Jeg er så forkjølet, forpint og besværet,
og det er så synd og så trist.
Jeg er så syk som ingen har været,
siden jeg var syk sist.
Snørra renner, feberen herjer, og hostekulene tar nesten pusten fra meg. Det er helt klart dagen for å ligge under pelspleddet på sofaen og synes synd på meg selv.
Siden jeg ligger der under pleddet og har det forferdelig kan jeg jo hente frem flere triste tanker. Juleselskapet som ble mindre hyggelig enn planlagt fordi en av gjestene hadde tatt med seg sitt dårlige humør og kom med syrlige nålestikk til alt og alle. Gamle foreldre som trenger hjelp og følelsen av aldri å strekke til.
For en litt sliten 50 åring er det alltid nok av utilstrekkelighet å ta av.
Det ble noen tårer under teppet i dag.
Men 2017 skal bli et fantastisk år.
Når snørra og tårene er ferdig med å renne, batteriene er litt mer ladet og overskuddet har kommet tilbake så skal jeg reise meg fra sofaen og brette sammen pleddet og fortsette det aktive livet jeg elsker.