Vi er nøyaktig en uke inn i det nye året. Hvordan går det med nyttårsforsettene? Du vet alle de gode intensjonene vi hadde da vi skålte med bobler i glasset og så fyrverkeriet lyse opp nattehimmelen.  Gikk du på en smell allerede før nyttårshelga var over og hverdagen kom på mandag? Eller kom du deg aldri av gårde til treningssenteret denne uka som planlagt? Du vet toget har ikke gått.  Du må ikke vente et helt år før du gjør de livsstilsendringene du innerst inne ønsker. En livsstilsendring kan like gjerne begynne den 9. januar som den 1.

Et av mine ønsker for det nye året er at denne bloggen ikke skal synke for langt ned på lista selv om jeg nå har en travlere hverdag igjen.  En av mine strategier for å få til det er å være litt mer opptatt av kvalitet enn av kvantitet.  At det blir viktigere for meg å skrive innlegg som engasjerer enn at det kommer noe nytt fra kjerringa flere ganger om dagen. Er det noe som skaper engasjement på bloggen min, så er det når jeg tar et aldri så lite skråblikk på toppbloggerne. Jeg kommer ikke til å kommentere de hver dag, eller på noen systematisk måte.  Men sånn nå og da kommer jeg til å komme med en kommentar eller tre her på bloggen. I dag er en slik dag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var nemlig de to øverste bloggene på bloggtopplista som ga meg ideen til dette innlegget, eller inspirasjon om du vil. Inspirasjon hører positivt ut. Kokkejævel og Katrine Stenhjem som er kvinnen bak bloggen Spis og Spar kan ikke bli forbanna eller fornærmet om jeg sier at de har inspirert meg. Eller kan de det?  Vel god kunst skal provosere…

Egentlig er det ikke noe galt med innleggene til Spis og Spar og Kokkejævel, annet enn timinga.
For er starten av januar riktig tidspunkt å reklamere for kakepynt og lavkarbo-snop? Er det ikke nå vi tømmer de siste kakeboksene og fyller opp med frukt, gulrotjuice og store mengder grønnkål?

Jeg tror ikke det var å frese avgårde til Alta for å kjøpe kakepynt Ida Wulff fikk mest lyst til den dagen i slutten av 2021 som hun forteller om i sitt siste innlegg. (Ja, det er flere enn Kokkjævel og Katrine Stenhjem som har inspirert til dette innlegget.) Jeg tror ikke det var en enorm lyst på snop, lavkarbo eller ikke, Ida Wulff følte da hun så seg i speilet og tenkte: “Hjelp. Hva har skjedd?”

Ida Wulff skriver om å finne tilbake til den personen hun var før hun ble gravid, før fødsel, før ammetid, før nedstenging, før pysjbukse, serier og godterier ble hverdagen.

Jeg har ingen planer om å “finne tilbake” til den kroppen jeg hadde før første svangerskap. Svangerskap og fødsel vil endre en kropp. Fem svangerskap, fem fødsler, tretti år, masse god mat og lite med trening lar seg nok ikke viske ut, men det betyr ikke at jeg bare må la kroppen fortsette forfallet.

Da jeg var på mitt tyngste veide jeg ganske nøyaktig det dobbelte av det jeg gjorde før første svangerskap. Like lite som jeg har et ønske om å finne tilbake til den kroppen jeg hadde da jeg var 24,like lite har jeg lyst til å få tilbake de 20 kiloene jeg har tatt av siden jeg var på mitt største.  Ikke fordi jeg er så opptatt av kropp og utseende, men fordi det er en kjensgjerning at livet er litt lettere når en er litt lettere. Kjellertrappa eller det faktum at jeg har arbeidsplassen min i tredje etasje i en bygning uten heis er en mindre utfordring når jeg har 20 kilo mindre som jeg skal forflytte opp den trappa.

Jeg har ingen store og revolusjonerende nyttårsforsetter.  Jeg er ganske glad i kroppen min, selv om den  etter hvert har opparbeidet seg en god del feil og mangler. Den fungerer til mitt bruk. Ligner litt på Dask i bloggen Doc og Dask der.

Samtidig var det godt med den økte kondisen jeg opparbeidet på treningsleiren. I går klarte jeg å føre en samtale samtidig som jeg og en kollega gikk opp trappa til tredje etasje. (Og jeg tenkte ikke over det før vi var oppe.)
Den økte bevegeligheten jeg trente opp gjør at ryggen er mindre stiv og mindre vond. Det har jeg lyst til å opprettholde.
Jeg har og lyst til å ha mer energi i hverdagen. Ikke slite meg så ut, bli så sliten som jeg til tider har vært. Kort sagt ha mer fokus på hva som er godt for meg.

Jeg kommer ikke til å lage lavkarbo Smil av sukkerfri sjokolade og sukrin. De har fremdeles julemarsipan til halv pris på Coop Xtra. Men jeg behøver ikke spise det hver dag, ikke kjøpe meg et lager marsipan nå. Påskemarsipanen som pleier å dukke opp i februar smaker enda bedre etter en hvit måned eller to helt uten marsipan.

Jeg kommer heller ikke til å bruke fridagene på å reise tur-retur Alta for å kjøpe kakepynt. (Usikker på om jeg ville bli nekta inngang hvis jeg kom frem) men når  Kokkejævel får løst frakt-utfordringene for kakepynten kan det jo hende at jeg bestiller noe hvis jeg får ånden over meg og skal lage den kaka, for eksempel når Gamle Gubben Grå fyller 60. (Kokkjævel har god tid på å løse utfordringene. Gamle Gubben Grå blir ikke 60 i år.)

Skjerpings folkens. Sett dere ikke urealistiske mål om revolusjonerende livsstilsendringer.  Ta det ikke som et nederlag om du ikke klarte å bli et helt nytt og annerledes menneske i løpet av de timene du sov nyttårsnatta. Vi starter litt forsiktig nå og gjør 2022 til det året vi gjør de endringene som gjør oss godt, som gjør hverdagen vår bedre. Enten det er å spise mer eller mindre marsipan og grønnkål.