Her hadde jeg tenkt å ha et bilde av en kirkegård, men bilde av Randsfjorden er alt blogg.no aller nådigst lar meg laste opp.
Tidlig i går morges fikk jeg en melding fra en kusine. Den var sendt til alle oss søskenbarna. Det gjalt sletting av graver på Skute kirkegård. På Skute er det ikke noe festeavgift på gravminner. Det ble bestemt av de som ga tomt til kirke og kirkegård på begynnelsen av 1900-tallet.
Slekta vår har flere graver på kirkegården på Skute. Nøyaktig hvor mange og hvem som lå i alle gravene kjente jeg at jeg var usikker på da jeg leste meldingen. Noen visste jeg jo, som grava til besteforeldrene mine og en onkel, men jeg manglet den fulle oversikten. Den syntes jeg jeg måtte ha for å besvare spørsmålet. Ingen av oss søskenbarna bor i nærheten av Skute. Jeg trodde heller ingen av de andre hadde helt oversikt.
Så da var det bare en ting å gjøre. Denne kjerringa måtte ta seg en tur oppover Randsfjorden til Ringelia der Mamma kom fra, og Mormor, Bestefar, en grandonkel og alle grandtantene bodde da jeg var barn. Jeg måtte ta meg en tur til kirkegården på Skute.
Jeg fant raskt gravene. Jeg var mye på kirkegården sammen med Bestefar da jeg var barn. Huset han bodde i var nærmeste nabo til kirkegården, og på varme sommerdager var han på kirkegården og vannet både morgen og kveld. Grava til Mormor, som døde da jeg var 6 år, var alltid vellstelt. Det samme var de andre gravene.
I tillegg til grava hvor Mormor, Bestefar og onkelen min ligger begravet var det fire graver. Det var grava der oldeforeldrene våre ligger sammen med de to grandtantene som levde lengst. Så var det grava til en søster av bestefar som døde i 1924, et gravsted hvor det lå to grandtanter og en grandonkel, alle søsken til bestefar, og så var det grava til Brith, vesle Brith som det står på gravstein. Lillesøsteren til Mamma som døde av difteri et par måneder før hun ville ha fylt tre år.
Jeg traff og en hyggelig pensjonert kirketjener som bodde i Ringelia og kjente alle som levde og alle som hadde levd. Han var enig med meg i at jeg hadde telt opp gravebe riktig. Det var han som hadde tatt kontakt med kusinen min med spørsmål om noen av de gravene som ikke blir stelt skulle slettes. Det var ikke fordi de trengte gravene. Det var fremdeles mer enn nok plass på kirkegården. Desuten var det ikke mange igjen som bodde i sognet. Skolen og barnehagen var nedlagt, og det var milevis til nærmeste butikk. Det var mer det estetiske, forsto jeg. Det er jo ikke pent med en kirkegård med mange ustelte graver.
Jeg la en rose jeg hadde med meg på hver av gravene. To på grava til Bestefar og Mormor. Jeg hadde gjort meg opp en mening om hva jeg mente.
Jeg tok kontakt med søstrene mine, og fortalte at jeg mente vi skulle beholde grava til oldeforeldrene våre. Der ligger jo og de to grandtantene som levde lengst, og som vi husker best. Så ville jeg beholde grava til vesle Brith. Jeg hadde ikke hjerte til å slette den, selv om hun bare ble 2 år og hadde vært død i 80 år. Søstrene mine støttet mitt syn. Vi skal og undersøke hva det vil koste å få navnene til de fire søsknene på steinen til foreldrene og de to andre søstrene. Da bevarer vi alle navnene, men begrenser antall graver. Grava til Mormor, Bestefar og onkel skal selvsagt og beholdes, men det var aldri en del av spørsmålet.
Da jeg hadde snakket med søstrene mine og gitt kusine beskjed om hva vi ville falt en ro over meg. Det var som jeg så den strengeste av grandtantene nikket fornøyd, og i bakgrunn var det som om Mamma bifalt.
Så snart må jeg ta en ny tur til Skute og stelle et par graver. Skal vi beholde gravstedene må vi jo stelle de og.
Litt føleseslada det med graver.Men viss ingen besøker og steller dei så kan ein jo ta steinane vekk
Det er ingen av oss som bor i nærheten. Jeg bor vel nærmest. Det er 67 km en vei. Så nå blir det noen færrwe, og så må vi bli flinkere til å ta turen.
Ja dette med å slette graver…. Min mor og hennes søsken har bestemt seg for at graver skal slettes etter hvert. Og andre graver har blitt slettet – og minnestein med alle navn har blitt samlet på en stein. Veldig bra egentlig 🙂 Fint med en grav som besøkes og stelles. Ellers kan de slettes…
Ja vi samler noen navn nå. Siden slekta er så opptatt av slektsforskning synes jeg det er greit å beholde gravstedet til oldeforeldrene våre, og samle navna på ungene deres der.