Paris! Navnet på byen har alltid vekt drømmer i meg. Paris… Jeg hadde en gang et mål om å se Paris før jeg ble 30. Det rakk jeg ikke. Så sa jeg at jeg skulle dit før jeg ble 40. Men niks, 40 års dagen kom og gikk uten at jeg så så mye som et snev av Eifeltårnet og alt det andre jeg hadde drømt om. Etter det tidfestet jeg ikke min tur til Paris, men har alltid tenkt at en gang skal GGG og jeg utforske Paris. Eller GGG skulle vel i den opprinnelige planen guide meg rundt. Han hadde jo vært der på skoletur en gang tidlig på 80- tallet.
Jeg har vært i Frankrike. To ganger. I 2013 tilbragte vi påsken i Cannes, og i 2017 leide vi et hus i Vance en ukes tid. Da vi var i Vance snakket GGG og jeg om at en gang alltid en gang, skulle vi leie en 2 seters cabrolet, gjerne gammel britisk modell. Da skulle vi kjøre rundt i Frankrike og besøke gamle landsbyer. Er litt usikker på om Paris var med i den planen.
Men nå skriver jeg helt bort. Drømmer meg helt bort. Grunnen til disse dagdrømmene er det siste innlegget til Paareise. Det er et reisebrev fra nettopp Paris. Jeg koser meg med å lese hennes reiseskildring.
Jeg lærte et nytt ord i det innlegget. peoplewatche. Jeg skjønner jo hva det betyr, og det ernettopp det jeg har drømt om å gjøre i Paris. Sitte på en fortauscafé og se på folkelivet.
Paris ligger der fremdeles. Kanskje kommer jeg dit en gang, selv om drømmen har bleknet noe med årene.
Klart du kommer deg til Paris😘 Eller hvis ikke…..er ikke så farlig. Mange andre fine steder også. Jeg har vært i Paris en gang, med små barn, så var ikke så mye vi prioriterte å se den gangen. Fort inn og fort ut igjen før ferden gikk videre med bil sørover. Eurodisney utafor Paris var viktigere den gangen😅
Paris ligger der. Kanskje kommer jeg dit, kanskje ikke. Jeg var i Roma en gang med familien. En dag på vri videre. Vi så Coloseum. Det var alt jeg orket. Roma i juli var alt for varmt for meg