Det ble en koselig kveld ute hos Høvdingen i går. Vi hadde delt oss opp i puljer så vi døtrene kom til forskjellige tider på dagen. På den måten hadde Høvdingen besøk vel bortimot hele dagen. Noen naboer og venner hadde og vært innom. Det er ikke hver dag man fyller 91 år.
På veien hjem spurte jeg Eldste Sønn om når han kom hjem til jul. Han ville ikke komme hjem før julaften, sa han. De årene han har bodd for seg selv har han pleid å komme hjem på Lille-Julaften, men i år ville han vente til Julaften. “Ellers ble han bare satt til å skure og vaske” sa han. Stakkars barn, de må jo ha hatt en tøff barndom. Tenk å måtte hjelpe til hjemme med å få julestemning til og med etter at man har flyttet ut. Vel, Eldste Sønn skal få komme til ferdigpyntet hus i år. Han har i grunn alltid vært den som har vært flinkest til å hjelpe til. Vi sender han en Snap når huset er ferdig shina på Lille-Julaften kveld og spør om vi skal hente han.
Når Datteren har tenkt å ankomme barndomshjemmet vet jeg heller ikke, men det pleier å være slik at hun får laget seg et par blingser med julekake og brunost før “Tre nøtter for Askepott” begynner på TV klokka 11 Julaften. Jeg må huske å kjøpe julekake og brunost. Kjøpekake der er helt ok. Tror ikke Datteren har et eneste barndomsminne om akkurat hjemmebakt julekake.
Yngste Sønn oppdaget boksen med kaker fra Datteren da vi kom hjem fra Høvdingen. Jeg sa han ikke fikk spise de nå. De skulle jeg ha for å ha ett slag med hjemmebakte kaker på fatet Julaften. “Skal du ikke bake til jul????” spurte Yngste Sønn vantro – og la raskt til at han selvsagt kunne hjelpe til han. Vel, vi får se hva vi rekker. Kokosmakroner og colakaker har jeg skrevet opp på lista over ting jeg ønsker å få til før jul. Så skal jeg høre med resten av familien om hvilke kaker de bare må ha på det kakefatet.
Bestevenninna kommer ikke i dag likevel. De hadde noen problemer med bilen. Det er synd, men vi kan ta igjen skravlinga i romjula. Har jeg litt tid til overs neste gang jeg er ute i min barndomsdal kan jeg svinge nedom henne nå før jul. Vi får se hva jeg rekker. Jeg har ikke tenkt å informere de to jeg bor sammen med om at Barndomsvenninna ikke er på vei riktig ennå, i det minste ikke før jeg får de bakkene med julepynt ned fra loftet. Noen ganger er det lov å bruke kvinnelist, selv i førjulsdtida
Se her! En boks full av helt ekte hjemmebakte julekaker. Fikk de av Datteten da vi stressa rundt på juleshopping i dag. Nå blir det hjemmebakt på kakefatet på julaften når Svigermor kommer. Ikke det at jeg stresser med å imponere henne. Jeg har vært svigerdatter i over 30 år. Hun har for lengst gjennomskuet meg. Jeg kommer aldri til å bli en like god kakebaker som Svigermor. Selv i en alder av 83 slår hun meg langt ned i støvlene på det feltet.
Jeg har fått handlet noen flere julegaver og en del andre ting som trengs. Bursdagsgave husket jeg og. Datteren og jeg har løpt rundt i hele dag. Tid til litt kaffe og skravling har det også blitt.
Nå har vi en liten pust i bakken. Har tømt bilen og skal snart fylle den opp på ny. Denne gangen tar vi med oss Yngste og Eldste Sønn og reiser ut til Høvdingen. Han fyller 91 år i dag.
Nå må jeg hoppe i dusjen og ordne meg litt før jeg farer videre. Vi blogges!
En snau uke igjen til jul, og jeg ser på lista over alt som skal, bør og må gjøres før det blir jul. Det er fremdeles mye igjen. Jeg skal jobbe mandag, tirsdag og onsdag. Begrenset med tid tilbake. Men fremdeles er det fult overkommelig å komme i mål til jul. Man kommer alltid i mål til jul. Mulig man kutter litt ned på lista i innspurten. Det viktigste er kanskje ikke om det er vasket og ryddet under kjellertrappa, at alle kakene på fatet er hjemmebakt eller om bjellekransen blir ferdig strikket før i romjula. Jeg prøver å senke skuldrene og unngå julestresset. Jeg lager vår jul. Drømmehuset behøver ikke være et utstillingsbilde som skal ha godkjenning fra kritiske blikk.
