God morgen kjære lesere!

I dag rundt klokka 7.30  kom min kjære ektemann ut fra soverommet og slang utav seg ideer til hva vi kunne bruke denne unike lørdagen til sammen 🤭❤️.

Tulla. Det er hos Monica de driver med slikt. Gamle Gubben Grå kom riktignok ut av soverommet ved de tider. Så langt har han kun sagt God morgen til hunden. Jeg har ikke hørt et eneste forslag på hva vi kan bruke denne unike lørdagen på.  Ikke føles lørdagen så unik heller. Den er en dag som alle andre. Vi to går her og stuller sammen. Da er det lett å ta hverandre som en del av inventaret. Gamle Gubben Grå har ikke hilst på sofaen eller stålampa heller.

Vi har overskudd på tid sammen. Litt uvant etter et hektisk liv der vi i mange år arbeidet turnus og skift. Ett år hadde vi kun en frilørdag sammen i løpet av hele året. Nå er vi sammen hele tiden.

Jeg regner med at dagen kommer til å bli brukt til litt husarbeid før vi tar en tur til byen og drikker kaffe-latte og handler litt.
Ikke frister det å dra på den helt store utflukten heller. Det regner ute, og det skal det gjøre til godt over midnatt. Varmegrader og regn blir hilst velkommen av meg. Forhåpentligvis blir det litt mer vårlig ute. Bildet over er fra i går morges. Var ikke mye vår-stemning da,

Det har faktisk vært utrolig deilig og få litt tid sammen med dette mennesket mitt 😁❤️ skriver Monica.
Jeg titter bort på Gamle Gubben Grå der han sitter i pysjen, og myser med trøtte øyne over dagens andre kaffekopp. Er det stygt å si at jeg synes det er utrolig deilig når jeg får en time eller tre som jeg tilbringer alene?
Ikke det at jeg ønsker han dit pepperen gror, eller på noen måte ønsker å bli kvitt han. Men jeg har innimellom behov for litt alenetid. I vinter har det vært lite av det.

Det føles som om vi har labba rundt her i Drømmehuset sammen i flere måneder i strekk, bare avbrutt av små turer på Coop og en kaffe-latte på senteret i ny og ne. Vi er blitt som et gammelt ektepar.

Ved nærmere ettertanke er det vel akkurat det vi er. Et gammelt ektepar som lever et rutinepreget liv.
Det skremmer meg.
Ikke at vi har vært et ektepar lenge. Det har liksom alltid vært planen at vi skulle bli gamle sammen, at dette ekteskapet skulle vare til Dovre faller.  Nei, det som er skremmende er at vi er i ferd med å bli kjedelige rutinemennesker.
At folk som ser oss tusle rundt fort tenker på oss som nettopp et gammelt ektepar. Der kommer det gamle ekteparet. Hun skal ha kaffe-latte, han cappuccino.  De kommer til å sette seg ved det bordet. 

I mange år var det luksus for meg å ha en dag uten avtaler hvor jeg bare kunne gå hjemme å pusle, helst sammen med mannen jeg elsker.
Nå har det jeg før opplevde som luksus blitt hverdagen.  En kafe-latte med Gamle Gubben Grå en lørdag skjedde aldri. Kanskje en dag i året. Vi hadde som tradisjon en slik kaffekopp på etter barnetoget på 17. mai. Ja etter at barna var blitt store og ferdige med korps og barnetog – og hvis begge hadde fri.

Kjenner at jeg har behov for å bryte det rutinemessige livet litt mer. Forhåpentligvis blir det mer av det nå som det snart blir vår. Jeg har ingen planer om å bli et gammelt og satt rutinemenneske ennå.