To verdner….

Hun sto innenfor døra på det store kjøpesenteret. En liten vever skikkelse som ikke passet helt inn blant de mange julehandlende menneskene som hastet forbi. 

 Da hun så meg, lyste ansiktet hennes opp. Hun ga meg en rask klem, og så gikk vi til Jordbærpikene for å spise lunch.  I tre timer satt vi ved kaffebordet mens skravla gikk og latteren trillet.Samtalen spant om så mange temaer. Fra historier og nyheter fra arbeidsplassene våre, via familiene våre og til de store spørsmålene i livet. En koselig pause i en travel førjulstid. Mange kastet stjålne blikk bort på oss. Vi var nok et umake par der vi satt og snakket. To kvinner fra to verdner..

Hun i tyveårene. Kledd i tradisjonelle pakistanske klær og med hijab forskriftsmessig surret rundt hodet. Jeg i slutten av førti årene. Det man på fint kaller en ferm kvinne. (Noe som på godt norsk betyr at jeg er ganske så feit.)  Men det er det ytre. På mange måter er vi ganske like. 

 Like, stusser noen som  kjenner meg bedre og rister på hodet. En ung jente fra det patriarkale pakistanske miljøet hvor mye dreier seg om respekt for foreldrene. Respekt for familien og det å ikke bringe skam over familien. Jeg opposisjonspolitiker i hjemkomunen. Tillitsvalgt. Har ikkerespekt hverken for autoriteter eller patriarker. Står alltid på krava og sloss for det jeg tror på, går de veier jeg ønsker og lar meg ikke diktere av noen eller noen.

Men selv om mye er forskjellig er vi veldig like. Møter vi våre medmennesker med åpne hjerter og et åpent sinn finner man som regel ut at det er mer som er likt enn ulikt.  Mye jeg ikke forstår, men istedet for å  fordømme eller moralisere stiller jeg spørsmål. Møter mellom to kulturer kan gi mye lærdom hvis man bare tør å spørre.

 

 

 

 

Jul uten Datteren…

Det blir en rar jul i år. For første gang er ikke Datteren hjemme ipå julaften. Hun og Sambo har jo flyttet til Harstad, 140 mil vekk fra meg.
Det er som det skal at barna flytter ut, og den store, flotte jenta mi klarer seg sikkert bra der nord. Men jeg kommer til å savne henne rundt matbordet og pakkehaugen på julaften.

Jeg skal ikke klage. Vi har hatt henne på besøk en hel måned nå i November /Desember.  Det har vært utrolig kos. Med mange lange samtaler i sofakrioken eller rundt spisebordet, med skikkelig jenteshopping.

Skal jeg være ærlig vil jeg heller ha brsøk av henne en hel måned i ro og fred slik vi hadde enn at hun bare skulle komme noen hektiske juledager.

Men det kommer til å vandre noen tanker nordover på julaften…..det vil være en plass tom i stua.

Det bare ble sånn…..

Det er 4 dager igjen til julaften.  4 dager.. og jeg har tusen små og store ting som jeg må gjøre før klokkene ringer julen inn. Jeg har fortsatt igjenn noen gaver som må kjøpes.  Litt mat må vi vel også ha.  Blomster, lys og servietter må og være på plass skal det bli ordentlig julestemning. Og så klær… Tennåringsguttene vokser raskt for tiden. Minste mann har allerede vokst ut av konfirmasjonsdressen han fikk i vår, og eldste mann rager bredskuldret  over hodet mitt. Tenker penklærne hans også er i minste laget. Hva skal jeg ha på meg? Her i huset pynter vi oss til jul. Det er en fin tradisjon, men litt ekstra stress medfører det jo.

Kaker har jeg nesten ikke bakt i år. Litt bakte datteren sammen med tantene sine, og litt har eldste sønn kommet med fra baking på matfaglinja . Jeg har ikke den hele og fulle oversikten, det er muligens sju slag, men hvor mange eksemplarer er det av hver kake? Jeg burde få bakt litt mer…

Huset skal skinne fra loft og til kjeller når julen kommer. Slik var det når jeg vokste opp, og selv om jeg har senket kravene betydelig vil jeg at det skal være rent og ryddig og ikke minst julepynta i hele huset når høytiden starter. Noe som sikkert er hovedgrunnen til at jeg sjelden blir ferdig til jul før langt inni de små timer natt til ulaften.