I morgen kommer Barndomsvenninna til en kaffekopp og litt kvalitetsskravling. Jeg gleder meg! Samtidig kjenner jeg akkurat det får juleskuldrene til å heve seg litt igjen. For Barndomsvenninna er god på jul. Hun har garantert hatt stua full av julenisser siden første søndag i advent. Samtlige kaker er hjemmebakt, og det er garantert de obligatoriske 7-slagene (antakelig flere). Vi har fem slag. Sandkakene er vel det eneste jeg kan kalle hjemmebakt, de er kjøpt på julemarked. Julenissene mine er ikke kommet opp på peishylla. Jeg er faktisk litt usikker på hvor mine fire store kasser med julenisser og julepynt er.
På en høflig måte spør jeg Gamle Gubben Grå om det kanskje kunne være mulig å få de eskene med julepynt ned i stua i løpet av dagen. Samtidig prøver jeg å forklare hvorfor det er viktig for meg å få litt julepynt på plass før Barndomsvenninna dukker opp i morgen. Og dermed er dagens første diskusjon i gang. Ikke fra Gamle Gubben Grå. Han nikker bare lydig, sikkert litt glad over at jeg ha pekt ut en ting på arbeidslista som har høy prioritet. Da vet han at ved å prioritere akkurat den tingen blir kjerringa relativt fornøyd – å nedprioritere den tingen kan føre til at Drømmehuset blir like opplyst som ei svart nyttårsnatt rundt midnatt. Nei, det er Yngste Sønn som sløver på sofaen i stua som reagerer. Ikke på at jeg ønsker å få frem julepynten. Han kan sikkert bære ned eskene, men at det skulle bety så mye om det er nisser eller ikke fremme når venninna mi kommer. Jeg gidder ikke diskutere sånt med han. Han vil kanskje forstå – en gang.
Samtidig tenker jeg på Datteren. Hun ville ha forstått meg. Hun stresser med å skape sin julestemning. I går diskuterte vi om vi kunne fått Barndomsvenninna til å ha fiksa julebaksten for oss. I det minste til neste år. Hun elsker å bake til jul og vi kunne betale godt. Vi snakket og om jukse-hjemmebakt. Vi har våre knep. Da kom jeg til å tenke på at Datteren faktisk og er flinkere enn meg. Hun har nemlig ett slag hjemmebakte julekaker som hun bakte i går. Hvite kakemenn. Hvis jeg spør pent kan jeg sikkert få noen slik at jeg i det minste har på det fatet som bæres frem når Svigermor kommer på julaften.
Så tenker jeg på Eldste Sønn. Han pleier alltid å bake litt til jul. Jeg snakker med han senere i dag. Vi skal besøke noen som har bursdag. Kanskje han og har et kakeslag eller to å avse til sin gamle mor? Med litt juks, og kanskje litt baking den siste uka blir det nok bugnende kakefat i Drømmehuset dette året og.
Nå stikker jeg til byen. Tenkte å bli ferdig med de fleste julegavene i løpet av dagen. Ja, og så må jeg kjøpe bursdagsgave, en ny gjestedyne, og jeg skulle vel også være litt sjåfør for Datteren….
Men så traff jeg på ei venninne av meg, så da ble det kaffe og litt skravling i stedet. Hyggelig det, og noen ganger er det kanskje like viktig å ta seg tid til en prat som bare å stresse rundt.
Vel jeg fikk i det minste kjøpt en av de gavene jeg har igjen. Kommer nok i mål i år og.
Det ble sene kvelden før jeg kom hjem. Klokka var over 20. Jeg orket ikke styre med middag, så jeg kjøpte med hamburgere på vei hjem. Er lov å gjøre det enkelt i førjulsstria.
I Drømmehuset står radioen på kjøkkenet på fra vi står opp om morgenen rundt klokka 6 til vi slukker lysene og kryper til køys, ofte ikke før rundt midnatt. NRK P1, selvsagt.
