Ryggen verker,  hver minste bevegelse får det til å gå smerteilninger fra et par tre steder der bak i korsryggen. Jeg er sliten men fornøyd. I dag har jeg vært flink.

Husker dere at jeg sa at valmuene blomstret i en litt bortgjemt del av hagen?  Det er den del av hagen jeg har døpt “Hagens rotete hjørne”. Det er der Gubben Grå samler alt rotet sitt som veden som forhåpentligvis skal kappes en gang, bark og flis som han har samlet sammen etter veden han en gang har kappet og som kan være kjekk å ha. Til hva er jeg usikker på. Kampesteiner fra plassen hvor det forhåpentligvis en gang skal bli et drivhus og forskjellige ødelagte og mindre ødelagte ting Gubben selvsagt mener helt sikkert kan brukes til ett eller annet fornuftig en eller annen gang.  Ja, og så gror det brennesle og melstokk godt blant alt rotet.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vel, i dag hadde jeg bestemt meg for å ta en skikkelig opprensl der mens Gamle Gubben Grå var på jobb. Får litt mer arbeidsro med slike sysler når ikke Gubbrn våker over meg med haukeblikk for å se at jeg ikke kaster en hodeløs hagegnom eller røsker opp ei verneverdig brennesle.

Bark og flis ble forflyttet til blomsterbedet med valmuene. Skjuler presenningen og sementhellene som var plassert der for forhåpentligvis å ta rotta på skvallerkålen en gang for alle. (Det er jo lov å håpe). Veden dom skal kappes ble stablet penere igjen, og de vedstranglene som lå halvveis gjemt blant brennesle og annet gras ble løftet opp på plass i haugen igjen. Presenninger ble brettet sammen ettersom de ble fri for ved og bark og forflyttet til boden. Hodeløse nisser og ødelagte klesklyper fant sin vei til søppeldunken. Det var bøy og tøy, hal og dra, og ikke minst en god del løft.  Skikkelig trening. Det eneste jeg lot ligge var en enorm kampestein og en del andre steiner dom var samlet i en balje. Den var for tung for meg, og jeg orket rett og slett ikke flytte en og en stein. Ikke var jeg sikker på hvor jeg skulle flytte de heller. Må tenke litt på det. Fornøyd over egen innsats fikk jeg mer energi og fortsatte arbeidet.

Nå sto terrassen for tur! De seks eurpallene som utgjør pallesofaen måtte stables opp igjen. Et  par bord og en putekasse full av blomsterpotte, jord og annet som er kjekt å ha måtte flyttes på. Det samme med stoler  plantehyller og store og små blomsterpotter med sommerblomster, tomatplanter og psprikaplanter. På ny var det haling og draing,  dytting og puffing. Løft, bøy, strekk, lemp. Enda mer trening. Da jeg tok siste runden bort til søppeldunken med blomsterpotter som har sett bedre dager og et par inntørkede malingspensler skrekk ryggen stygt.  Jeg plukket med meg noen pioner fra hagen til å ha på bordet på terrassen før jeg flata ut på sofaen. Da hadde jeg holdt på ute i tre timer.

Ryggen er vond, selv etter en hvil. Men smerter er ikke farlig har jeg lært. Det er bare vondt. Det går over. Fornøyd sitter jeg i gyngestolen på terrassen og beskuer dagens arbeid.