Endelig lørdag.

Jeg har sovet godt i natt. Fått kommunestyremøte – og frustrasjonen – litt på avstand. Sitter her med tekoppen og har ingen klokkeslett og avtaler jeg må forholde meg til i dag.
Arbeidslista er lang nok over alt som må eller bør gjøres før jul, men jeg klarer fremdeles å puste med magen, begynne øverst på lista og ta en og en ting om gangen.  Desember ble ikke helt som jeg hadde planlagt. Jeg fikk jobb! Da må og forventningene til hva jeg skal rekke å gjøre før jul senkes. Slik er det bare.

Kommunestyremøte i går ja. Det var litt av en seanse en stund der.  Mye engasjement og følelser. Men de fleste sakene gikk jo greit. Ikke alltid vårt syn vant frem, men sånn er det jo å være et lite opposisjonsparti.
Jeg fremmet et forslag på vegne av Rødt om en støyvoll rundt utvidelsen av skytesenteret i nærheten av her jeg bor. Det fikk flertall. Det er jeg glad for.  Viktig å fokusere mer på sine seire enn sine nederlag.

By-toalettet vi vedtok i forrige møte er nå plassert.  Så får vi håpe at det dukker opp i tråd med vedtaket og er i bruk innen mai 2022. (Jeg tror det ikke før jeg ser det)
Fra å ikke ha hatt noe offentlig toalett i byen i flere år, klarte Rådmannen i dette saksfremlegget å fremme forslag på så mange toaletter at selv en hannhund med markeringstrang burde blitt fornøyd. Om han ikke foreslo ett toalett ved hver lyktestolpe er det nå planer for et toalett i Bussgate og ett ved Livbanen i løpet av få år. Det blir ikke mange hundre meterne mellom de to toalettene. Et tredje toalett er og foreslått rett på andre siden av elva. Dette blir bare velstand.

Nå får jeg komme i gang med litt husarbeid.
Vi blogges senere i dag.

 

 

To engasjerende dager.

Beklager at det har vært litt stille fra meg et par dager, men to dager med kommunestyremøter har tatt mesteparten av både tid og energi. I går var det budsjettbehandling og i dag ordinært kommunestyremøte.  To engasjerende dager.

Rødt fikk merkelig nok ikke flertall for sitt og SVs budsjettforslag. Det fikk budsjettforslaget til Arbeiderpartiet, Høyre, Frp, Mdg, Venstre og Krf. I vår kommune finner partier med relativt forskjellig politisk ståsted sammen.

Jeg hadde forberedt innlegg til tre av sakene som skulle opp i dag. Jeg gikk på talerstolen under behandlingen av en av de. Fant ut at det var best slik. I tillegg var jec på talerstolen på to andre saker. Den ene fordi gruppeleder i Rødt ga meg den oppgaven. Den andre fordi jeg var så engasjert og sint at jeg bare måtte opp å si noe.

Nå har jeg vært hjemme noen timer.  Snakket gjennom sakene med Gamle Gubben Grå og roet meg betraktelig, men fremdeles kjenner jeg at jeg er frustrert og oppgitt. I mine øyne ble en sak behandlet feil i dag. Jeg kommer tilbake til det i et  senere innlegg. Det blir fort langt hvis jeg skal ta ut all frustrasjon og engasjement fra kommunestyremøte i ett innlegg. Så følg med, følg med.

 

 

 

Det lysner av dag…

Langsomt skifter natt med dag. Brødskiva med sylte er fortært, og snart er tekoppen tom.  Yngste Sønn er kjørt på jobb. I dag er det jeg som har bilen.  Kjenner at det er godt med en fridag, samtidig som jeg savner litt intensiteten som er på jobb. Nå som jeg har fått opplæring på flere og flere oppgaver er det liksom pause. Litt utålmodig etter å lære alt.
Eller fridag og fridag. Om en drøy time begynner dagens kommunestyremøte.
Så nå blir det en liten tur med Charlie Chihuahua før jeg reiser av gårde.

 

.

Hva vil natten bringe?

Mens vi tre andre her i huset drar av gårde på jobb tidlig om morgenen nyter Charlie Chihuahua herrens glade dager her hjemme. Mesteparten av tiden tror jeg han benytter til søvn.  I går hadde ham blankt nektet å gå ut før jeg kom hjem klokka halv ni om kvelden.

Når vi andre så gikk til sengs rundt klokka 11 om kvelden hadde Charlie så vidt våknet til liv.  Han ville heller leke enn sove. Først rundt midnatt falt han til ro.

Ved ett tiden ble jeg vekket. Charlie hadde fått liv i Gamle Gubben Grå og de småkranglet litt før Gamle Gubben Grå med et stort sukk sto opp for å slippe Charlie ut i hagen. Det tok et kvarters tid før Gubben var tilbake på soverommet. Charlie hadde han latt bli igjen i stua.