Vel, mens jeg løp rundt og pakket sakene mine i dag morges, mobil, nøkler, handkeliste, og matpakke (litt av en overgang for ei som alltid har handlet lunsjen i kantina og ikke hatt med niste siden Mamma smurte den) fikk jeg med meg nyhetene. Som så ofte før var det en nyhetssending som fikk meg til å fnyse høyt og stoppe opp tre sekunder i morgenstresset.
I dag var det meldingen om at Stortinget utsetter å behandle sin egen lønnsvekst i år til over nyttår. Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet trengte mer tid.
Forslaget til vedtak gikk på at Stortingspolitikerne skulle ha en lønnsvekst på 2,7%, som vel er i tråd med frontfaget. (For de som ikke er så bevandret terminologien som meg betyr det en lønnsvekst på samme nivå som “alle andre”.)
Jeg kan ikke skjønne hvorfor de forskjellige partiene ønsker å ha lengre tid på å “utrede”, diskutere og ta stilling til den problemstillingen. Enten er man for den prosentsatsen, eller så ønsker man en høyere eller en lavere prosentsats. Jeg tipper at representantene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet ikke er så veldig interessert I hva jeg måtte mene, men hvis noen av de tilfeldigvis skulle sveipe innom denne bloggen skal de få greie på det enten de ønsker å høre det eller ikke.
Hvis noen av de skulle finne på og mene at de burde ha en høyere prosentsats enn Frontfaget fordi de har en så “samfunnskritisk rolle”, tenk litt over hva radiografer og sykepleiere fikk etter lønnsnemnd. Altså etter at helsearbeiderne måtte streike seg til å ta igjen litt av etterslepet de hadde oppmot frontfaget fra oppgjøret i 2020. Tenk så litt over hvordan dere som stortingspolitikere har hatt det på hjemmekontor ssammenlignet med de som har stått med visir, munnbind og smittefrakk i time etter time, dag etter dag ved norske sykehus. Er dere fremdeles overbevist om at det er dere som fortjener den største lønnsveksten?
Så til de som er for innstillingen i saken. Altså en lønnsvekst I tråd med frontfaget. Er dere like flinke som meg på prosentregning? Hvor mye er 2,7% av en stortingslønn på 987 997, kr? Det er 27.000 hvis dere lurer. 2.7% av 500.000, som man kan si er lønna til sykepleiere, radiografer, etc blir 13.500 kr. Kan dere fortelle meg en, og jeg bet bare om en, god grunn til hvorfor dere skal ha dobbelt så mye i lønnsvekst I kroner og ører som de før nevnte helsearbeiderne? Når man skal betale melk, brød og strømregningen koster det det samme uavhengig av hvor mye eller lite man tjener. Ja bortsett fra at dere ikke betaler strømregningen for pendlerboligene deres så vidt jeg har forstått. Så lenge man mener at alle skal ha den samme prosentvise lønnsveksten uavhengig av hva de tjener vil forskjellene I Norge øke.
Vi i Rødt er, som jeg håper de fleste har gått med seg, for et samfunn med mindre forskjeller. Skal man oppnå det må de som i dag har de høyeste lønningene ha en prosentvis lavere lønnsvekst enn de som har de laveste lønningene. Så hvis dere tenker at dere bør ha lavere lønnsvekst enn 2,7% er dere inne på noe.
Mitt forslag til politikerne i de partiene som ikke har klart å bestemme seg for hva de skal mene er helt klart å gå for et 0 oppgjør i år. Altså at dere sier at dere klarer dere med drn millionen dere allerede har i lønn. Jeg tror dere vil klare å ha til salt i grøten, tak over hode og strømregningen på drn lønna.
I dag satte sentralbanksjefen opp renta. Midt i en pandemi som gjør at mange går det nye året i møte med usikkerhet for egen økonomi velger altså sentralbanksjefen å sette opp renta. Vi har råd til det, mener han. Snart går forhåpentligvis smittetallene ned, og Norge går så det griner igjen sier han.
Ok, vi får håpe han har rett. At bare Vi kommer ut i februar, mars kanskje mai så ser verden og økonomien litt bedre ut. Me hva gjør vi frem til da?
Permitterte restaurantansatte har veldig ofte ikke et par, tre måneders oppspart lønn å leve på i dårlige tider. Det er det veldig mange andre som ikke har heller. Veldig mange jeg kjenner har problemer med å få pengene til å vare fra lønning til lønning.