Jeg tenker på alt jeg må huske på, alt jeg må ordne, alt jeg må rekke og skuldrene trekker seg opp mot ørene og stresset kommer sigende.  Rekker jeg alt?  Tenk om Gamle Gubben Grå og de to tenåringssønnene kunne hjelpe tilm, ta sin del uten at jeg må mase, kjefte og skrike. Tenk om de hadde syns det var like viktig som det jeg syns å få alt ferdig til jul…

Klokka er 04.00. I stua sitter Gamle Gubben Grå og leser en bok. Der har han sittet i hele natt, bare avbrutt av turer ut på trammen for å ta en røyk. Konemor blir ikke god hvis han lurer seg til å røyke inne, og i førjulstida er hu som ei furie og han vil ikke hisse henne opp unødig.  han kjenner han begynner å bli trøtt, men boka er så spennende. Sove kan han gjøre i morgen. Han har fri. Julestress er ikke noe for han.

Det koker og syder i kroppen. Jeg hyperventilerer og kjenner et rødglødende sinne brygge seg opp. Gamle Gubben Grå har sittet oppe og lest bok i hele natt. Nå kommer han til å sove i halve dag. Og vi som har så mye igjenn å gjøre før jul… Jeg kunne så sårt trenge litt hjelp. Er det bare min oppgave å skape jul i heimen?  Er det bare mitt ansvar å kjøpe gaver til ungene, til venner og familie?  Er det bare mitt ansvar å kjøpe mat, bake kaker å påse at alle har hele, rene og ikke for små klær?

Eder og galle flyr over  Gamle Gubben Grås hode.  Ansiktet hennes er lyserødt, øynene lyner og stemmen skrikende.  Han føler det rødglødende sinnet,  han vet hun vil ha svar. Svar på hvorfor han satt en natt i ro og fred og koste seg med en bok.   Han ser ned og stotrer frem: “Det bare ble sånn”.

Det bare ble sånn. var alt han hadde å si til sitt forsvar. Det bare ble sånn.

Men jeg kan ikke si “Det bare ble sånn” hvis det ikke ligger pakker under treet til  tenåringsguttene om fire dager. Jeg kan ikke si “Det bare ble sånn” når svigermor og svigerfar sitter ved bordet på julaften og jeg ikke har noen ribbe å servere. Jeg kan ikke si “Det bare ble sånn” når Svigermorm Gamle Gubben Grås mor, står i stuedøra og ser på hybelkaniner som hopper rundt på stuegulvet og speiler seg i skitne stuevinduer.

 

 

Kamerater

 

Ingen av kameratene til Trond har plass i styrer, sier Tromd. Men er ikke alle i arbeiderbevegelsen kamerater? Trond er vel en del av arbeiderbevegelsen selv om han er en dresskledd fyr som nok aldri har blitt møkkette på fingrene.

Kanskje Arbeiderpartiets største problem ikke er alle skandalene, men heller at det som skal være arbeidernes parti ledes av akademikere og andre med en borgelig livsstil?

Det dumpet et julekort ned i postkassa mi…

Da jeg hentet posten i dag lå det et julekort blandt regninger, reklame og aviser.  Siden vi “alle” er venner på Facebook og all korrespondanse går pr mail eller sms, er det få julekort som dumper ned i postkassa. Det er noe eget ved å få et håndskrevet kort i konvolutt i disse digitale tider.

Jeg kjente et stikk av dårlig samvittighet. Har ikke skrevet julebrev til svigers ennå. Fikk julekort fra dem her om dagen, så dette var nok ikke fra dem, men alikevell rørte det ved min dårlige samvittighet over alt jeg ikke har rukket å gjort til jul.   Jeg skal innrømme at jeg lettere irritert tenkte at det sikkert var fra søsteren min. Hun er så flink og rekker alt det jeg ikke rekker.  Hun har kjøpt alle julegavene, sikkert bakt de lovpålagte 7 slag og sikkert noen til (Ikke er de blitt misslykket heller, men helt perfekte) og nå har hun sikkert kunstferdig utformete fotokort som gir korte glimt av hva familien har bedrevet tiden med det siste året. (Slike kort som jeg så gjerne skulle ha laget, men ikke har fått tid til).

Konvolutten blir sprettet. Et bilde av to nissekledde personer klint i det ene hjørnet og pakker, rosemalte kister og juledekor er  dandert rundt. De to nissekledde er ikke mine to tantebarn. Det er ikke barn i det hele tatt, men tvert i mot min gode venninne og den nye mannen i hennes liv. Jeg smiler for meg selv. Få elsker julen mer enn min venninne.  Der med nisselue, påtegnete fregner og malte røde kinn smiler hun stolt og glad sammen med den kjekke nye kjeresten. Det er som jeg formelig hører latteren hennes.  Hun har sikkert storkost seg når de tok dette bildet. 

To voksne julenisser på et håndskrevet julekort var min juleglede i dag. Glad for det muntre bilet. Glad for å se venninnen så lykkelig. Dette julekortet skal jeg ta vare på lenge

Ja takk, begge deler.

Ja  takk Jeg vil gjerne ha flere pleiere, flere varme hender, inn i eldreomsorgen.

