Vibbedille deler oppskrift og bilder av sin variant av hamburger. Det ser fristende ut, og når jeg leser kjapt gjennom oppskriften er jeg ikke i tvil om at det smaker godt. Søtpotet, karbonadedeig, jalapenos og cheddar, rødløk og tomat gir en god smakskombinasjon. Personlig er jeg ikke så glad i cottage-cheese, hadde nok heller gått for sweet-chilisaus, men det er meg. Godt ser det ut.
Selv hadde vi Toro betasuppe med grove runstykker til middag. Med en porsjon suppe og to rundtykker skulle det bli ca 475 kcal. Bare nevner det.
Der kunne jeg ha avsluttet dette innlegget. Muligens burde jeg og ha gjort det. Det å kommentere andres kosthold er en større krenkelse enn å lage bilder av enkelte profeter. Ja, hvis man ikke er dum nok til å promotere at en bruker kremfløte i maten i stedet for gresk yoghurt. Da er det selvsagt på sin plass å påpeke hvor mange unødvendige kalorier en stakkar stapper i seg.
Nå gir jeg i grunn blanke i hva folk spiser og ikke spiser. Jeg er litt lei av å ta hensyn til alle de forskjellige matpreferansene folk har når jeg ber gjester, og har vurdert å be enkelte ta med matpakke. Har du reelle sykdommer som cøliaki, diabetes eller nøtteallergi tar jeg selvsagt hensyn og lager mat alle kan spise. Det er alle de fikse ideene som i grunn er utfordringene. Spesielt de som bytter fikse ideer fortere enn jeg klarer å henge med. Den ene uka er det tomat de for alt i verden må ungå, den neste er det belgvekster eller kål.
En annen ting jeg ikke liker så veldig med alle de merkelige matpreferansene folk har, er at samtalene rundt bordet ofte endrer seg når de med de underligste matpreferanser entusiastisk promoterer sine fikse ideer. Plutselig er prat om luft i magen, flatulens og konsistens på avføring det folk snakker om mens de nyter et godt måltid.
Når Vibbedille starter innlegget sitr med å skrive Snart 3 år siden eg spiste brød sist, vet jeg ikke om jeg skal kondolere eller gratulere. Om jeg skal legge ansiktet i triste folderå tilby en trøsteklem fordi Vibbedille har gått og lengtet etter brød i tre år, eller om jeg skal banke henne på ryggen og si godt jobba fordi hun har klart å stå for noe hun har bestemt seg for over så lang tid.
Mulig det bare er en opplysning uten så mye følelser bak. Som at jeg kan opplyse om at jeg ikke har spist sviskegtøt, spekesild eller havregrøt på langt mer enn tre år. Mat jeg kan spise hvis jeg blir servert det, men som jeg ikke er så begeistret for smaken på.
Folk kan spise og ikke spise hva de vil for meg Hamburgeren til Vibbedille ser god ut. Jeg kunne fort laget meg en sånn porsjon. Nyt maten din Vibbedille. Nå skal jeg lage meg frokost. Ei brødskive med kaviar.
Hadde nok valgt hamburgere til Vibbedille. De så knallgode ut.
De så virkelig gode ut. Da de ble postet haddejeg for lengst spist betasuppa.
Jeg spiser det som jeg synes smaker godt jeg, om det har 2 eller 200 kalorier. Man kan skeie ut en gang eller to i uka, men nekte meg matvarer jeg har lyst på. Da går det utover hummøret.
Jeg tror på det å spise variert. Man skal kose seg med maten.
Mitt kosthold er veldig godt variert og du vet at eg kuttet gluten for snart 3 år siden, så mysteriet var ikkje større enn det 😉 Verken lengter etter, eller savner brød, konsekvensene er for ubehagelig til det
Så da gleder jeg meg på dine vegne og sier godt jobba.
Jeg hadde ikke giddet betasuppe, selv om jeg er Miss Ferdigmat 😀 Jeg stapper innpå det meste jeg har lyst på for tida, men det føles litt “uhemma”, så jeg tenker at jeg BØR ta litt tak snart. Ikke for bare kalorienes del, selv om man siger ut litt også, men også fordi jeg føler det ikke er SUNT å spise så mye sjokolade hver dag for kroppen, ikke bare for tykkelsen, men for at det påvirker andre deler av kroppen også. Jeg strever litt med motivasjonen om dagen, men jeg SKAL skjerpe inn lit snart… om litt..
Betasuppe er noe Yngste Sønn setter pris på. Sjokolade fyser jeg ikke på. Bare marsipan, men det har blitt alt for dyrt. Smågodt derimot. Der kan jeg fort gå på en smell.