Jeg sitter her med tekopp og tastatur og skal reflektere over det soste innlegget til Vibbedille. Hun forteller om gårsdagen da hun var på toppløs tur. Jeg var verken toppløs eller på tur i går, men jeg tror jeg er like sliten i dag som om jeg skulle ha besteget Glittertind eller Galdhøpiggen.

I går var det begravelse for Gamle Gubben Grå, eller Kai som han jo het.
Det føles rart å skrive het og ikke heter, Jeg tror jeg trenger litt tid på å ta liksom helt inn over meg at han er borte for bestandig. Jeg forstår og vet selvsagt at han er død, men å forstå og å virkelig fatte at det er sant er to forskjellige ting.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Seremonien var fin, og ble akkurat slik jeg ønsket. Ungene og jeg har brukt lang tid på å velge de salmene vi føltes var riktige for oss. Blå salme og en ukjent salme for meg som vi oppdaget i prosessen med å finne salmer og sanger. Den heter Alt ble med ett så stille og vi syntes den skildrer godt hvordan vi føler tapet av Kai.
Datteren til venninnen min var solist og sang Slå ring av Jahn Teigen og Let it Be av Beatles, yndlings-bandet til Gamle Gubben Grå.
Presten holdt en tale som forventet, og jeg klarte å holde den minnetalen som jeg hadde forberedt med relativt fast stemme. Det var viktig for meg å få fortalt med mine egne ord for en fin fyr Kai var, og hvor mye han har betydd for ungene og meg.
De tre flotte ungene våre, svigersønnen vår, broren og søsteren til Kai bar kisten til sitt siste hvilested, et fredfylt sted på kirkegården.

Det var godt å se alle som hadde møtt opp av familie, venner, og bekjente til Kai og meg. Det er godt å kjenne at det er så mange som viser omtanke og føler med oss.

Etterpå var det minnesamvær for de nærmeste.  To gode venninner av meg (som ikke kjente hverandre fra før men som ble et utrolig godt team) ordnet alt det praktiske som å koke kaffe, fylle opp kaffekanner og fat med snitter etter hvert som det tømtes. Jeg trengte ikke passe på noe, de fylte og opp kaffekoppen min ubedt og passet på at jeg hadde litt cola i glasset mitt til enhver tid.
De to gode venninnene ble permittert etter at de hadde tatt oppvasken. Vi aller nærmeste ble sittende litt til Det var Svigermor, Svoger, Søsteren til Gamle Gubben Grå og sønnen hennes som var kommet fra California, de tre ungene våre, svigersønnen vår og meg. Det er ikke så ofte vi ser “amerikanerne” så det var utrolig godt å sitte slik. Samtalen gikk på engelsk og norsk, og litt tysk når Svigermor glemte seg bort, hun er jo opprinnelig tysk. Jeg er ikke så god i engelsk og begynte å kjenne på hvor sliten jeg var, så jeg meldte meg litt ut av samtalen. Det var godt bare å sitte og se på at samtalen fløt godt rundt bordet.
Søsteren til Gamle Gubben Grå og sønnen blir her noen uker til, og etter hva jeg forsto ble det avtalt å treffes flere ganger. Det er bra.

Da også svigerfamilien min hadde reist, pakket vi blomster og resten av maten ut i bilen og forlot kirkestua slik vi hadde funnet den. Så ruslet vi sakte over kirkegården, så at jorden var fylt på graven til Kai slik den skal, og tok turen opp til  gravstedet der moren min ligger begravet. Vi la en rose på graven hennes før vi dro hjem.
Jeg var så sliten at jeg nesten sovnet mens Yngste Sønn kjørte oss trygt hjem.

I dag blir en rolig dag kjenner jeg. En dag i sakte tempo. En dag hvor jeg ikke må eller bør noen ting. Bare ta vare på meg selv. Jeg kjenner jeg trenger det.