Hva smaker vel bedre på litt kjølige høstkvelder enn en fyldig og smaksrik suppe? Jeg, som gjerne kan bli litt stresset når jeg kokkelerer, føler at jeg har stålkontroll når det kommer til supper.

Suppen  jeg lagde i går var kanskje ikke så smaksrik som jeg hadde trodd den skulle bli. Sellerismaken jeg hadde forventet forsvant.  Men fyldig og mettende det ble den.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg begynte med å skrelle og dele et eple i båter. Eplet bakte jeg i ovnen til det ble mykt.

Sellerirot, gresskar og løk ble skrelt og delt i biter, og ble kokt myke i vann.

Så sto det at jeg skulle helle av mesteparten av vannet, men spare på det. Sånn i ettertid tror jeg at med mindre man har brukt veldig mye vann til å koke grønnsakene hadde jeg droppet dette punktet.
For når jeg siden bare skulle spe med så mye grønsakskraften du trengte for at suppa skulle gå fra pure til tykk, fyldig suppe, tror jeg jeg at jeg helte vekk en del av smaken og. Aner ikke, det er bare en teori.

Så moste jeg grønsakene med en stavmikser sammen med det bakte eplet.

Tok så i 100 g smør, en boks fløte og så mye grønnsaksvann at den får ønsket fylde.
I oppskriften sto det at jo tykkere, jo mer smaksrik. Det høres fornuftig ut, men jeg er usikker.

Smak til med salt og pepper.

Litt grønnkål og seranoskinke stekes i ovnen til det blir sprøtt.

Suppa serveres med seranoskinken, grønnkålchipsen og masse reven parmesanost.

God, og mettende, men litt tam i smaken. Skal jeg lage den en annen gang ville jeg brukt mer krydder, og muligens mindre gresskar. Yngste Sønn smakte ikke at det var selleri i suppa,

Oppskrifta er i følge Hytteliv 8/18 hvor jeg fant oppskriften laget av Gitte Witt.