Klokka nærmer seg seks.  Det ble lite med søvn i natt.  Sovna på sofaen krølla sammen under pelspleddet sammen med Charlie Chihuahua rundt klokka 21 i går. Våknet og karret meg til sengs rundt klokka 2 i natt- og ble liggende lys våken mens tankene surret rundt i kjerringhode. Er sånn noen netter. Var borte litt mellom 4 og 5. Da hadde jeg en kaotisk drøm og våknet til litt oppkavet.  Fant ut at det var like godt å stå opp. Dette var tydeligvis ikke natta for søvn.

Nå har jeg tatt medisinene mine.  Det er flere jeg bare skal ta en gang i uka, på søndager. De hjelper ikke på søvnen, men de hjelper på blodsukkeret og beinskjørheten. Nevner det egentlig bare på grunn av arkivbildet jeg valgte til å illustrere dette blogginnlegget.  Bilder av piller pleier å gi klikk på blogg har jeg forstått.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Klokka er blitt 6.På radioen er det nyheter. Statsministerens oppfordring i nyttårstalen, om å ta vaksinen, blir nok en gang spilt av på radioen. Det er visst den største nyheten denne tidlige søndagsmorgenen.

Selvsagt skal jeg ta tredje dose av vaksinen.
Jeg har diabetes, hjertesykdom og er i tillegg overvektig. Hver av de diagnosene gjør at jeg er i en risikogruppe for å utvikle alvorlig sykdom hvis jeg skulle bli smittet.
Jobben min består blant annet av å stikke lange testpinner i svelg og neser på folk som er, eller lurer på om de er smittet. Det samme er jobben til kollegaene mine.  Selvsagt bruker vi verneutstyr. Smittefrakk, munnbind, hansker og visir. Jeg er ikke redd for å bli smittet på jobb, samtidig regner jeg med at jobben ikke akkurat minsker min sannsynlighet for å bli smittet.
Er det noe som ikke frister i 2022, så er det sykehusdøgn og sykdom. Ikke respirator heller. Jeg har prøvd. Frister ikke til gjentakelse.   2021 ble preget av gips, rullestol og rullator. I 2022 har jeg et håp og et ønske om å holde meg stort sett frisk. Hvis et lite nålestikk kan bidra til det er det et lite offer.

Snøplogen bråker gjennom boligfeltet før klokka har passert 7 denne søndagsmorgenen.  Det må ha kommet en god del snø. Temperaturen har steget betraktelig Det er 0 grader.  Jeg sjekker Yr.  I følge dem skal det holde seg på et par minusgrader i dag.
I Oslo skal det være varmegrader. Det snødde mye der også i går. Dit skal vi senere i dag.
Jeg har ikke noe i mot varmegrader, men varmegrader etter store snøfall gir ofte slaps og vanskelige kjøreforhold.

I sted da jeg hørte Støres innstendige oppfordring om å ta vaksinen våknet den trassige ungen i meg nesten til live. Du vet den som roper “Ikke gjør som mora di sier!”
Når jeg nå tenker på snø og glatte veier er det mer den gamle kjerringa i meg som våkner til live. Den gamle kjerringa som frykter lårhalsbrudd og annen elendighet. Mangler bare at jeg skal begynne å frykte trekk.  Alle gamle, engstelige kjerringer er redd for trekk.

Åah!! Jeg kjenner at jeg er lei av snø, is og glatte veier.  Jeg ha hatt en fin og hvit jul, nå vil jeg ha vår!