning enn en stapp-mett Brit ønsket. Spesielt i og med at Svigermor kommenterte litt høyt hva hun mente om denne personen.
Vel, det gikk bra, og politiet ble nok varslet.
Etter å ha hentet bagasjen, ble det ny trikketur ned til sentrum, en liten gåtur til buss-terminalen og bussen hjem.
Skrittelleren viste 2107 skritt og benet mitt hadde skreket høyt lenge. En utrolig flott, men noe slitsom dag.
Helga er over, og i dag er første ordentlige feriedag.
Så hva gjør jeg? Jo, står opp klokka 06,30 og morgenen fortoner seg som en hvilken som helst hverdagsmorgen. Eldste Sønn av gårde på jobb, og Yngste Sønn ut med privatsjåfør.
Men Yngste Sønn skal ikke på skolen. Han skal ut til Bessa, og jeg skal hente Mamma. Mamma har time på sykehuset til en kontroll, og hva er mer fornuftig enn at en datter som har ferie følger henne? Jeg gjør det med glede, men det er litt sært å tilbringe første feriedag tilbake på jobben.
Så fikk de en god latter damene i skranken som ønsket meg “God Ferie ” på fredag ettermiddag . og ser jeg entrer venterommet tidlig mandag morgen.
Noen er mer glade i jobben sin enn andre…
Besøket på sykehuset var raskt unna gjort, og Mamma og jeg kunne kose oss med vaffel på kafe, før vi handlet litt og jeg kjørte henne hjem.
I dag klarte jeg å ligge og sløve helt til klokka nærmet seg 9.30.
Så var det opp og frokost med VG og Dagbladet fra i går.
Malelysten var ikke like stor i dag, men rundt 12.00 tok jeg med meg Kjøteren og dro til fjells.
Fikk malt andre strøket på kjøkkenet på hytta, og ble riktig godt fornøyd. Er i grunn godt å sitte slik ute i sola i fullstendig stillhet og male.
Sendte SMS til Gamle Gubben Grå og spurte om han tok turen oppover etter jobb. Og om han kunne ta med ryddesaga / kantklipperen eller hva det nå heter, for det er litt vel langt gras og noen kvister som vokser litt vel vilt her oppe.
Jeg ble ferdig med å male, montere og rydde.
Ringte Gamle Gubben Grå for å høre om han var på vei oppover, eller om jeg skulle sette nesa hjemover. Han kom snart, sa han. Skulle bare laste opp hengeren. Jeg sa litt forsiktig at jeg måtte hjem i kveld. Jeg hadde en avtale i morgen tidlig. Han var klar over det, men man drar da aldri opp på hytta uten henger og masse ting som må opp.
Mens vi venta på Gubben gikk jeg og Kjøteren en tur med litt søppel. opp til søppelkontaineren nesten oppe ved det gamle “hotellet”.
Kjøteren er ikke så sprek lenger. Begynner å dra på årene og er stiv støl og halt. Men han klarte å gå opp til kontaineren og ned igjen. Bra. Vi skal jo snart til Vestlandet, og da har jeg lyst på noen ordentlige turer.
Gamle Gubben Grå kom like etter at vi kom tilbake fra søppelkontaineren. Han hadde med bagetter og cola. Vi spiste sammen etter at han hadde inspisert kjøkkenet og lesset av hengeren. Det var med metall til vannbordene på taket, noe jord og ryddesaga /kantklipperen.
Da han startet opp saga. dro jeg og Kjøteren hjemover.
Hjemme var det to store ungdommer som holdt på å sulte i hjel ved siden av brødboksen.
Eldste sønn hadde syklet til og fra byen for å se HBK spille kamp, og hadde ikke lyst til å lage middag for tredje dag på rad. Spesielt ikke når det var pastasalat. Han hadde spist i byen etter kampen.
Yngste sønn hadde ikke tenkt å lage middag. Han har folk til slikt.
Siden jeg ikke kom hjem og fikk dusjet av meg grønnmalinga før klokka hadde passert 21.00 (Det er få som søler mer enn meg når de maler, og i dag var til og med puppen grønn-prikkete.) dro jeg på MIX og kjøpte burgere til middag.