Vel det tok den tiden de tok å nesten finne tilbake til søvnen før jeg ble dratt tilbake fra Drømmeland av febrilsk kloring på soveromsdøra. Det var bare å stå opp å slippe kloregraveren inn. Av erfaring vet jeg at han ikke gir seg. Jeg har ikke tid til å male soveromsdøra før jul.

Litt over to, eller hadde klokka passert halv tre? ble jeg vekket av Charlie som tråkket rundt i ansiktet mitt. Tegnene var ikke til å ta feil av. Han ville ut- igjen! Jeg sendte et bedende blikk bort på Gamle Gubben Grå,  men han sov tungt (eller var klok nok til å late som). Så da var det bare å stå opp og la Charlie få nok en luftetur i hagen.  Det tok litt tid, det var kaldt å stå i døråpningen å titte ut på snøen som dalte ned og samtidig holde et så våkent øye som mulig ( tid på døgnet tatt i betraktning) på Charlie ute i hagen. Hadde liksom ikke lyst til at han skulle snike seg under hagegjerdet å begi seg på tur i nabolaget. Hadde ikke lyst til å vandre i nettoen rundt på boligfeltet å lete etter han I snødrevet, hadde heller ingen trang for å kle på meg å ta en nattlig luftetur. Heldigvis kom Charlie inn igjen uten å ha forlatt hagen, og vi kunne på ny finne senga.

Like raskt var det merkelig nok ikke å finne søvnen. Så fra da og til vekkerklokka ringte klokka 6 tror jeg jeg knapt har hatt blund på øynene.

Litt trøtt i dag morges.

Vel, i kveld har Charlie fått både en og to lufteturer. Ikke bare en liten runde i hagen, men to ordentlige runturer. Håpet er at vi alle får en rolig natt.

 

 

Dagens utfordring

Når man begynner i ny jobb er det alltid en del nye utfordringer. I dag møtte jeg den største hittil, og for første gang i denne stillingen følte jeg meg virkelig dum og hjelpeløs.

Jeg og en kollega som også begynte på mandag fikk beskjed om at vi skulle ta skoletestinga alene i dag. Greit nok. Vi har vært med på skoletesting i to dager. Dette skulle vi klare greit.

Vi pakka med oss utstyret, og hentet bilnøkkelen til bilen vi benytter. Kollegaen min, som er en ung fyr I 20 åra ga bilnøkkelen til meg. “Du kjører!” sa jeg.  Jeg hater å kjøre ukjente biler. I tillegg var det snø og glatte kjøreforhold. Er det ikke gult farevarsel det heter? Det var kollegaen min uenig i. Argumentet hans for å slippe å kjøre var at han ikke hadde tatt førerkort ennå. Vel, jeg kjøpte det.

Bilen, ei lita loppe av et høyteknologisk under, hadde en del finesser jeg ikke er vant med. Første utfordring var at det manglet tenningslås. Dere vet et slikt nøkkelhull hvor man stikker inn nøkkelen for å starte bilen. Neste utfordring var at bilen også manglet clutch-pedal og gear. Jeg har aldri kjørt bil uten å vri om nøkkelen, og jeghar definitivt aldri kjørt bil med automat-gear.

Vi brukte et kvarter på å få start på kjerra, og ja vi måtte ha hjelp fra Google.  Så tok jeg tre skikkelige kenguru-hopp før jeg fikk bilen ut av parketingsluka nede i kommunens parkeringskjeller.  Og så skulle vi ut i bytrafiken og videre ut på landeveien. Dette kunne bli gøy. Nevnte jeg at det var nysnø og gult farevarsel? Nevnte jeg også at vi skulle på en skole som ligger et par mil utenfor sentrum? En skole i ei bygd som et kjent for snø og kulde.

Etter et par hundre meter spurte kollegaen litt betenkt om jeg kjørte mye bil. Det virket som han ble litt beroliget når jeg kunne fortelle at jeg hadde son regel et sted mellom 30- 40.000 km bak rattet i året.

Når jeg bare ble kjent med bilen, gikk det jo greit. Og etter dagens kjøretur begynte jeg til og med å fabulere om å kjøpe bilmessen automatgir. Jeg hadde egentlig aldri trodd at bilkjøring skulle bli drn største utfordringen ved skifte av jobb.

 

 

Det er pengene som rår

Når man ser en del av innsparingsforslagene til Rådmann i kommunebudsjettet skulle en ikke tro at vi bor i et av verdens rikeste land. Hvis jeg skulle finne på å hevde noe slikt i kommunestyre på torsdag vil sikkert han arrogante fyren fra Høyre side noe sleskt om utgifter og inntekter. Og at vi I Rødt ikke forstår sammenhengen.

Vel, det budsjettforslaget vi legger frem vil i likhet med det budsjettforslaget Høyre og samarbeidskammeratene legger frem gå i balanse.  Det ville han finne ut hvis han ikke var så arrogant og faktisk tok seg tid til å se på og vurdere bort budsjettforslag. Vi har faktisk det samme utgangspunktet, den samme pengesekken som Rådmann og Høyre. Forskjellene i budsjettforslagene sier mer om politiske prioriteringer, hva for er viktig for de enkelte partiene, enn at noen har mer penger til rådighet enn andre partier. Jeg tror de fleste, om ikke alle partiene, kommer til å ha budsjettforslag i balanse.

