Det er september, det er sol og det er søndag. Lett omskriving av en sang Nora Brockstedt sang på radioen da jeg var barn. Jeg våknet til en flott septemberdag. Sol fra en himmel som knapt har en sky, Litt kjølig nå på morgenen. 6 grader. Terrassedøra forblir lukket litt til, men i løpet av dagen blir det nok litt terrasseliv. I det minste en kaffekopp i sola.
Fint mål for dagen. En kaffekopp i sola på egen terrasse. Gjøre ting som gjør meg godt.
Jeg tenker jeg er heldig som har små krav for å føle på lykke. En solfylt septemberdag, en kaffekopp på terrassen… Det skal ikke så mye til.
Når man blir 66, først da tar livet til. Når man blir 66, da gjør man som man vil. Nå er det en sang fra Wenche Myhre jeg siterer. Nå er det noen år til jeg blir 66, men jeg er i det minste kommet i de glade 60-åra. Dessert-åra. Nå føler jeg at jeg kan høste fruktene av arbeidet jeg har lagt ned gjennom et langt arbeidsliv.
OK, så holdt ikke helsa helt til at jeg kunne jobbe til jeg nådde pensjonsalderen, og fastlegen så tvilende ut da jeg hevdet jeg hadde som mål å bli 100 år. Desto smartere å tyvstarte med å gjøre det jeg vil noen år før jeg blir 66. Man vet jo ikke hva man møter rundt neste sving på livets landevei.
Så det som er oppgaven nå er å finne ut hva jeg vil. For første gang på veldig mange år kan jeg ha bare meg selv i tankene når jeg skal velge alt fra hvor jeg vil bo, hvor jeg vil dra på ferie, hvilke ting jeg skal ha – og ikke minst ikke ha – i hjemmet mitt. og hva jeg skal bruke tiden min på. Beklageligvis høres jeg nesten ut som en valgbrosjyre for Høyres eldrepolitikk Hva er viktig for deg?
En stund var jeg overbevist om at det som var viktig for meg var å bo sentralt i Hønefoss med kort avstand til kaffe-latte, restauranter og byliv. Nå er jeg ikke sikker på om det var mitt ønske eller om det var vårt ønske, GGG og jeg. Rusle av gårde hånd i hånd. Kaffe-latte på lørdagene, eller kanskje et glass vin og en halv øl i sola de lørdagene det fristet. Ha et yrende kulturliv og annet byliv kort vei fra stuedøra. Et byliv vi skulle nyte sammen.
Jeg har begynt å fundere på om jeg alene ville være like urban som vi to ville vært sammen. At jeg vel så gjerne ville tatt det vinglasset på egen terrasse eller balkong. At det å ha nærhet til naturen nok er like viktig for meg som nærhet til bylivet. I hverdagen kanskje viktigere.
Ikke det at jeg drømmer om å bli Anna i ødemarken. Jeg må kunne komme meg til butikk, byliv og politiske møter uten at det føles som en ekspedisjon, Likevel føler jeg for å ha luft og plass rundt meg. Jeg trenger ikke 270 kvm som jeg har i dag, men jeg ønsker meg ikke tilbake til hybellivet, og kan ikke bo i et bøttekott.
Nei, nok funderinger. Jeg er klar for frokost. Grovbrød med kaviar, og litt påfyll i tekoppen. Vi snakkes!