Gamle Gubben Grå kom hjem nærmere 23.00. Det hadde vært en lang dag for han. Opp 05.30 og på jobb før han kjørte opp på hytta og slo graset og så hjem.
Men nå har vi begge tre uker med ferie. Det skal bli godt.
Kjøkkenet på hytta er som resten av hytta fra byggeåret 1965.
Det er åpen kjøkkenløsning – eller vel egentlig en kjøkkenkrok. I åpningen mellom kjøkkenkroken og stua, er det et plassbygd høyskap som er delt i to med to dører. Det er hyller av god kvalitet i skapet, og et veldig praktisk skap. Tungvint å rive, og både praktisk og fornuftig å beholde.
Elsker og den nostalgiske, skikkelig retro lukkemekanismen. MEN – som tidligere nevnt, er ikke så veldig begeistret for bonderødt.
Overskapet er i hel-tre. Skikkelig solide saker. Skyvedører er praktisk i en liten kjøkkenkrok, men ubehandlet finer er liksom ikke helt det uttrykket jeg har tenkt meg.
Underskapet hadde samme finer-dører som overskapet, men hengsler i dørene, og ikke de klassiske skyvedørene. Disse dørene var blitt litt skjoldete. Antakelig etter vann-søl fra utslagsvasken. Skuffene er i hel-tre, og skikkelig solide.
Vi har bodd litt rundt om kring, og har erfart kjøkkeninnredninger av forskjellig karakter. Dette kjøkkenet er ikke pent, men utrolig solid og god kvalitet. I og med at hytta skal pusses opp på lavbudsjett, vil jeg ha problemer med å finne en like bra kjøkkeninnredning av like god kvalitet og som passer. Denneer mest sannsynlig plass-bygd. Den fornuftige konklusjonen er at kjøkkeninnredningen beholdes, men males eller beises.
Det store spørsmålet er – i hvilken farge?
Vi liker å lage mat. God mat- Også når vi er på ei primitiv hytte. For å få maks ut av matlagingen er det greit om kjøkkenet ikke er for mørkt. Vurderte en stund hvit kjøkkeninnredning, men så er det det at “alle” har jo hvitt kjøkken. – og jeg kan jo ikke ha noe alle andre har. Pluss at jeg tenkte det ville bli litt vel lyst til de mørke veggene. I og med at kjøkkenet er en krok i stua, har jeg kommet til at kjøkkenveggene må beises i samme farge som stueveggene for å få en harmonisk helhet. Grått kjøkken, slik som pipa og gulvet, ville bli alt for dominerende og alt for mørkt. Jeg var virkelig i tvil og blank for gode ideer, selv om jeg har fundert på dette kjøkkenet en god stund.
Så til slutt spurte jeg i et par malingsbutikker hva de ville anbefale. Viste bilder av vegger og gulv. (Utrolig kjekt med mobilkamera i oppussingstider). Ei av damene jeg spurte foreslo grønt og kom med et par tre lyse fargeprøver til meg. Jeg har i grunn aldri vært så begeistret for grønt, og tenkte “aldri i livet” men tok høflig med meg fargeprøvene.
Men etter å ha tenkt en stund, og sett nøyere på fargeprøvene bestemte jeg meg for at en av de kanskje kunne bli ganske fint…
Så for noen uker siden kjøpte jeg maling. Forhandleren anbefalte tre-stjerners gulv-maling. Det tåler den litt røffe bruken og slitasjen et malt kjøkken blir utsatt for.
I helgen dro jeg på hytta for å male.
Det var fint vær, og skapdørene til overskapene og skuffene ble tatt med ut i sola. Når man søler så mye som jeg gjør, er det kjekt å stå ute og male. Det stygge; gamle ute-bordet som Gamle Gubben Grå har kommet drassende med og som jeg en vakker høstdag hugger opp til pinneved duger helt greit som arbeidsbord. Ikke er jeg redd for å søle på det heller…
Et strøk i går. Minst 8 timer venting før jeg kan male strøk 2, så det ble ikke malt før i dag – selv om malinga tørket fort i sola.
Så i ettermiddag kunne jeg sette sammen kjøkkenet igjen, og få et helhets-inntrykk.
Ble rimelig fornøyd.
