Listhaug hevder at flyktningungdom blir båret inn i landet vårt på gullstol, og siden hun er innvandringsminister vet hun antakelig hva hun snakker om. For hun kan ikke ha tatt feil? Det er ikke våre ungdommer hun snakker om? Ungdommer som bor hjemme til de er langt oppe i tjue-årene,som til nød klarer å rydde sitt eget rom og på en god dag kan mases nok på at de gidder å gå ut med søpla eller å ta ut av oppvaskmaskinen? Ungdommer som vi helt frivillig er ubetalte tjenere, privatsjåfører og utømmelige bankkonto for. Vi rydder etter dem, vasker klærne deres, kjører de hit og dit og åpner villig lommeboka enten det gjelder penger til kantina på skolen, den nye jakka de bare må ha, litt ekstra penger til en tur på byen en fredagskveld eller innskuddet på deres nye bolig.
Hva folk hjelper sine egne barn med,har jeg ikke noe med – men det å bruke ordet om gullstol for å beskrive ungdom og barn som reiser alene gjennom hele Europa gir meg litt flau smak i munnen….
“Det er ikke synd på dem, de har mobiltelefon” er neste uttalelse som jeg grunner litt over. Ja, de har i likhet med våre unge mobiltelefoner. Det må føles trygt for en mor eller en far som er igjen i Syria at de har mulighet til å ringe til barna sine og høre at de har det bra – eller å få et livstegn når poden har kommet seg over Middelhavet i live. Jeg vet hvor engstelig jeg er når mine håpefulle er ute på tur, hvor engstelig ville jeg ikke være hvis jeg visste at de var prisgitt menneskesmuglere .
Men i motsetning til våre unge, kan de nok ikke bare ta opp telefonen og ringe hjem etter hjelp når de møter på problemer. Det er ingen foreldre som kommer i egen båt eller sender taxi hvis gummibåten synker midtveis over Middelhavet.
Mens våre ungdommer flittig bruke mobilen til å ringe hjem slik at mamma eller pappa kan overføre litt penger når kontoen er tom, og fristelsene på ferie mange, forvntes det i mange tilfeller at flyktningungdommer som kommer hit raskt etter ankomst skal kunne sende penger tilbake til foreldrene i hjemlandet.
Flyktningproblemet er mangesidig og komplekst. Jeg har ikke alle svarene. Jeg har ikke alle løsningene. Jeg er ikke innvandringsminister. Men hadde jeg vært det hadde jeg ikke ønsket å bidra hverken til stigmatisering, fremmedfrykt eller fordommer slik Listhaug gjør.