Kraftselskapene sender ut historisk høye strømregninger for tiden. Noen økonomer og politiske ledere har funnet ut at det er viktigere at vi er en del av det europeiske kraftmarkedet enn at vi sikrer våre egne husstander strøm til en pris vanlige folk kan leve med. De som klekker ut slike kloke tanker blir belønnet med Skyhøye lønninger og etterlønnsavtalerDet er vanlige folks tur nå var det noen som sa før valget
Så høye er strømregningen at Jonas, som jo ønsker å fremstå som en helt vanlig mann av folket, bestemte at regjeringen skal ta en del av strømregningen for deg og meg de neste månedene. Jeg er selvsagt glad for håndsrekningen, men hadde det ikke vært bedre å gjøre noe med årsaken til problemet? Altså det at elektrisk kraft er blitt butikk og ikke en del av nødvendig infrastruktur.
Jeg hører at noen lanserer Jens Stoltenberg som kandidat som ny sentralbanksjef. Et øyeblikk funderer jeg over om kanskje det er et godt valg. En fra arbeiderbevegelsen som sentralbanksjef, da ville vi kanskje få en sentralbanksjef som ser verden og hverdagen slik de lavest på lønnstigen ser den. Eller i det minste en som kjenner hverdagen til de før nevnte vanlige folk.
Jeg forkaster den ideen raskt. Det er lenge siden toppene i Arbeiderpartiet hadde bakgrunn som det man vanligvis definerer som arbeidere. Ja, jeg tror det er lenge siden man hadde noen i ledelsen av Arbeiderpartiet som har arbeidserfaring fra noe som helst utenfor det politiske miljøet eller byråkratiet. Eller Stortingspresidenten, Masud Gharahkhani, har jo noen få års erfaring som radiograf. Usikker på om han er en del av Arbeiderpartiets ledelse.
Men dette handler ikke om Masud, men om Jens og Jonas. Om sentralbanksjefen og om kraftverkssjefer i flertall. Jens tjente rundt 2,6 millioner i 2018 og med gunstig skatt. Jonas tjener rundt 1,7 millioner og Sentralbanksjefen hadde i det minste i 2018 en lønn på 2,6 millioner. Den har sikkert ikke blitt lavere i løpet av årene som har gått siden da.
Disse er ikke alene om skyhøye lønninger. Jeg nevner i fleng: Statkraft-sjefen tjente vel seks millioner i 2018, Posten-sjefen 4,5 millioner, flytogsjefen 3,4 millioner i lønn, NRK-sjefens lønn er vel 3,3. Konsernsjefen I statsnett 5,6 millioner…. Jeg tror du begynner å skjønne tegninga.
Hvis du selv tjener rundt 3 millioner og altså har en månedslønn rundt 250.000 kroner, og alle du omgås har en årslønn på samme nivå, er det ikke da fort gjort å få inntrykk av at vanlige folk har en årslønn på rundt 3 millioner? De fleste av oss liker jo å se på oss selv som vanlige folk.
Har du 250.000 kroner i månedslønn er det kanskje ikke så vanskelig å få lønna til å vare fra lønningsdag til lønningsdag. Da ligger du ikke våken å bekymrer deg for hvordan du skal få betalt strømregningen eller hvor du skal finne penger til huslånet hvis du blir permittert en måned eller to….
Vanlige folk, slik jeg ser det har ikke 250.000 kroner i månedslønn eller 3 milloner eller mer i årslønn. De har inntekter som kanskje bare er en tiende part av inntektene til disse topplederne. Da hjelper det ikke at det kanskje venter Norge og næringslivet gode tider til våren en gang. Det siste vanlige folk trengte nå er økte økonomiske bekymringer. Strømprisene, pandemi og permitteringer gir mer enn nok grunn til det. En renteøkning på toppen kan være det som velter økonomien til enkelte.
Forskjellene I Norge har økt siden årtusenskiftet. De økte under Jens, og de økte enda mer under Erna. Når forskjellene blir for store er det ikke lett å se verden fra vinkelen til de som har et helt annet utgangspunkt enn deg selv. Jeg tror at det viktigste vi kan gjøre er å arbeide for et samfunn med mindre forskjeller. Et samfunn hvor vi alle er vanlige folk. Det tror jeg ville være et bedre samfunn, nettopp fordi de som tar beslutninger om for eksempel renter og strømpriser lettere ville se hvordan dette ville virke inn på hverdagen til oss alle. Den som har skoen på er som kjent den som kjenner hvor den klemmer.