De tidligere røde dørene på det høye skapet trenger ett strøk til med maling.
Dør og skuffehåndtak ble beholdt tre-fargete. Men jeg har tenkt å lakke de og lista på benkeplata + skjærefjøla med en beis-lakk jeg tror jeg har en rest av i kjelleren.
De plast / respatex platene mellom over. og underskapene må vekk. Så må jeg finne på noe lurt der. Har noen ideer som må modnes og testes litt.
Veggene og rundt skapdørene på høyskapet skal beises.
Gulvet skal males grått.
Flere innlegg kommer.
Ferie eller ikke ferie.
Våknet litt før 06,00 – og siden Gamle Gubben Grå fremdeles lå og snorket ved siden av meg, betød det at han hadde forsovet seg. Så da måtte jeg sparke liv i han. Hva skulle verden gjort hvis jeg virkelig tok ferie`? Jeg sovnet fort igjen, og våknet ikke før jeg hørte bilen til Gamle Gubben Grå rygge over singelen på gårdsplassen sånn litt før 07.00. Det var alt for tidlig å stå opp på en første feriedag, så jeg slumret litt til – og var ikke oppe før klokk nærmet seg 08.00
Så var det frokost med avisene. Det beste med ferier og fridager.
Men litt over 11.00 satte jeg kursen mot hytta. Deilig å komme en liten tur på fjellet. Inspiserte gulvet i stua etter at Gamle Gubben Grå var oppe og malte det siste strøket for noen uker siden. Det var blitt kjempefint.
Så var det min tur til å finne frem maler-sakene. Denne gangen var det den gamle kjøkkeninnredningen som skulle til pers. Og siden det var fint vær, og jeg er ekspert på å søle, ble skuffer og skapdører tatt med ut i solen og malt der,
Kan man ha det bedre enn å sitte i fjellheimen og male dører i absolutt stillhet? Jeg nøt i hvertfall dagen. Fint ble det og. Fargen er lys lys grønn. Heter “kryddergrønt” uten at jeg forstår helt den. Hadde krydderplantene i kjøkkenhagen min fått den fargen, hadde jeg nok luket de vekk.
Men fargen vil forhåpentligvis bli fin til de brunbeisede veggene inne i hytta. Skal bli spennende å se når jeg får malt to strøk og montert dører og skuffer igjen.
Malekobben tok et par timer, og så satte jeg kursen hjemover igjen. Følte ikke helt for ensomheten på hytta i kveld.
Hjemme ble det grilling. Eldste sønn var grillkokk, og med en deilig kikertsalat med nøtter og litt rødt i glasset, ble det et herremåltid.
En liten telefonsamtale med Mamma fikk jeg og tid til.
Alt i alt en vel utnyttet første feriedag.
Ser at jeg ikke har vært så flink på å oppdatere dere på oppussing av hytta. Men arbeidet går sakte men sikkert fremover. Det er bare jeg som har vært dårlig på oppdateringer.
Vi har malt vinduslister og døra I stua hvitt. Vekk med bonderomantikk og dalablått og bonderødt.
Så har vi som man ser hengt opp nye gardiner. De rød og blårutete måtte vike for noen nye i grått. Synes det ble fint til de brun-beisede veggene.
Den røde teglsteinspipa har vi diskutert mye frem og tilbake hva vi skal gjøre med. Tilslutt ble svaret å male den grå. Den grønne, gamle Jøtul 4 ble hevd ut og snart skal vi montere ny ovn. Må bare få kjøpt kobberplate til å ha under ovnen først.
Så har vi malt gulvet grått,
I dag har jeg vært på hytta og malt første strøket på kjøkkeninnredningen – men det får bli neste blogginnlegg om hytta når jeg er ferdig med strøk 2 og alt er tilbake på plass,
Jeg tror ikke en eneste av mine kollegaer på jobb i dag var i tvil om at jeg begynte en svært etterlengtet ferie klokka 15,30 i dag. Det er lenge siden jeg har vært så klar for ferie – og det er lenge siden jeg har lengtet så mye etter ferie.
