Selvgod sitter han der i stolen, Høvdingen.. Med klubba i de store nevene banker han i bordet og vedtak fattes.Representanten fra et annet parti kommer med sin kommentar til en sak utvalget skal diskutere. Høvdingen avbryter henne. Er ikke intresert i å høre. hennes synspunkt. Hun ber han være så snill å ikke avbryte og fortsetter sin kommentar. Han avbryter igjenn, ler og latterigjør.. Hun kommer ikke til orde. Blir sint – og ikke hørt. Han kan banke med klubba. Videre. Neste sak.
Hun er funksjonshemmet.. Trenger praktisk bistand kallt hjemmehjelp fra kommunen. Hun har vedtak på det. “Fordi du har den og den funksjonsnedsettelsen har du fått tildelt praktisk bistand to timer hver tredje uke.” Men plutselig kommer de hver 2. uke. 1 time. Hun får kjeft fordi hun ikke er hjemme. Men hun visste ikke at de kom, hvorfor skulle hun da være hjemme? Hun ventet dem først om en uke. “Jamen du forstår det at det er bedre for oss om vi kommer hver annen uke og bare er en time Men er du uenig kan du fylle ut en klage….” De kjenner henne godt. Hun leverer ingen klage. Hun er ikke så god til å skrive slike formelle viktige brev. Er ikke så god til å formulere seg. Sykdom og fysiske plager er nok. Hun har ikke overskudd til å ta opp kampen med byråkratiet dems.
Noen har gjort en feil. Noen andre har ikke fått riktig lønn. En mail blir sendt for å gjøre noen oppmerksom på feilen. Taushet. Intet svar. Ingen retting av feil. Ny mail. Mer taushet. Intet skjer. Usynliggjøring. Man er så lite verdt at de ikke en gang gidder å lese mailene dine.
Hersketeknikker gjør meg så vrang og brien og eitrende forb…