Jeg ønsker at våre eldre skal slippe å bruke bleie fordi det er mer tidsøkonomisk for omsorgtjenesten enn å ha nok hjelp til at de eldre kan bli fulgt på toalettet. Jeg ønsker at eldre som bor hjemme og får tilsyn skal føle det som en reell trygghet. At tilbudet gir dem den omsorgen de trenger, og ikke at  hjemesykepleien bare stikker innom for å sjekke om de fortsatt lever.  Jeg ønsker at de ansatte i helse og omsorgtjenesten skal ha slike arbeidsforhold at de selv føler at de gjør en god jobb av høy kvalitet og slipper å gå hjem fra jobb med dårlig samvittighet for alt de ikke rakk.  Jeg ønsker meg en helse og omsorgtjeneste hvor brukerne, passientene, står i føokus og ikke kun ha fokus på å få utført tjenestene rimligst mulig.

Ja tokk, Jeg vil gjerne ha skoler og barnehager med stor grad av voksentetthet.

Jeg ønsker meg en barnehage hvor man har personale med kompetanse til å aktivisere lille Preben som er høyt og lavt og alle steder på engang slik at han får utfordringer å bryne seg på, et sunnt utløp for all sin energi. Samtidig som engstelige, litt redde Sofie får den trygghet og så mange voksne rundt seg at hun blir trygg nok til å tørre å slippe seg it i leken med de andre barna. Noen til å se Julius, som har en dårlig dag og helst bare ønsker å sitte på fanget å bli lest for. Jeg ønsker meg en skole hvor hver enkelt elev blir sett og får undervisning på sitt nivå. En skole som har tid til å få alle med, samtidig som de flinkeste får utfordringer nok til at de sterkeste elevene har noe å strekke seg mot.

Ja takk. Jeg vil ta vare på kommunens eiendommer. Vedlikeholde skoler, sykehjem og andre kommunale byggninger slik at de ikke forfaller.

Jeg tror på jevnt vedlikehold i stedet for store skippertak eller totalrehabilitering og nybygg som eneste løsning. Ja takk, Jeg vil gjerne ha asfalt på veiene og sykkelstier uten store hull.

Men dette har vi ikke råd til sier Sentrumskammeratene. Da kommer vi oss ikke ut av Robæk i 2015. Vi må la de gamle ha det litt utryggt nå, lLa de barna som sliter mest på skolen slite noen år til  Ha barnehager med så lav bemanning at vi nesten men bare nesten bryter loven. Vi får tåle at skoler sykehjem og veier forfaller.

Når vi bare kommer ut av Robæk, når de som bor på sykehjemmene i dag er døde, når hjemmesykepleien har vært innom for siste gang fordi fru Gustavsen allerede har sovnet inn i godstolen med full bleie. Når Preben, Sofie og Julius ikke lengre er i barnehagen og når de elevene som sliter på skolen i dag for lengst har droppet ut av skolen. Ja, da, da skal alt bli bra.

Da skal vi bygge gangbroer over elva, En ny stor skole på sydsiden av byen som blir så fin og flott at ingen har sett dens like. Da skal vi bygge et nytt sykehjem og legge ned alt som er slitt og gammelt nå. Ikke grunn til å ta vare på det.  Da skal Ringerike bli et godt sted å være.

Helt til lånefesten og fornyingsiveren til Sentrumskammeratene på ny sender oss inn på Robæk lista på ny.

Vi i Solidaritetslista vil heller ha trygge og gode skoler nå. Ha gode tjenester til de som trenger tilbud fra den kommunale Helse og omsorgstjenesten nå- Og samtidig ha råd til å ta vare på de byggningene og veiene som kommunen har ansvar for. Dette kunne vi klare å gjennomføre, men vi ville da ikke komme ut av Robæk så raskt.

Ved å flytte fokuset fra penger til mennesker ville Ringerike bli et bedre sted å være allerede i dag.

 

Mase, mase mase mase, mase mase mase… nei vi har ke tid…

Den herlige førjulstid,…..

…og jeg er  i gang igjen! Mase på Gamle Gubben Grå. Mase på tenåringsgutter og mase på Datteren som for tiden er på besøk fra kalde nord.

Skuldrene er oppe under ørene og kjeften går. Skjønner at jeg jager julekosen på dør med gnålet mitt, men klarer ikke la vær.

For jeg vil skape den perfekte jul. Masse hjemmebakte kaker. Rent og pent over alt. Pynte alle rom i juleskrud ned til minste detalj. Det meste selvsagt hjemmelagd. Koselige sysler for meg.  Men har vel kanskje litt for store ambisjoner. Prøve å puste med magen, senke skuldrene og kravene til meg selv og nyte førjulstiden.