Klokka 15.15 logget jeg meg in på e-posten for å sjekke de siste mailene, sende en mail for å forsøke å bidra til at det fremdeles er gratis for ansatte å parkere på jobben også i fremtiden og koble inn fraværsassistenten. Stolt av meg selv, logget jeg av og forlot arbeidsplassen bare noen minutter over 15.30. Vinket til NK som sto i døra inn til Sjefen i stedet for å ta de fire fem ekstra skrittene bortom kontoret til Sjefen for å ønske “God helg.”: FERIE!!!! Det skal bli så utrolig godt.
I tre lange uker skal jeg ikke tenke på røntgenutstyr som ikke virker, ledere som prioriterer feil, vanskelige personalsaker og håpløse ideer om at vi bør betale for å få lov å kjøre bil til jobb. (Snart må vi vel betale for å jobbe.) Det skal bli godt. Jeg jar vært sliten lenge nå. Veldig sliten. I bakhodet har tankene om slag og infarkt spøkt. Jeg har nesten vært for sliten til å være “ildsprutende drage” – både hjemme og på jobb.
Men nå skal jeg i tre lange uker prioritere meg selv, ha gode opplevelser med mann og voksne unger og samle krefter. I ferien har jeg tenkt å være egoistisk å prioritere meg selv. Jeg vet jeg trenger det.
Hjemveien gikk via vinmonopolet. Har nesten ikke drukket rødvin i hele sommer, og en to liter på kjøkkenbenken slik at jeg kan unne meg et glass en kveld i blant hører ferien til. Jeg vet det i blant kan høres ut som om jeg drikker vel mye rødvin, men sannheten er at den toliteren mest sannsynlig varer hele ferien – og mer til. Men jeg liker å nippe til et lite glass rødvin om kvelden en gang iblant.
Mat ble kjøpt inn. Bare litt enkel middag i dag. De gastronomiske utskeielsene får komme senere i ferien. I ettermiddag vil jeg ha mat-raskt.
Så er jeg endelig hjemme. Endelig ferie,
Jeg har ikke før kommet inn døra før Yngste Sønn sier “Jeg skal hilse fra Mormor. Hun kjeder seg.”
Mormor kjede seg. For noen år siden ville det være en helt utenkelig setning. I 80 års dagen hennes nå i våres ble det lest høyt fra noen dagboksnotater skrevet for noen år siden. Oppsummeringer av hva hun hadde brukt dagene til Og en ting er sikkert, det var ikke mye ledig tid til å kjede seg. Men nå er ikke helsa slik den engang var, og jeg forstår at dagene kan bli lange. At hun kan kjede seg.
Den dårlige samvittigheten kommer krypende. Det er alt for lenge siden jeg fant på noe med Mamma. Alt for lenge siden jeg var der ute. Over en uke siden. Jeg vet jeg har avtalt å kjøre henne til lege på mandag. At jeg da skal være sammen med henne, ta henne med og handle eller gå på kafe, kanskje bare kjøre en tur. Det hun vil. Men jeg burde dra ut dit nå – i kveld. Etter middag.
Jeg gjør ikke det. Jeg er fremdeles like sliten. Det kreves noen ganger litt overskudd for å besøke gamle foreldre. De ville nok bli glade for å se meg. Men noen ganger er bitterhet og bebreidelser det som dominerer samtalen. Bebreidelser over at jeg ikke har kommet før, og bebreidelser mot alt og alle andre som heller ikke har vært der . i dag eller i går. Noen ganger har jeg ikke overskudd til det.
Kanskje i morgen.
Jeg vurderer å dra på hytta. Dra langt til fjells – uten mobildekning. Ta med meg malingsspannet og male kjøkkeninnredningen. Male i stillhet. Helt alene. Jeg og radioen – og kanskje Kjøteren. Drar jeg nå er jeg på hytta litt over klokka 19.00. Det er solcelle lys på kjøkkenet. Det hadde gått fint å male i hvertfall over og underskap første strøk i kveld. Sove litt og ta resten i morgen. Ikke noe er så avslappende som litt maling. Jeg mener det. Det er syssel som jeg virkelig slapper av med.
Men jeg vet ikke om jeg har lyst til å være alene når malingsjobben er gjort. Jeg ser bedende på Gamle Gubben Grå. Du og jeg – alene på hytta. Hadde ikke det vært kos? Men Gamle Gubben Grå har ikke ferie før søndag ettermiddag. Han skal på jobb i morgen.
