Med nølende skritt og et godt tak i farens hånd tok hun fatt på trinnene ned trappa i bygården for første gang. De første fomlende skritt ut i verden.
Senere danset hun ned trinnene med raske skritt på vei til skole, venner eller ut for å leke i gata. Hvis det ikke var noen voksne i trapperommet hendte det hun skled raskt nedover på gelenderet.
Som tenåring tok hun trappa ned to steg av gangen. Enkelte ganger mens drønnet fra en slamrende dør fremdeles hørtes lengre opp i etasjene. Ut, vekk var alt hun tenkte. Ut, vekk fra foreldre, masete småsøsken og denne kjedelige bygården som stinket av grønnsåpe og stekt lever.
Med effektive skritt gikk den unge kvinnen ned trappa, med et raskt blikk på klokken. Alltid vae det noe som ventet. Alltid burde hun vært på vei ned denne trappa et par minutter tidligere. Utålmodig trekker hun i den lille barnehånden hun holder i sin.
Med nølende skritt og et godt tak i gelenderet tok hun fatt på trappen. Vel nede puster hun lettet ut. Hun klarte trappen i dag og. Klarte trappen uten fall.
Dette er mitt svar på Frodith sin utfordring.
Herlig!! takk for at du ble med 🙂 Og takk for link til utfordringen. Det blir spennende å se flere forskjellige varianter. Jeg likte denne godt. <3
Det var en fin utfordring
Så fin tolkning til utfordringen!
Takk!
Denne likte jeg godt, – ei trapp gjennom livet! Selv om folk bytter ut kjøkken, stue og litt av hvert annet, så består ofte trappa.
Den gjør gjerne det. Takk!