Fridagen benyttes godt, og jeg koser meg mens jeg steller her hjemme. Huset for meg selv noen timer. Deilig.
Etter en lang og god frokost tok jeg med meg Charlie Chihuahua og gikk en tur i skogen. Jeg liker å ha noen furukvister med litt julepynt i gangen. Det gir god lukt av jul og ønsker oss og gjester velkommen. Nå var det ikke de fineste kristene jeg fant, de fleste var alt for høyt oppe i trærne. Men noen furukvister ble det da.
Jeg skulle hatt granbar forran trammen og, men det får jeg ta en annen dag. Var ikke mye pent granbar å se heller. Får ta en tur ut i “egen” eller Høvdingens skog en dag jeg har bil.
Så tok jeg og ryddet i kjøleskapet. Kjekt å få litt inntørket ingefær, vissen vårløk og noen rester som ikke vil bli spist. De siste tok Charlie seg av. Nå er det god plass til å fylle opp kjøleskapet med mat til jula.
Julekort har jeg også rukket å skrive. Ikke så mange som før, men noen må jeg jo sende. Siste frist for å få de frem før jul er vel i løpet av dagen? Fikser det senere i ettermiddag.
Nå har jeg innvilget meg selv en aldri så liten siesta mens jeg fremdeles har huset for meg selv.
Har fri i dag, og god tid til å lese avisen og reflektere litt. Jeg kommer til at jammen er det forskjell på folk. Jeg ga meg i jobben som radiograf for kort tid siden, hadde ikke helse til å fortsette. Det felleskapet hadde å tilby meg når helsa gjorde at jeg ikke kunne fortsette i stillingen jeg hadde i over 30 år var – ingenting. NAV så på meg som for frisk til å få AAP, og arbeidsgiver klarte ikke å finne passende arbeid til en med mine helseutfordringer. Vel, nå fiksa jeg det for en stund med en ny midlertidig jobb hos ny arbeidsgiver. Jeg skal ikke klage. Lønna er jeg og rimelig fornøyd med. Synes den er i tråd med markedsverdien på en litt sliten radiograf med lang erfaring.
Så leser jeg at kraftverksjefen har godt over 3 millioner i lønn. 3,4 millioner hvis jeg forstår avisen riktig. Det vil si at “markedsverdien” på en kraftverksjef ligger på nivået til et par statsministre. Altså, du kan lønne 2 statsministre for lønna til en kraftverkssjef i et kommunalt eid kraftselskap. Hvor mange radiografer det går på en kraftverkssjef orker jeg ikke kommentere, men jeg tror du kunne bemanne noen av de minste røntgenavdelingene i Norge for den prisen felleskapet bruker på å lønne en kraftverkssjef.
Men det var i grunn ikke lederlønninger i det offentlige som irriterer meg mest i dag, selv om de er irriterende nok. spesielt når det nettopp er kraftverksjefen sin lønn som er så høy. Man får en følelse av at det synes på strømregninga for tiden, selv om jeg vet at det er det europeiske kraftmarkedet som har skylda for den. For den kraftverksjefen med dobbelt så høy lønn som Statsministeren er relativt ny i sjefsstolen. Og i den stolen er det selvsagt noen som har sittet før han.
Den avtroppende kraftsjefen ser jeg av avisen at er i 60-åra. Han gir seg i stillingen fordi han ønsker å bruke mer tid på barnebarna har jeg lest i en tidligere avisartikkel. I mine ører høres det ut som om mannen skal gå av med pensjon. Det er han vel unt. Å være toppleder er ikke en 9 til 4 jobb. Det er sikkert mye han har forsaket i de 14 årene han har hatt lederstillingen.
Som så mange andre som gir seg i arbeidslivet har denne lederen sagt til sin etterfølger “Det er bare å ringe hvis dere lurer på noe” Han er tilgjengelig for å gi råd og veiledning til etterfølgeren sin. Litt sånn som jeg har sagt til hun som overtok etter meg som tillitsvalgt.