Ensomhet i en kald, litt rå hytte uten mulighet for fyring,(ovnen er demontert slik at vi fikk malt gulvet, og ny ikke montert ennå.) er ikke det som frister mest.
Ute øser regnet ned og turer i friluft frister ikke. Så blir det sofa og pelspledd. I grunn ikke så dumt for en sliten kropp.
Det er fremdeles et hav av ubrukte ferie-timer igjen – og jeg skal nyte de og få max ut av de.
“Hei, skal vi leke?”
Hun sto smilende foran meg. Bollekinn, kort hår, tykke briller og et nølende smil.
Jeg hadde ikke sett henne før. Hun kom fra den andre delen av bygda. I dag var det den aller første skoledagen i første klasse.
Selvsagt lekte vi. Og var erteris, i perioder på barneskolen.
Jeg var ikke en av de kule på ungdomsskolen.
Muligens var jeg en av de aller mest u-kule de årene.
Men jeg hadde mine venner, min gjeng, mitt nettverk.
De to viktigste i dette nettverket var Hun med det lange, bølgende håret og den smittende latteren. Hun som var like tykk som jeg var tynn. Helvan og Halvan.
og Hun som lo så hun ristet, og gråt så hun ristet. Hun som haltet og ofte måtte ha hjelp – men aldri ga opp.
Vi tre, hang sammen i hvert eneste friminutt – og hadde lange telefonsamtaler hver kveld.
Disse to visste mer om meg enn dagboka mi.
På videregående var hun fremdeles der, hun med det lange bølgende håret.
Hun som var politisk aktiv kom inn i nettverket som et viktig supplement.
Det var leksepugging og forelskelser- og endeløse telefonsamtaler på kveldstid.
Russetid og ungdomstid.
Etter hvert ble det førerkort og bilkjøring.
Gamle.Fiaten, Orange Lada, Bobla og for ikke å snakke om den mintgrønne Opel Kadetten førte oss ut i verden.
Cheeseburgere på Brandbu, Iskrem i Hole og noen turer rundt Krøderfjorden.
Fossen og Frankenstein.
Hvor er de nå?
Selvsagt befinner de seg blant mine 214 venner på Facebook.
jeg kan med ulike mellomrom se statusoppdateringer om cruise i Middelhavet, konsert med Smokey (uten meg?!?) og motorsykkelturer.
Hun med de tykke brillene fra barneskolen snakket jeg med i forrige uke.
Snart skal jeg delta i 50 års feiringen hennes. Har alt bestemt antrekk, tenkt ut gave og funderer på om jeg skal holde tale.
Hun som ler så hun rister og gråter så hun rister tok jeg en kaffekopp med i går. Skravla gikk som alltid. Lenge siden nå – og forhåpentligvis ikke så lenge til neste gang.
Hun med Ladaen skal jeg få til en kaffeavtale med i løpet av sommeren.
Vi pleier å få tid til det sånn en gang eller to i året. Travle er vi begge to. Men når jeg virkelig trenger hjelp vet jeg at hun bare er en telefon unna.
Alle tre kommer på 50 års dagen min når sommeren er over.
Jeg er utrolig heldig som har gode venner som har vært der for meg i over 40, 35 og 30 år.
Så tar jeg med meg en rosebukett og besøker grava til henne med det lange bølgete håret.
Kom over en artikkel som slår fast at 28 % av oss har grått på jobb. På arbeidsplassen min tror jeg andelen er langt høyere.
Jeg har kommet over mang en ny kollega som har gjemt seg litt bort, i garderoben eller på et sjalterom, og de svelges hardt mens de forsøker febrilsk å skjule tårene som brenner i øyekanten. Da pleier jeg å fortelle dem at de ikke er den første, og garantert heller ikke den siste som gråter på denne arbeidsplassen.
At det er lov å føle seg sliten, at man ikke strekker til, eller bare kjempe frustrert.
Det er dessverre slik arbeidsdagen vår er noen ganger.
Jeg tror det er en styrke for en arbeidsplass at det gis rom for litt gråting i krokene. At det gis rom for å vise følelser. At det gis rom for å være menneske.
