Jeg tror det har fart en vekkelsesbølge over Hønebyen, for forrige helg var helligdagsfreden et stort tema her. Politiet fikk telefon på telefon fra illsinte innbyggere som fikk helligdagsfreden sin forstyrret av naboens plenklipping, hekke-saks, eller radio. Min første tanke var, hvem er disse menneskene som bruker søndagen, helligdagen, på åndelig lesing og meditasjon og som får helligdagen sin forstyrret av en plenklipper i det fjerne?
Jeg vet det, kirken i byen brant ned for noen år siden, og selv om byggingen av ny-kirken endelig har startet, så er kirketomta for tiden en anleggsplass, og antall kirkegjengere derfor litt vanskelig å telle. Jeg er ingen ivrig kirkegjenger. Stort sett dreier det seg om julaften, konfirmasjoner og en og annen barnedåp. Og på julaften pleier det å være stinn brakke, ja på konfirmasjoner og. Litt bedre plass på barnedåper, litt avhengig av antall dåpsbarn og hvor store familier dåpsbarna har. Men jeg har ikke følelsen av at religion og Gudstro står veldig sterkt i Ringeriksbefolkningen. Og for å få helligdagsfreden din ødelagt, er det vel en forutsetning at du ser på dagen som hellig og gir den et visst hellig innhold?
“Du skal holde hviledagen hellig” heter det i det tredje budet. Så da jeg var barn gikk jeg glad og fornøyd på Søndagsskolen på søndager.
Jeg husker at “de gamle” ikke likte at jeg drev med håndarbeid på hviledagen. Det forundret meg, fordi for meg var ikke håndarbeid, som strikking eller korssting brodering arbeid, men avkobling, en hobby som jeg slappet av med i like stor grad som når jeg koste meg med ei god bok.
Derimot hørte jeg aldri “de gamle” eller noen andre for den sak skyld så på multeturer eller endeløse skiturer som brudd på helligdagsfreden, selv om det for meg fortonet seg som alt annet en hvile.
Nå har jeg lest meg gjennom Mosebøkene, Esaias, Paulus brev til Hebreerne, og Johannes evangeliet har jeg kommet til at det Gud var opptatt av var at vi skulle hvile fra vårt arbeid på den syvende dagen. Så må det bli opp til den enkelte hva han regner som hvile. Om det er å sitte i solstolen å brodere, studere bibelsitater slik jeg har gjort i formiddag, sykle Trondheim Oslo, eller rusle rundt og stelle i hagen.
I 5.Mosebok, kapittel 5 vers 15 står det ramset opp at verken du eller din sønn, din datter, din tjenestepike, din okse, ditt asen eller noen av dine dyr eller diine gjester som er innenfor din port skal gjøre noe arbeid på hviledagen.
Men det står ikke noe om naboen. Det tolker jeg dit hen at det er ikke din oppgave å bry deg med hva naboen gjør.
Riktignok står det i 2.Mosebok kapittel 31 vers 15 at den som gjør noe arbeid på hviledagen vitterlig skal miste livet, men jeg ser ikke på det som en oppfordring til å hoppe over hekken og kald-kvele naboen med ledningen på hekke-saksa. Det finnes mange nok bibel-vers som handler om at du ikke skal ta liv.
Nei, pust med magen, folkens. Hold hviledagen hellig med å skape ro og fred i nabolaget. Ta hensyn til hverandre, og ha tålmodighet med hverandre. Nyt den flotte solskinnsdagen.
Min til tross for min intense bibel-lesing denne stille helligdagsmorgenen har jeg ikke funnet svar på et viktig spørsmål.
Hvorfor skal jeg gå på arbeid en hellig søndag, og i følge 2. mosebok, risikere å miste livet, bare fordi arbeidsgiver betaler meg lusne 40 kroner i helligdagstillegg?
Ha en god søndag.