Men der forsvant i grunn likheten. For jeg er ikke like smart som denne x-kraftsjefen, ellers så er ikke markedsverdien på en x-tillitsvalgt like høy som på en x-kraftsjef. Jeg gir bort mine råd gratis, mens denne x-kraftsjefen har inngått en avtale om at han skal beholde sjefslønna i to år mot altså å være tilgjengelig for å gi råd og veiledning. 3,3 millioner i året fra felleskapets midler – eller fra strømregningene alt etter som hvordan du ser det.
Vi får altså på en måte en kraftverkssjef men må betale for to.
Hvis du trenger 2 år med rådgivning og veiledning, også kalt opplæring, når du starter i ny stilling, er du da sikker på at markedsverdien din er godt over 3 millioner? Jeg begynte i ny stilling forrige uke, og selv om jeg er langt fra ferdig opplært har jeg tro på at jeg skal kunne det meste sånn noenlunde før jeg skal jobbe i nyttårs-helga.
Sist vi skiftet kraftverkssjef, i 2007, var lokalpolitikerne opprørt over pensjonsavtalen til da avtroppende kraftverkssjef. Lokalavisa tar en oppfølgende henvendelse til de politikerne som uttalte seg da. Glad for at daværende Rødt representant ikke har skiftet syn, og sier at hvis prisen for en toppleder på øverste hylle er 3,4 millioner så burde vi ha nøyd oss med en på en litt lavere hylle. Det er godt å se at selv om representanter skifter, så står politikken og holdningene i partiet fast.
Litt annerledes er det med Høyres representanten som har blitt varaordfører i løpet av de 14 årene. Han var kritisk til pensjonsavtalen i 2007, men forsvarer sluttavtalen i 2021. X-kraftsjefen skal jo være tilgjengelig for sin tidligere arbeidsgiver. Jeg er i grunn ikke så overrasket over Varaordførerens holdning. Det er ikke første gangen han er for å bruke felleskapets midler på gode avtaler for offentlig ansatte. Vi har jo også egentlig bare en ordfører men betaler for to.
Da er arbeidsdagen slutt. Satt på corona-telefonen i dag og. Gøy, men litt sliten etter å ha svart på et sted mellom 50 og 100 henvendelser.
Etter jobb var jeg en kjapp tur innom to butikker og kjøpt to julegaver. Veldig fornøyd for jeg fant akkurat det jeg hadde tenkt ut på forhånd.
Vel hjemme gikk jeg en tur med Charlie Chihuahua. Det var godt med frisk luft og absolutt stillhet.
Så var det å lage middag. Vel, lasagne lager seg jo nesten selv Hadde sånn halvfabrikata. Da rakk jeg å få unna litt husarbeid mens maten sto i stekeovnen.
Nå er middagen spist og jec har tatt kvelden. Nå er restitusjon frem til leggetid.
Se på dette hyggelige julekortet som lå og ventet på meg da jeg kom fra jobb i går! Jeg elsker gode, gammeldagse, fysiske julekort med håndskrevet hilsen.
Skriften på konvolutten var ukjent, men nå er det noen år siden jeg fikk så ofte og mange håndskrevne konvolutter at jeg øyeblikkelig kjente igjen avsenderen på håndskriften.
Med et smil om munnen åpnet jeg spent konvolutten. Det var en hyggelig julehilsen for en fra meg ukjent bloggleser. Eller ukjent og ukjent. Lurer på om jeg fikk julekort fra denne leseren også i fjor? Skriften ligner, men på bildet på mobilen har jeg utelatt navnet. Det mysteriet blir kanskje løst hvis jeg finner julekortnissen. Der pleier ofte julekortene fra i fjor ligge. Slik kan jeg glede meg over de en gang til.
Men overraskelsen stoppet ikke der. Inne i kortet var det festet et gavekort!!! Et gavekort fra Mester Grønn og beskjed om at jeg skulle kjøpe meg en pynteting eller en fin blomst til Drømmehuset. Jeg elsker blomster, og å pynte og dille rundt meg. Må nok en tur på nærmeste Mester Grønn butikk etter jobb i dag og sjekke hva de har. Pleier å være masse fint der.
Tusen, tusen takk ukjente bloggleser som jeg bare vet fornavnet på! Du gjorde at smilet mitt gikk nesten rundt i går og jeg fikk en god følelse i hele meg.
