Nok en nattevaktshelg går mot slutten. Bare en natt igjenn.
Det er noe eget dette å ta å slenge veska over skuldra og begi seg på jobb når resten av familien har sunket ned i sofaen og gått inn i dvalemodus foran TV n . Etter en travel dag skal heimen roer ned før sengetid. Man kjører gjennom nattsvarte gater. Ser folk på vei til byen i festlig stemning hvis det er en helgekveld.
Man ankommer et vaktrom i skumring. Snakker litt med kveldsvakta. Så er man alene i korridoren. Telefon og calling plassert tryggt i lomma. Klar for alt – eller ingenting. Vi er der for beredskap, i tilfelle noen skulle trenge en røntgenundersøkelse. Det kan bety en passient. Det kan bety 24 passienter. Man vet aldri. Litt rutinearbeid er det alltid. Utstyr som skal fylles opp. Papirer som skal gjøres klar. TVn er godt selskap. Passientene kommer i blandet flokk. . Unger som har kjørt ut på sykkel på ettermiddagen og som fremdeles har vondt ved leggetid og som foreldre ønsker finne ut om har ødelagt noe. Ut på natta kommer de som har tråkket over på dansegulvet. Litt flaue fordi de er redd for at vi skal tro de er fulle, selv om de bare har tatt ett glass vin. De som kommer etter å ha hoppet ned fra terassen i tredje ettasje fyllt av ungdommelig overmot og en god del alkohol. Gamle damer som har snublet på vei til toalettet og knekkt lårhalsen. Han med nesa i en klut etter et ublidt møte med en knyttneve, og ti minutter senere en med en hånd han har slått i en vegg… (Alltid en vegg…) Gamle herrer som skal legges inn på grunn av lungebetennelse, slag eller nedsatt almentilstand. Hun som sovna i bilen på vei hjem fra fest og havnet i grøfta. Han som har vondt etter et fall på byen som kommer i rullestol med 3 kammerater i et festlig humør og som syns radiografen virker sur når hun ikke deler deres form for humor sånn rundt klokka 04.00. En inneliggende passient som har blitt sykere i løpet av natta. Gråtende tenåringsjenter som skriker hysterisk. Kjæresten har slått opp. Man har slukt piller eller alkohol i feil blanding og er sint frustrert og redd for hva mamma vil si.
Det eerr en egen ro og sitte på vaktrommet å se en natt langsomt gå over i dag, eller å ha ti minutters pause og kikke ut vinduet å se at det plutselig er blitt lyst. De forskjellige lydene når verden våkner opp. Fuglene som starter å synge. Trafiksusen fra riksveien som tar seg opp. Rengjøringspersonalet som skramler med trallene sine.
Så kommer kollegaene, en etter en. Vakta er slutt og man kan dra hjem. Man er trøtt, sliten. Litt uvell. Etter over 20 år i denne bransjen erjeg meg fremdeles littt uvell etter nattevakter. Man drar hjem og har bare lyst til å roe ned, gå i dvale og snart finne puta. Kjører gjennom travle morgengater hvor folk er raske og effektive på vei til jobb eller ut på tur hvis det er helg. Hjemmme blir man møtt av en våken og ellevill hund. Er du hjemme! Så herlig ! Tur? Leke?
Hund blir luftet hvis alle andre er på skole og jobb. Avis. Tekopp og et par brødskiver. Så inta horisontalen på sofaen. Dvale.
Om 9 år kan jeg slutte med nattevakter. Jeg teller ned dagene – eller rettere sagt nettene