Lurer forresten på om det blir fysisk kommunestyremøte eller på Skype. Håper inderlig det blir fysisk møte. Om julemiddagen etter endt møte går ut er det helt greit. Men det blir litt mye med to hele dager på rad med digitale møter  Møtene blir også langt bedre når de er fysiske. Vel finner sikkert ut det i løpet av morgendagen.

 

 

 

Ny hverdag

I dag har jeg hatt en bedre arbeidsdag enn i går. Ikke det at den ikke var bra, men siden jeg var ny syntes jeg ikke jeg bidro så veldig mye. Mest observasjon. I dag har jeg bidratt mer. Det liker jeg.

Alle tilganger på datasystemene kom på plass. Det letter selvsagt arbeidet og bidrar til at det er mer jeg kan bidra med. I tillegg lærte jeg meg og ta PCR-tester. Dere vet de koronatestene hvor man stikker testpinnene langt inn i nesa til folk. Fikk litt trening kan du si. Den første dagen administrerte jeg bare utdeling og hjelp til hurtigtesting.

Så i dag var det skoletesting på meg før lunsj, og registrering på data etter lunsj. Variert og fin arbeidsdag.  Og ikke minst, jeg synes jeg gjør nytte for meg.

Nå har jeg fått meg mat og en liten hvil, og om ikke lenge må jeg begi meg til Rådhuset for møte I Rødt.

 

 

 

 

Ny dag, nye muligheter…

Jeg var sliten i går. Blir fort det når det er mye nytt og nye mennesker.  Men jeg er klar for ny arbeidsdag med smurt matpakke i veska i dag.

Etter jobb er det møte i Rødt, forberedelser til kommunestyremøte senere i uka og siste hånd på budsjettforslaget vårt.

Må forresten huske å melde forfall til styremøte i Rødt Viken. Tviler på at møtet i Rødt Ringerike er ferdig i løpet av en time, og jeg klarer ikke være på et digitalt møte samtidig som jeg er på et fysisk et.
Som dere skjønner er litt av det travle, hektiske livet jeg elsker tilbake.

Nå må jeg stikke!

Første dag i ny jobb..

Da var første arbeidsdag i ny jobb unnagjort.  Jeg er sliten, men det er vel mest fordi alt er nytt og det er mye å lære.  Mye å sette seg inn i, selv om jeg nok bare har lært en brøkdel.  Jeg har trivdes i et hektisk miljø. Dette tror jeg blir bra.

Vel hjemme gikk jeg en lang tur med Charlie Chihuahua. Godt med frisk luft, og å gå alene og liksom lande etter arbeidsdagen.

Gamle Gubben Grå lagde middag mens jeg gikk tur med Charlie.  Etter middag fikk vi også unna litt husarbeid før vi sank ned på hver vår sofa. Kjenner at det var utrolig godt, er nok ikke alt for lenge til jeg kryper til køys. I morgen venter en ny arbeidsdag. Jeg er heldig.

I morgen…

I morgen begynner et nytt kapittel i livet mitt. I morgen begynner jeg I ny jobb. Det er godt over 30 år siden jeg kunne si det sist.

Da jeg dro fra treningsleiren for halvannen uke siden måtte jeg svare ut en mengde spørsmål. Ett av dem var hvor raskt jeg trodde jeg kom til å komme i arbeid igjen. Jeg svarte fra 3 -6 måneder, og tenkte det kanskje var mer optimistisk enn realistisk. At det skulle ta under en uke før jeg fikk ny jobb, og 12 dager før jeg faktisk var i jobb igjen hadde jeg ikke drømt om i mine villeste fantasier.

Jeg har hatt flaks.  En del heldige omstendigheter spillte på lag med meg. Det er greit. Noen ganger skal man ha flaksen på sin side.

Da jeg så stillingen på siden til NAV søkte jeg mest fordi jeg tenkte at her var det mulighet for å få jobb. Jeg så kanskje ikke på det som drømmejobben. Mer som en  jobb litt rutineprega og kjedelig.

Under jobbintervjuet på tirsdag gikk det litt mer opp for meg hva jobben egentlig innebar. Kanskje ikke fult og helt, men hvordan dette ville være en jobb som var lite forutsigbar. Hvor man ikke alltid kunne vite hva dagen ville bringe når arbeidsdagen startet og hvor ting kunne endres raskt. Kort sagt en jobb midt i blinken for meg.

Jeg er lett å engasjere. Går fort helt og fult inn for ting.  Siden tirsdag har jeg lest det meste av det jeg har kommet over om pandemien og ikke minst den nye mutasjonen Omikon. Det er jo det arbeidsdagen min kommer til å dreie seg om.

Jeg gleder meg til i morgen. Gleder meg til å ta fatt på nye utfordringer. Dette blir bra!