Jeg har arbeidet i sykehussektoren i over 20 år. En tdligere kollega av meg som nå er pensjonist snakket ofte litt foraktelig om “Ringperm-mafiaen”. Ringpermmafiaen gikk med sivilt tøy under hvite åpne frakker som blaffret når de strenet nedover korridorene alltid på vei til et viktig møte. De bar alltid en ringperm under armen og så veldig viktige og travle ut. Min kollega hadde en teori om at de sikkert kunne vandre rundt i sykehusets korridorer en hel dag, uke, måned uten å gjøre noen ting og uten at noen stillte spørsmål med hva de egentlig gjorde.
Jeg lurer på hva min kloke tidligere kollega hadde kallt folk som arbeider i sykehussektoren og aldri har på seg hvit frakk, kun sivilt tøy, som har bytta ut ringpermen med en lab-top eller I-pad.
For noen år siden fikk jeg og en annen kollega tilsnakk. Det lå en passient i en seng utenfor vår røntgen lab og ventet på å komme inn. Hun syns det var uverdig at passienten lå der og ventet. (Refsen kom ikke fra vår nærmeste leder, men fra en av Ringperm-Mafiaen som kom strenende forbi. Vi liker heller ikke at passienter ligger lenge på gangen og venter på å få komme inn. Vi kan være enige i at det er uverdig. Men akkurat denne passienten hadde ligget der toppen ett minutt. En dør som bare kan åpnes fra innefra laben hadde lukket seg igjenn mens jeg var ute i korridoren for å trille inn senga. Jeg måtte gå inn en annen dør for å få åpnet døra som var bred nok til å få inn senga. Min kollega forklarte vår sjef i klartekst etterpå at hvis ikke dette eksemplaret av Ringperm-Mafiaen ikke tålte å se passienter på sin vandring gjennom sykehuset, så kunne kollegaen min egenhendig vise henne en rute gjennom sykehusets kjellerkorridorer hvor hun garantert ikke møtte på passienter.
Nå har vi ordnet det problemet fint. Helseforetaket, (høres mye finere ut enn sykehuset) har eget administrasjonsbygg hvor de som har de viktigste jobbene kan vandre rundt med ringpermene sine, unskyld lab-toppene sine garantert uten å se en eneste passient hele arbeidslivet.
På vårt sykehus var det en periode in med såkallte “re-design prosjekt.” Hver eneste liten bit av driften måtte gjennom et re-design prosjekt. Mye bra kom ut av det, men når sant skal sies, mye rart også… Jeg og en lege på avdelingen ble innspirert av alle disse re-design prosjektene og ville lage vårt eget. Vi kallte det for “Pasientfritt Sykehus” og var mest ment som underholdning på julebord etc. Jeg husker ikke alt, men vi måtte øke betjeningen i kantina, låne røntgenbilder fra andre sykehus når vi ble lei av å se på de samme gamle bildene osv..Teorien var at det hadde vært virkelig bra å jobbe i sykehussektoren hvis det ikke var for disse pasientene…
Jeg tror noe av prosjektet vårt ved en feil har havnet hos de som virkelig bestemmer i helsesektoren, for nå skal driften dreies fra døgn til dag, dvs behandle pasienter i løpet av kontortiden og sende de hjem når det lir mot kveld. Ha “portvakter” Leger som skal sile pasientene slik at bare de sykeste av de syke kommer inn. Målet er å ha færrest mulig sykehussenger færrest mulig liggedøgn og, færrest mulig pleiepersonale,
Når man vet at den samlete mengde som arbeider i sykehussektoren bare øker er det naturlig å spørre seg selv; Hva driver de med alle dagene, ukene månedene og årene alle sammen? Er sykehusene våre snart overtatt av “Ringperm-mafiaen?”
