Sola skinte på snødekte graner og himmelen var vinterkald og blå. Jeg måttebare ut – og heldigvis var ikke Gamle Gubben Grå vanskelig å be. 

Vi kjørte ut til Ringerike Museum og parkerte. Ringerike Museum ligger på “Gamle Norderhov Prestegård” og er en staselig bygning. Man vet ikke helt hvor gammel gården, som en gang var den største i området, er. Men man vet at den har eksistert siden før 1500-tallet.  den staselige hovedbygningen, som i dag huser museet, er bygd på og om flere ganger. I den eldste delen, den såkalte “Svenskestua”, er tømmeret i veggene dendokronologisk datert til 1633 og 1634.. 
Svenskestua var sentral da Anna Colbjørnsdatter skal ha lurt svenskene i slaget på Norderhov, natten til 29. mars 1716. Hun var prestefrue og gift presten JonasRamus , som eide gården. Prestefruen skal ha underholdt og skjenket den svenske obersten Aksel Løven og styrken hans. Den svenske styrken besto av et sted mellom 500 og 1000 mann som var på vei til et bakhold på dansk-norske styrkene ved Gjellebekk skanse i Lier.  Anna skal ha fått i vei ei melding til de dansk-norske styrkene om svenskenes planer, og de sendt i sin tur i vei en motstyrke for å ta svenske i bakhold. Nordmennene overrumplet svenske om natten og nedkjempet hele styrken, selv om de var i mindretall. Slaget sto ved prestegården og man kan fortsatt se kulehullene i veggen på Svenskestua.  Husker fremdeles godt hvor spennende jeg synes denne historien var da jeg var ung, og den kriblende følelsen jeg følte første gangen jeg stakk fingrene inn i de kulehullene…

Jeg vet ikke om museet var åpent i dag. Tror ikke det er åpent på vinteren.  Og målet for turen vår var jo å være ute i det flotte vinterværet. 
Tanken vår var å gå fra kirken, bort til Frok gård og Skinnlåven, Her kan du få kjøpt det meste av skinn til hobbyvirksomhet og lignende.  Jeg har aldri vært der, men Gamle Gubben Grå som en gang drev og lagde kniver, har vært her flere ganger og kjøpt skinn til slirer til knivene. 
Videre retning Mo gård. Det var på Mo gård eventyrsamleren Jørgen Moe ble født i 1813, Du vet, “Asbjørnsen og Mo “som samlet de norske folkeeventyrene.  Husene står fremdeles som de gjorde i Jørgen Moes barndom.  Dukkestuen og tjernet som er beskrevet i Norges første barnebok, » I brønnen og i tjærnet», ligger der. I den 200 år gamle dukkestuen ligger fortsatt dukken «lille-Beate» og hviler. Riktignok er det kun en «navnesøster» av den ekte dukken som har havnet i Nederland hos en annen gren av familien, men den er like gammel som originalen.
Så var tanken å svinge nedover mot Helgelandsmoen og så gå gangveien fra Helgelandsmoen tilbake til Norderhov og bilen. 
På den måten ville vi fåen fin runde rundt Juveren og Lamyra naturreservat. Naturreservatene er vernet fordi det er et viktig våtområde for trekkfugler og sikkert også andre fugler.  Enkeltbekkasin hettemåke, fiskemåke, makrelltærne , laksand, kvinand og kattugler trives godt i naturreservatet  Og jeg vil en tur dit til våren for å se påfuglelivet.

Men turen ble ikke riktig så lang som planlagt.  Midt mellom Frok gård og Mo gård ville ikke Kjøteren gå lengre.  Han er en gammel hund, og når han setter seg på bakbeina og bare vil i motsatt retning av det vi har tenkt oss, vet vi det er på tide å snu.  Så da gikk turen ned igjen til Norderhov kirke og bilen. 
Det ble en 5 kilometers tur, og med all snusingen til Kjøteren og alle fotostoppene mine, var vi ute i nesten halvannen time. Det må vi værefornøyd med.  Innen vi kom til bilen hadde himmelen begynt å få et svakt rosa skjær og sola nærmet seg åskammen så det var kanskje like greit at turen ikke ble lengre.