Drittpakker og andre pakker

Midt i den søte førjulstria hvor vi alle er optatt av gavekjøp og pene innpakkninger har avisredaksjoner og andre media fått sin julepakke på forhånd.  En ordentlig gavepakke har de fått midt i hendene, en politisk drittpakke med alle de ingredienser en redaksjon bare kan drømme om å gasse seg i.. Som samfunnsrefser og skrivefør hever jeg meg selvsagt på som alle andre.

For 8 år siden innledet en mannlig politiker et forhold til ei da 17 år gammel jente. Ei jente som var 20 år yngre enn henne. Forholdet varte noen år, men er over for en del år siden. Det er de kalde fakta i saken..  Politikeren var dum, handlet idiotisk, og hadde nok av tid til å tenke seg om og avbryte forholdet.  Etter at forholdet var avsluttet hadde han nok av tid til å si fra på Facebook, til ledelsen i partiet og til hvem han ville.  Men han tiet. Han sto ikke frem før han ble inkallt til partisekretæren og ble konfrontert med at saken nå var kjent. Han sto ikke frem før det ikke var nødvendig å stå frem. Saken var allerede kjent.

Den unge jenta, som vel har rukket å bli voksen i løpet av de 8 årene i og med at hun gså sto på denne nominasjonslista til Troms Ap kunne og ha sagt fra tidligere. Men hun valgte å si fra rett før det viktige nominasjonsmøtet. Ikke rart at det spekkuleres i om denne taktikken var en del av et politisk spill. Men hun har trukket seg fra nominasjonsprosessen og vinner ingen ting på at denne saken har blitt grafsestoff for media og slike som meg. Jeg tror belastningen hennes på kort sikt er langt større en en eventuell senere gevinst.

Hun sa fra til venninnen som mente at på grunn av alvorligheten i forholdet ikke kunne gjøre annet enn å varsle toppledelsen i partiet. At hun samtidig er samboer med den andre toppkandidat konkurenten var overhode ikke i hennes tanker. Her begynner det å skurre for meg. For det er jo ikke skjedd noe straffbart. En 37 åring og en 17 åring er umoralsk. En voksen mann i en posisjon har utnyttet den ovenfor en ung jente. Makt og maktmissbruk og dårlig moral og dårlig dømmekraft. Men i følge norak lov ingen lovbrudd i juridisk forstand. Forholdet var avsluttet for mange år siden. Kunne hun ikke ha ventet med varslingen til over nominasjonsmøtet?

Han andre kandidaten, samboeren med varsleren, kan være totalt uskyldig i at denne drittpakken ble kjent akkurat nå. Dårlig timing også for han, fordi han får misstanken mot seg om at han er med på dette for å fremme sin egen sak. Dette kan og skade hans politiske karriere både nå og på sikt.

Så hvem har noe og tjene på at denne drittpakken nå er sluppet løs, ?  Det finnes vel flere folk på denne nominasjonslista som hopper en plass oppover eller to??

 

Tilfredshet..

Jeg har det godt. En snill mann, ikke feilfri men hvem er vel det? Tre kjekke unger som jeg er utrolig stolt av og kjempe glad i. Et for meg flott hus. Interesant jobb og gode kollegaer. Jeg har all grunn til å være tilfreds. For tiden lever jeg det livet jeg ønsker å leve, og det er godt å være meg. Ikke fantastisk, men godt. Så hvorfor er jeg ikke tilfreds?

Hele tiden sliten. Syns det er så mye jeg ikke rekker. Skulle ha lest de sakspapirene bedre, skulle ha vasket hele huset, tak vegger og ikke minst innerst i roreskapet i den innerste kjellerboden før det blir jul. Skulle funnet på morsomme aktiviteter med tenåringsungene. Hatt enda mer skravletid med datteren når hun er hjemme. Gått lange turer med hunden og besøkt og hjulpet mine foreldre som ikke er så unge lenger. Skulle laget kunstferdig julepynt, trukket om de to stolene i kjelleren, få pusset opp do. vasket, ryddet og fyllt kakeboksene. Faglig oppdatering og helst et par videreutdanninger burde jeg og finne plass til og vennene mine.. Burde ha arrangert en fest snart. Juleverksted med familie og venner osv  

Men ingen kan rekke alt. Jeg gjør mine prioriteringer og ønsker å være tilfreds med det jeg klarer å få utretta og ikke så fokuset på alt jeg burde..

Hva gikk bra i dag?

Vi er så flinke til å fokusere på alt vi ikke får til og alt som gikk feil i livet vårt og i hverdagen.

Men la oss heller fokusere på hva som gikk bra.  I dag hadde jeg en virkelig fin og lang tur men dunden, og til tross for at det er glatt, jeg gikk i ulendt terreng og er en uhelbredelig snublefot holdt jeg meg på beina.

Hva gikk bra for deg i dag?